Drangedals Naturressurser

En forfatter har uttalt følgende om menneskers deltakelse i den politiske debatt.
«Ved hjelp av yngre menneskers ressurser av arbeidskraft, kan gamle menneskers livserfaring og forståelse komme til sin rett til fellesskapets beste. Hvor denne mulighet er avskåret, er visdommen dømt til å visne».

Skogen i bygda, med over 800.000 mål, har vært en viktig naturressurs, er det, og vil sannsynlig bli det i framtida. Men bygda vår er også velsignet med et vassdrag, som har greiner ut til de fleste grender. Dette gjør at bygda vår blir mer levende og trivelig å bo i.
Den naturressurs som vassdraget er, ble avgjørende for skogbrukets positive utvikling på 1800 tallet og framover.

I 1855 ble Kragerø Trelasthandlerforening stiftet med lover som inneholdt en bestemmelse at en skogeier ikke kunne være medlem.
Det ble satt i gang arbeid med utbygging av vassdraget med dammer og utbedring av elveløp med skjermer og sprengninger.  Hele dette fløtningsvassdraget ble nevnt på som det beste en kjente til på den tida.

Det var uenighet om lovene mellom skogeierne og trelasthandlerne. Dette førte til at det i 1868 ble nye lover som fikk kongelig approbasjon, og er de som har vært virksomme opp til 1972, og navnet ble Kragerø Vassdrag Felles Fløtningsforening.
Tokevannet var sentralt for samling av tømmer fra Tørneselva, Solbergelva og Storelva ved Heldøla.
Fløytinga fra Stemmen og Solbergelva til Merkebekk var et fellesoppdrag for Prestegården-Fineid og Solberg. Det går mange historier fra det fellesskapet.

I 1868 ble det ansatt fløtningsinspektør med teknisk utdannelse. Han fikk flere oppdrag og det er spesielt ett som er nevnt. «Tilsyn ved flødningen iværksettes, ligsom flødningsarbeidet ikke lenger blev Forrett for enkelte eiendomsbesiddere».
Det kom et sterkt ønske i 1895 fra Fosseigerne og Tresliperiene ved Vadfoss og Kammerfoss Bruk, om en jevnere vannføring hele året. Planen var å bygge en reguleringsdam for Tokevann ved Dalsfoss. Planen førte til mange anker. Tilslutt ga Fløtningsforeningen sin tilslutning og dammen sto ferdig i 1904 med en reguleringshøyde på 4,60 m. Straks etter ble Dalsfoss Kraftstasjon bygd for Norsk Elektrokjemisk AS. Dette førte til at det måtte bygges tømmerrenner forbi 4 fosser i Kragerøvassdraget. Tømmerstokken fra vår kommune har nok betalt ekstra for den utbyggingen.

I historieboka fra Kragerø by kan en lese kommentarene til hele saken:
«Oppdemmingen stødte natuligvis paa Modstand fra flere Hold. Det mer eller mindre berettigede i disse Anker og Besværinger hører ikke herhen at uttale sig om. Saa langt er alle Interesserende nu enige at det mest rationelle og for Oplandet som leverandør ikke mindre enn for Byens Trelasthandlere mest indbringend,e er en hurtig og sikker fremdrift av tømmeret».
Det er historisk viktig å legge merke til at kraftproduksjonen ikke er nevnt i denne kommentaren. 1972 ble det siste året for tømmerfløyting i vassdraget. Kanskje tømmerfløteren og tømmerhoggeren bør komme på felles sokkel på Bygdetunet. Dette var noen små drypp fra historien for over hundre år siden.

Det nytter ikke å gråte over spilt melk, men det nytter kanskje å tenke over at vannet fra våre 3 store elver har i 39 år rent ubrukt ut i Tokevann etter at fløtningen tok slutt. Der har det virket som påfyll til reguleringshøyden på 4,60 m i Tokevann, som er hovedpulsåren for kraftproduksjon og industriutbygningen i Kragerø. Suvdøla som ble bygd i 1960 bidrar i dag positivt i kommunebudsjettet. Siden da har den tekniske utvikling på området gjort det mulig med mindre vann og fallhøyde for en økonomisk forsvarlig utbygging. Det er vel naturressurser nok til to kraftstasjoner til. Det er mangel på E-kraft produsert på miljøvennlig måte.

Historien har vist oss at vi trenger ressurspersoner for å utnytte våre naturressurser. Det er politikernes ansvar å tilrettelegge for dette!! La det kommunale politiske arbeid bli noe mer enn fordelingspolitikk.

Det er kommunevalg 12. september. Politikerne sier ofte at de vil ta hele kommunen i bruk. La oss velgere få oppleve at de klarer å ta bygdas naturressurser i bruk!
Det kan bli viktig at fastlandsressursene er klare til bruk når olja tar slutt.
En hilsen til politikerne som er født etter 1972: Helene Løvåsen fra Trysil har skrevet dette verset

Vi minnes et hem- om lite-
et rede- en ring om et hele-
med lykke og glede, men også et
levnet i trengsel og nød-
Om bygda var stor med milevis
av skoger- og jord nok for tusenvis
grev og ploger. Det kunne bli smått  for det daglige brød
   
 Olav Henneseid