Litt undring rundt argumentene for kunstgrasbane i Drangedal

Debatten rundt kunstgrasbane eller ei engasjerer mange. Før debatten begynte må jeg innrømme at jeg visste svært lite om slike baner, men det store engasjementet gjorde meg nysgjerrig. Jeg har derfor prøvd å oppdatere meg litt på området.
Jeg leser i forrige utgave av Drangedalsposten at ved byggingen av en gjennomsnitts kunstgrasbane vil finansiering fra kommunen utgjøre ca 1, 5 millioner kroner. (kilde Norges fotballforbund NFF).
AP lover at nå blir det kunstgrasbane her i Drangedal, og Karianne sier i et intervju at 1,5 millioner ikke er komplisert å skaffe. I samme intervju argumenterer AP`s ordførerkandidat med at kunstgrasbane vil  frigjøre plass i idrettshallen til andre aktiviteter på vinteren.
Roger Eilertsen i NFF utaler til Drangedalsposten at kostnadsbilde avhenger av grunnforholdene og hvor Drangedal IL kommer til å legge banen.  …- og så; « Det er ikke tatt med legging av undervarme».
Det er nå min undring begynner…. 
I en artikkel publisert på www.sportsanlyse.no skriver Øystein Slemdal i Syntec AS ”
«Kunstgressanleggene er i utgangspunktet en forlenget sesongbane fra mars til november.»
Avgjørende med undervarme
Dagens kunstgressbaner er normalt ikke en helårsbane uten undervarme, men en forlenget sesongbane. Altså den banen man tar utgangspunkt i å bygge her i Drangedal vil ikke frigi plass til andre aktiviteter i idrettshallen i desember, januar og februar….. Da er vel et av hovedargumentene til kunstgrasbaneforkjemperne borte?
« Hvis en derimot velger å forsøke å holde banen oppe hele vinteren i den kaldeste årstiden, må kommunene være oppmerksom på at det kreves mye vedlikehold for å holde banen spillklar sier Slemdal.
Baner med undervarme er en meget god løsning vinterstid. Banen fremstår som myk og fin og med tilnærmet samme spillemessige kvaliteter som på sommeren. Det man likevel må være oppmerksom på, er at undervarme er kostnadskrevende både i drift og investering, og det kreves mekanisk fjerning av snø i tillegg, da undervarmesystemet ikke er et snøsmelteanlegg, forklarer Slemdal.
– Snøen fjernes med en traktor med plendekk og lavt marktrykk. Maks totalvekt bør ikke overstige 2,5 tonn. Ved snømengder over fem centimeter må det benyttes en snøfres med påmonterte hjul slik at det blir en avstand på en til tre centimeter ned til gresset. De siste centimeterne fjernes med et spesialskjær med gummiskinne mot kunstgresset slik at ikke skjæret går ned i dekket. Det er viktig for å unngå at kunstgresset skades, sier Øystein Slemdal i Syntec AS.
 I tillegg til brøyting er det viktig at det ukentlig må fjernes søppel, tyggegummi og annet avfall som kan skade dekket.  Det forsvinner mye gummikuler når det måkes snø av kunstgressbanene. Dette bør etterfylles hver vår slik at banen holder seg optimal gjennom hele sesongen. Dessverre er det mange kommuner som ikke tar den investeringen, og det gjør at gresset legger seg, og banen slites unødvendig mye. I tillegg så bør banene dyprenses en gang i året med en spesialmaskin som tar opp kulene og fjerner annet smuss i gresset, sier Slemdal.
En kunstgressbane blir utsatt for ekstreme belastninger selv med helt ordinær bruk. Et nødvendig sommervedlikehold av et kunstgressanlegg bør ikke koste mer en 40.000 – 60.000 kroner, og det kan øke levetiden for gresset med mange år. Levetiden for en kunstgressbane er normalt mellom 8–12 år.”
Slik jeg ser det bør en evt kunstgrasbane ha undervarme. Men da tror jeg den kommunale andelen blir mye høyere enn 1,5 millioner kroner selv om undervarme vil utløse mer i spillemidler.  Og jeg undrer meg også på om Drangedal IL har råd til å drifte et slikt anlegg?
Nei, i denne saken må jeg si meg enig med Jostein Harm og Høyre : Jeg ønsker en skikkelig oversikt over kostnads- og budsjettsituasjonen før jeg tar endelig stilling til en kunstgrasbane eller ikke.

 Mvh Mette Tufte