Tips oss: Send e-post  |  Telefon: 35 99 69 90

Meningsmåling

Vår meningsmåling er ikke aktiv for tiden


  • 1100%
     
  • Antall stemmer: 4894

Været

Drangedalsposten

Drangedalsveien 3301
3750 Drangedal

Tlf: 35 99 69 90

post@drangedalsposten.no

Rubrikkannonser= 1 innrykk 210,- 2 innrykk 260,- .....5 innrykk 400,- + mva
Annonsepris per spalte-mm: 9,- (annonseside). Eks mva
 

Facebook

Klikk for å besøke vår Facebook gruppe:

Facebook

(Dette er en såkalt "Gruppe", og ikke en "Side". Derfor vanskelig med Liker boks som mange bruker.)

Nytt

Print Tips en venn
Av Drangedals Posten 26.05.2009 kl. 09:01

    Blodsotta: Et tragisk 150-årsminne

    I disse dager, da de fleste av oss går og frykter at svineinfluensaen skal bryte ut, kan vi minne om at Drangedal for nøyaktig 150 år siden ble rammet av noe mye verre - den skrekkelige blodsotta, der mange drangedøler mistet livet.
    Sjansene for å få en ny katastrofe som i 1859 er vel minimale, siden legevitenskapen i dag er kommet så mye lenger, og folk flest tar sine forholdsregler. Våren 1859 var kjølig, så folk i Drangedal og distriktet rundt hungret etter sol og varme. Men i juni fikk de en tropetemperatur og en vedvarende tørke som savnet sidestykke på disse kanter. Det ble en katastrofal mangel på vann og tørken førte også til store skogbranner. Den livsviktige avlinga visnet bort, og det lille som kom opp av den brunsvidde jorda ble stort sett stående uhøstet, for folk lå hjelpeløst bundet til sine sykesenger med en ondartet dysenteri, kalt blodsotta, eller som de den gang sa blodgangssykdommen. Første offer Med den engelske fregatten ”Prince of Wales” fra Calkutta i India kom den 24-årige matrosen Markus Gjerde, bosatt i Sannidal, men opprinnelig fra Eikenes i Drangedal, denne vinteren til Liverpool i England. Markus ble lagt inn på et sykehus i Liverpool i fem uker med en ondartet dysenteri. Sykdommen artet seg som en akutt tykktarmkatarr med slimete, blodblandte uttømmelser – ofte hver annen til tredje time. Magesmerter og feber forsterket plagene. Dysenterien til Markus var blitt kronisk og det var bare en utgang på denne – døden. Markus var klar over dette, men han ville så gjerne treffe igjen sin far og sine søsken før det var for seint. For sine siste slanter fikk han plass på dampbåten Nedenæs som skulle til Norge, der han ble plassert på dekket en rå og kjølig april måned i et barskt farvann. Denne tøffe overfarten tok nok de siste kreftene fra den dødssyke matrosen. Som et menneskelig skjelett overtrukket med gulhvit hud ble Markus Gjerde rodd i land i Kragerø den 20. april. Her tilbrakte han først noen dager hos en losjivert før broren Klas i Sannidal hentet ham hjem til Gjerde gård den 26. april. Smitten brer seg Markus Gjerdes ønske om å treffe familien var innfridd. Og mange var innom for å hilse på den hjemvendte og syke sjømannen. Den 16. mai 1859 døde Markus Gjerde. Blodsotta, som de neste ukene og månedene skulle ta livet av mange mennesker i distriktet, hadde krevd sitt første offer. I begravelsen den 23. mai var mange mennesker fra Sannidal og Drangedal samlet. Her fortsatte smitten sin snikende utbredelse. Broren Steinar Gundersen brakte sykdommen hjem til Eikenes. Steinar var også den første som ble syk av blodsotta i Drangedal. Men ennå var våren kjølig og kald, noe som sinket sykdomsutviklingen. Først da den sterke tropevarmen inntraff i midten av juni, slo sotta for alvor til. I varmen spredde smitten bredde seg raskt på øyene i nærheten, og på Grønøya, der gamleklokkerens sønn, Jens Jørgen Knudsen og kona Else Cathrine bodde med deres ni barn, herjet sykdommen grovt. Først døde 40 årige Else Cathrine, så ble Jens Jørgen syk og døde kort tid etter. De ni barna ble da splittet og tatt hånd om av familie. Men noen av den var også blitt syke. En gutt på 16 år og broren på ½ år døde samme dag uka etter i sine nye familier. Begravelsesprosesjonene for de to brødrene møttes ved Drangedal kirke. Dr. Homann Dr. Christian H. Homann ved Kragerø legedistrikt ledet sykdomsbekjempelsen. Men det var stor mangel på helsepersonell og medisiner. Sindige og opplyste bønder og borgere ble derfor ansatt i ulønnede verv som tilsynsmenn og legens hjelpere i tildelte kretser. Som medisiner brukte folk brennevin, og dette hjalp tilsynelatende noe. Dødstallene i juni var bare ett i Drangedal, Else Cathrine Grønøen, i juli døde 66 mennesker i Drangedal av sotta og i august 73. Først i september var sykdommen på retur, men 20 personer døde denne måneden også. I oktober døde 4, den siste den 28. Dette er tall fra kirkebøkene. Ellers nevnes det ofte at 200 mennesker døde i Drangedal, men da må andre folk som oppholdt seg her i bygda og døde her ha blitt regnet med. Til sammen 600 døde når en regner med distriktene rundt. Dr. Homann kunne slå fast at dysenterien skyldtes et bestemt smittestoff, og han prøvde å få folk til å ta forholdsregler så smittespredning kunne unngås. Men ettersom reinsligheten hos folk flest, som vasking og utlufting, ikke var den beste, ble doktorens arbeid meget vanskelig. Mange mennesker hadde dessuten den oppfatningen at blodsottas svære plager, den grusomme tørken og de voldsomme skogbrannene var straff fra Gud. Vinteren 1858 hadde de sett Donates komet på himmelen. Himmellegemmer ble gjerne sett på som ulykkesvarslere. Kometen var formet som en sopelime - et ris – altså selve straffesymbolet. Og Guds straffedom var det naturligvis nyttesløst å kjempe i mot. Alt virket derfor håpløst. Men da høsten og kulda kom tilbake, snudde sykdomsbildet, heldigvis.