Tips oss: Send e-post  |  Telefon: 35 99 69 90

Meningsmåling

Vår meningsmåling er ikke aktiv for tiden


  • 1100%
     
  • Antall stemmer: 852

Været

Drangedalsposten

Strandgt. 11
3750 Drangedal

Tlf: 35 99 69 90
Faks: 35 99 69 91
post@drangedalsposten.no

OM OSS

Facebook

Klikk for å besøke vår Facebook gruppe:

Facebook

(Dette er en såkalt "Gruppe", og ikke en "Side". Derfor vanskelig med Liker boks som mange bruker.)

Nytt

Print Tips en venn
Av Drangedals Posten 11.08.2009 kl. 08:00

    Fin og innholdsrik jubileumsbok om Tørdal kirke

    Tørdal kirke fikk sin jubileumsbok til 200 års jubileet - Tørdal sokn og Tørdal kjørke. Den er på størrelse med jubileumsboka til Drangedal kjørke, som kom ut i 2000. Tørdalsboka er imidlertid på 138 sider, og derved noe mer innholdsrik enn den andre, som var på 80 sider.
    Forfatteren, sokneprest Arne Lauvhjell har også tatt med historien om Tørdal kjørkesogn. For “Dette er ei bok, ikkje bare om kjørkebygningen, men også om kjørkesognet og kristenlivet, sett frå kjørka” skriver Lauvhjell. Så boka er blitt fyldig og interessant, med en blanding av kirkestoff og lokalhistorie. Det finns en del stoff fra tidligere om kirkene i Drangedal, og Lauvhjell har hentet litt her og litt der til boka, i tillegg til saker han selv har skrevet om. Han nevner boka til prost Lande: “Kyrkje og kristenliv i Drangedal soknekall”, og et minneskrift til 150 års jubileet fra 1959. Noen artikler fra Drangedal Historielags bøker av Dag Straume, Olav J. Grave, Magne Vrålstad og Jørgen Løyte er tatt med eller brukt som kilder. Språket i boka er ei form som ligger opp til den “Drangedals-nynorsken som er vanlig i lokalhistoriske skrifter her”, skriver Lauvhjell. I Tørdal skal det ha vært flere kirker så tidlig som fra det 11. hundreåret. De første var private, kalt høgende-kirker, som Tradum kirke på Omnes, Munkekjørka på Vrålstad, kirka på Fiskvann og kirka på Tutlamoen. Hvor lenge det har stått kirke på Bø vites ikke. I år 1400 nevner biskop “”Biar Kirka I Tyredal a Telemork”. Og en hammel kirkeklokke er fra før 1350. Denne kirka sto trolig fram til 1748 og må ha vært en stavkirke. Besværlige Reyser Det er drøye 2 mils vei fra prestegården til Tørdal kirke, og i gamle dager kunne prestens reiser til gudstjenestene være strevsomme, spsielt vinterstid. Alle prestene, unntatt Top, klaget derfor over “Reysenes Besværlighed”. Top kom seg alltid fram, selv om han nok iblant ble noen timer forsinket. Men folk visste at han kom, for om nødvendig fikk han folk til å bære seg på ryggen, så de ventet tålmodig på ham. Tabor kirke Men de private kirkeeierne var ikke alltid flinke til å vedlikeholde kirkene sine, så i 1740- årene var de nødt til å rive den gamle stavkirken på Bø og bygge ny kirke. Etter mye salg var kirka kommet tilbake til Bøgårdene. Og da kirka ikke holdt mål, hadde kirkeeier Klas J. Bø ansvaret for å bygge ny. Denne nye ble innviet av biskop Dorph og kalt Tabor kirke. Det er lite en vet om den kirken, men byggingen må ha vært et hastverksarbeid for denne “kjørke blei ikkje langt liv laga” heter det. en var i tillegg så lita at sokneprest Schytte skriver at :”Tabor Kirke kan ikke rømme Tørredals samlede Menighed”. Kirka forfalt og i årene 1806-1808 ble den oppført på nytt. Kirkebyggeren het Kittil Honsen Bø. Kirken ble innviet av Biskop Beck i nærvær av prost Blom fra Gjerpen og sekneprestene fra Holla og Kragerø. Soknepresten i Drangedal, Schytte var syk, så vikaren Hans Gyllenpalm var med på innvielsen. Den nye er i tre i korsform, lys og tekkelig samt har prekestolen over alteret. Ny prekestol i empirestil ble laga i 1883 av Steinar Knutsen Vrålstad. Prost Lande pekte på kirken er blitt kalt Tabor. Men det er ikke helt riktig. Det var gamlekirka fra 1740-tallet som bar det navnet. Først i nyere tid finner en Tabor-navnet knyttet til den nye. Her foreligger en navneforveksling. Men anvnet er bra nok, mente Lande. I 1737 ble det skilt ut et lite skogstykke og tillagt kirken til kirkens vedlikehold. I andre halvdel av 1800 tallet ble alle private kirker, mellom disse Tørdal kikre, overdratt til kommunene. Derved var kirken kommet tilbake til menigheten, etter nærmere 150 år i privateie.