EN AV ÅTTE: Einar Henneseid (t.v.) er en av åtte melkeprodusenter i Drangedal. Her sammen med Pål Henne fra sektor for landbruk, teknikk og kultur i Drangedal kommune.

Storproduksjon

Einar Henneseid innser at det er produksjon i stor skala som må til, dersom man skal møte framtida som bonde. Han synes det er uforståelig at prisene for melk og andre landbruksprodukter skal henge så langt etter prisutviklingen på andre produkter, men understreker at han ikke bare ser negativt på utviklingen i landbruket.
–Vi er blitt færre bønder i Drangedal, men det er positivt at vi produserer like mye melk som før. Jeg teller ikke timer og liker å jobbe med dyr. Det er derfor jeg har dette yrket, smiler Henneseid.

Tror på oppsving

Antall gårdsbruk i drift i Telemark har gått ned med 35 prosent de siste ti åra, viser tall fra Statens landbruksforvaltning. Tallet på jordbruksbedrifter med melkeproduksjon er nesten halvert i Norge på ti år, ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå.
Fra 1999 til 2008 gikk antall gårdsbruk i Norge ned fra 70 000 til 49 000. Nedgangen tilsvarer en gjennomsnittlig årlig nedgang på 3,4 prosent, eller nesten sju gårdsbruk per dag. Men det er store variasjoner innenfor perioden. Etter 2003 har nedgangen avtatt, og fra 2007 til 2008 var den nede på 2,2 prosent.
Jordbrukskonsulent Pål Henne i Drangedal understreker at det ser ut til at bunnen har vært nådd i landbruket, og at det er tegn som tyder på at utviklingen er i ferd med å snu til det bedre.
Han viser til at antall melkekyr har holdt seg ganske stabilt i Drangedal de siste ti årene. I 1999 var det 148, mens tallet var nede i 114 i 2003. I 2009 var tallet igjen oppe i 144.
I sauenæringen har tallet på dyr derimot gått stadig nedover siden 2000, fra 3988 i 1999 til 2269 i 2009.

Økte matpriser

Pål Henne ser at en del av de minste produsentene gir seg, men tror ikke nedleggelsene innen landbuket vil fortsette i samme tempo framover. Henne tror matvareprisene vil komme til å øke på verdensmarkedet de neste årene, og at dette også vil merkes i Norge. Henne viser til at prisene på hvete har gått kraftig opp på verdensmarkedet to år på rad, fordi det er lite hvete på markedet.
–Med en befolkning som vokser i verden må matvareprisene opp, sier han. Samtidig understreker han at videreforedling blir stadig mer viktig for at bønder i Norge skal sitte igjen med fortjeneste.
–De store reiseavstandene gjør at det vil komme flere små slakterier i Norge etterhvert. Et slikt slakteri vil også tvinge seg fram her i Drangedal, spår Henne.

Ny landbruksmelding

Pål Henne har forventninger til regjeringens nye landbruksmelding, som skal diskuteres og vedtas i Stortinget i 2011.
Norges Bondelag har som mål at dette skal være en Stortingsmelding som vil få reell politisk og praktisk betydning flere år fram i tid.
Bondelaget legger til rette for en brei debatt i egne rekker rundt viktige landbrukspolitiske spørsmål. Debatten starter rundt de overordnede politiske endringer som er nødvendig i en ny landbruksmelding for å sikre et aktivt og fremtidsrettet landbruk i hele landet.
Bondelaget påpeker at verdensbildet har endret seg mye siden dagens landbruksmelding ble vedtatt i Stortinget i 1999, og det er i større grad et internasjonalt fokus på landbrukets rolle for matsikkerhet og energiproduksjon.
Bondelaget viser til at det norske landbruket nå har en mulighet til å sette fokus på viktigheten av økt produksjon i landbruket og landbrukets sentrale rolle som energiprodusent, og inviterer bondelagsmedlemmer til å sende innspill til organisasjonens nettside.