• Johnny Stene foran Tokestua i Drangedal
    Bilde 1 av 5 Johnny Stene foran Tokestua i Drangedal
  • Uten Johnny Stenes store innsats hadde neppe Drangedal fått det flotte kulturhuset som nå står der.
    Bilde 2 av 5 Uten Johnny Stenes store innsats hadde neppe Drangedal fått det flotte kulturhuset som nå står der.
  • Arrangementene, prosjektene og festivalene har vært mange i Johnny Stenes tid som leder for kulturavdelingen i Drangedal, og her er bare et lite knippe plakatminner.
    Bilde 3 av 5 Arrangementene, prosjektene og festivalene har vært mange i Johnny Stenes tid som leder for kulturavdelingen i Drangedal, og her er bare et lite knippe plakatminner.
  • Johnny Stene har rett som det er hentet inn store nasjonale og sågar internasjonale artister til å underholde i Drangedal, slik som her, sammen med countrystjernen Lynn Anderson og programleder Tore Strømøy (t.h.) i 2012 på åpning av scenen i Oddeåsen.
    Bilde 4 av 5 Johnny Stene har rett som det er hentet inn store nasjonale og sågar internasjonale artister til å underholde i Drangedal, slik som her, sammen med countrystjernen Lynn Anderson og programleder Tore Strømøy (t.h.) i 2012 på åpning av scenen i Oddeåsen.
  • Drangedal bygdetun kan bli nattlig arena for den neste store musikkteateroppsetningen når temaet rundt Hallvard Gråtopps opprør i 1438 skal dramatiseres, – hvis alt går etter planen. Johnny Stene håper selv å kunne bidra i prosjektet.
    Bilde 5 av 5 Drangedal bygdetun kan bli nattlig arena for den neste store musikkteateroppsetningen når temaet rundt Hallvard Gråtopps opprør i 1438 skal dramatiseres, – hvis alt går etter planen. Johnny Stene håper selv å kunne bidra i prosjektet.

Mr. Tokestua

I morgen, fredag, takker mangeårig kulturkonsulent, Johnny Stene, i Drangedal av. Ingen er i nærheten av å ha sittet med det kommunalt kulturelle ansvaret i så mange år, og samtidig vært så synlig. Han kan se tilbake på ei blomstrende kulturbygd som slo ut i sin vakreste skrud da kulturhuset Tokestua åpnet 25. oktober 2013.
– Det var det største «faglige» øyeblikket i mitt liv, forsikrer Johnny Stene, – av mange kalt «Mister Tokestua» etter dette (red.anm.).

– Det har vært en prosess å skulle runde av arbeidsoppdraget etter så mange år. Det er ikke bare en jobb, men et liv, sier Johnny Stene ettertenksomt mens vi er på vei fra kommunehuset og opp til Tokestua.
– Det er vemodig, men også sunt, tror jeg, både for meg og for Drangedal. Andre mennesker vil gjøre ting på sin måte, og jeg er veldig trygg for etterfølgeren, fortsetter Stene, som nå vet hvem som blir tilbudt stillingen.

Klyvegutt
Men livet til den nå 49 år gamle kulturkonsulenten startet på Klyve i Skien. Her vokste han opp i en veldig musikalsk familie, og det varte ikke lenge før han selv ble svært interessert i musikk, og det som utøvende pianist. Som 8-åring startet han på musikkskolen og etter hvert fylte han på med privatundervisning i noen år. Etter gjennomført ungdomsskole på Moflata, ble det naturlig nok musikklinja i tre år på videregående. Johnny spilte i band, han spilte i storband, deltok i landsfinalen i Ungdommens kulturmønstring og medvirket i to russerevyer, blant annet. Etter hvert skjønte han at det å satse fullt og helt på musikk, som utøvende musiker, kunne bli litt for tøft.

Fra musikk til film
– Jeg var litt skolelei etter artium, og trengte et «tenkeår». Jeg la musikken litt på hylla, men satset på medielinja på Karmøy folkehøgskole i stedet. Det var året 1989-90. Året etter fortsatte jeg på medielinja på Danvik folkehøgskole ved Drammen der jeg tok grunnfag, og lagde blant annet en dokumentar om Liv Ullman og Toralv Maurstad. Jeg jobbet mest med film og redigering, noe som var veldig interessant, forteller Stene.
Ett år i Garden i militæret fulgte, før interessen for film og media tok mer og mer over. Veien ble derfor ikke lang over i arbeid med lokal-TV i Skien, både i TV+ og TV Grenland. Etter å ha fomlet litt rundt, som Johnny selv beskriver det, så bestemte han seg høsten 1995 for å gå dypere i materien, og begynte å studere teatervitenskap i Oslo. Et halvt år seinere flyttet han til Trondheim og begynte studier på filmvitenskap ved universitetet der. Med mellomfag i kofferten flyttet han sørover. Johnny var klar for to nye år med kulturfagstudier på høyskolen i Bø i Telemark. Da det var tid for å komme ut i arbeid, var det i et vikariat som kulturkonsulent i Rindal kommune, langt nord i Møre og Romsdal, nå overført Trøndelag, som ble første stopp, der han nå bodde med en liten familie på tre.

Bratt læringskurve
– Det var ei bratt læringskurve å komme som nyutdannet til en liten kommune, på mange måter ganske lik Drangedal, men med svært gode kulturtilbud til en befolkning på omkring 2000 personer. Men ønsket om å komme nærmere familien ble realisert da han høsten 2001 fikk jobben som kulturkonsulent i Drangedal. Familien var samme høst vokst til fire, og Drangedal var ikke lengre unna Skien enn at familien raskt slo rot.
– Her hadde vært mange skifter i stillingen i årene før meg, og jeg husker jeg overtok etter at Marit Kolloen hadde hatt den en kort periode. Arbeidet var mye likt det jeg hadde jobbet med i Rindal, og vi ble fort glad både i bygda og menneskene som bodde her, forteller Johnny Stene.

Prøvd ut utallige ­arrangementer
– Ja, hvilke arbeidsoppgaver er det en kulturkonsulent har?
– Det er selvsagt mange, men blant annet all saksbehandlingen, planarbeidet og ulike prosjekter som skal følges opp. Det som var ekstra moro var å følge opp og sette i gang ulike arrangementer. Handelstandsforeningen hadde på den tida, for eksempel, en veldig god kontroll på tradisjonsrike Drangedalsdagene, men jeg fikk være med på å utvikle dette videre. Vi har prøvd ut mye rart, sier Johnny og kikker bort på en hel liten stabel av utvalgte plakater fra år tilbake. Her dukker arrangementer på Sandvann i Kroken, bygdetunet, kirka, Folk Fest, idrettshallen, grendehus og andre steder opp.
– Se på denne fra 2006, sier Johnny, og viser fornøyd fram en svakt gulnende plakat med artister som Postgirobygget, Ole Paus og Cover Girls med Espen Thoresen Hværesaagod-Takkskalduha som konfransier på Drangedal bygdetun.
– Vi samlet 12-1300 publikummere. Det er mye i Drangedal, konstaterer Johnny, og blar videre i minnene fra år tilbake, nå som siste arbeidsdag nærmer seg med stormskritt.

Mange flinke
– Det som er det flotte med Drangedal er at det er så mange flinke utøvere av forskjellig karakter, rundt om i bygda. Sammen med alle lag og foreninger, er det dette som danner ryggraden i kulturlivet. Ved av og til å koble dem sammen med profesjonelle folk, blir resultatet ofte svært godt. Da kan vi bidra til å skape gode møteplasser og gode arenaer for kulturlivet, fortsetter Stene, og løfter opp et nytt bilde fra «gulvarkivet» av plakater.
– Husker du da vi lyssatte Toke Brygge og området rundt? Da jeg kom hit var Toke Brygge riktig nok bygdas Tusenårssted, med strand og et planta Tusenårstre. Men se i dag: nå yrer det av liv her på sommeren, med strand, sommerbutikk, leke- og aktivitetsplass, kaiplass for Tokedølen og andre kvaliteter. Men det er ennå ikke ferdig, sier Johnny, og hadde gjerne sett for seg at de lanserte planene om «boardwalk», eller gangvei, mellom Buene til Kjeåsbrua, langs med vannkanten, ble realisert.
– Jeg oppdaget et lignende prosjekt i Uddevalla i Sverige for en del år siden, men så stoppet det dessverre opp her i Drangedal. Jeg håper likevel at det kan bli realisert etter hvert, også her i Prestestranda. For tiden er det mange idéer på Neslandsvatn som blir gjennomført, ikke minst når det gjelder turveier, sier Johnny Stene.

Lokalt eierskap til
festivalidéer
– Det har vært mange innspill til store arrangementer opp gjennom årene?
– Åja, forsikrer Johnny.
– «Heilt Vilt» var kanskje det aller morsomste. Sammen med Rolf Olsen hadde vi tenkt oss en elgfestival, men etter hvert så ble omfanget større, og vi landet på en festival hvor Drangedals store interesse for jakt og fiske sto sentralt. Jeg husker vi hadde 3500 besøkende på ei helg som det beste, og da tiltrekker vi oss besøkende langt utenfor Drangedals grenser. Det ble fire år, fra 2008 til 2011, takket være at man fikk et lokalt eierskap til arrangementet, noe som jeg tror er helt nødvendig, og med stor innsats fra lag og foreninger i hele bygda. Det var verre med festivalen «Himmel og jord», selv om den også skapte mye oppmerksomhet, men den trakk dessverre ikke så mange besøkende fordi det nok ble litt for sært, erkjenner Johnny med et smil.
– Hvordan har arbeidet vært i forhold til idretten?
– Idretten har sitt idrettsråd som samarbeider godt med de lokale idrettslagene. For min del blir det mer å hjelpe til med rådgivning og søknader om ulike tilskudd. Av store prosjekter så er det jo særlig gjennomføringen av Arne Ettestads «baby»; Gautefall biathlon, som vi kan se tilbake på som et fellesprosjekt for idretten de siste årene.

Tenke nytt
– Hva er du mest fornøyd med når det gjelder kulturen etter 17 1/2 år i Drangedal?
– Det er utvilsomt at vi fikk bygd Tokestua, kommer det kjapt fra Johnny. At det har vært hans hjertebarn på kulturfronten gjennom mange år, er det flere enn bare drangedøler som kan være han stor takk skyldig.
– Det var i 2011 at jeg satt i ei ad’hoc-gruppe hvor vi skulle jobbe med ny kulturplan. Samtidig ble det jobbet med planer om ny 10-årig skole. Opp gjennom årene hadde det vært et utall forslag om å bygge kulturhus, både ved siden av banken, idrettshallen, i Sofiesgate og andre steder, – men alle forslag havnet i en skuff. Jeg tenkte at nå har vi sjansen! I skolens plan lå det forslag om et felles samlingsrom. Tenk om vi kunne bygge en litt større sal, med et litt bedre amfi, en litt større scene, et litt bedre lyd- og lysanlegg?

Snudde motstand til medvind
Alle i ad-hoc-gruppa tente på idéen jeg la fram. Men det skulle ikke ta lang tid før vi ble møtt med motstand og skepsis, både i administrasjonen og i det politiske miljø.
– Innspillet var kommet i 12. time, og mange var redd for at det skulle forsinke prosessen med ny skole og at det skulle bli fryktelig dyrt. Men vi i ad-hoc-gruppa ga oss ikke, og etter hvert kom flere med på laget og så viktigheten av dette. Vi kom også på at vi trang en kino, og snart fikk vi planene klare for en fantastisk fleksibel arena hvor vi kan ha sitteplass til 200, 150 personer med stoler og småbord eller 400 stående. Vi skulle gjerne hatt større plass bak scenen, kanskje også bedre scene, men det var viktig at dette ikke ble så dyrt at det ikke kunne gjennomføres. Samtidig måtte det bli en nivåheving i forhold til forsamlingshusa rundt om i grendene. Vi fikk leid inn profesjonell hjelp med rådgivning og prosjektering gjennom arkitekt Nils Gunnerud, som er en av landets fremste rådgivere på bygging av kulturhus.
– Vi hadde ikke fått til dette uten hans innsats, konkluderer Johnny Stene bestemt, og titter opp på den majestetiske fasaden som pryder miljøet i skolegården i Prestestranda.
– Det må være aktivitet i et slikt hus, og vi skulle gjerne ønsket at det ble brukt enda mer til egenproduksjon.

Åpningsgave
– Det var en gledens dag for mange da Tokestua endelig kunne åpne?
– Ja, dette var noe vi hadde jobbet for lenge, og det var viktig at det ble et åpningsarrangement som kunne favne hele bygda. Jeg så min første musikal i 1987; «Les Miserables», og etter det ble jeg «frelst». Tenk om vi kunne få til en musikal med kun personer fra Drangedal til åpningsfesten, tenkte jeg.
– Det ble en fantastisk respons. Jannicke Abrahamsen ble med som profesjonell instruktør. Lokale barn, unge og voksne, hvor mange aldri hadde stått på en scene før, blomstret som aldri før. Vi presenterte 50 utøvere på scenen, i tillegg til et lokalt sammensatt band, under ledelse av Espen Gundersen. Fire fullsatte forestillinger ble åpningsgaven til Drangedals befolkning.

– Største jeg har opplevd
– Dette er det største jeg har vært med på i mitt yrkesliv. Det var helt fantastisk. Folk slutta ikke å klappe. Det var stående applaus i mange minutter, forteller Johnny, og blir nesten rørt på nytt når han forteller om åpningsuka. Det slo alle forhåpninger, og folk var over seg av begeistring for det nye huset.
– Dette ga veldig mersmak hos alle som hadde deltatt. Jeg mottok rørende brev fra foreldre som takket for at barna deres hadde fått delta i dette. Unger som hadde blomstret opp og fått bruke nye og ukjente sider av seg selv, blitt trygge og utadvendte, forteller Johnny videre.
– I ettertid har Drangedal befestet sin posisjon som «musikalbygda» i Telemark. Her ble nye oppsetninger både i 2013, 2015, 2016 og 2018, med innhopp av musikalkurs sommeren 2017.
– Hvordan skal dette føres videre?
– Tja, det blir andre enn meg, men muligens allerede neste sommer kan vi ha noe stort på gang på bygdetunet med en utendørs musikkteateroppsetning som foreløpig er kalt «Opprør 1438» som skildrer, på en moderne måte, Hallvard Gråtopps opprør. Vi får se når manuskriptet foreligger i mai, sier Johnny Stene ennå litt hemmelighetsfullt, men har veldig lyst til å følge dette prosjektet vidre.

– Sats på nytt flerbrukshus
– Hvilket prosjekt skulle du gjerne hatt gjennomført, som du ikke rakk?
– Det jeg brenner for nå er at Drangedal skal få bygd seg et flerbrukshus ved siden av idrettshallen, med moderne svømmehall, koblet sammen med bibliotek, ungdomsklubb og frivillighetssentral, sier Johnny og blir alvorlig i stemmen.

Ungdom drifter rundt
– Det er trist å se at ungdommen drifter rundt og ikke har noe å ta seg til. Ungdoms­klubben på Tippen klarer å tiltrekke seg de aller yngste, men ikke de som begynner å bli ungdom. At vi ikke har et bedre tilbud til de unge er en utfordring. Derfor burde vi fått en mer fleksibel arena, hvor en kunne koblet sammen aktiviteter, for eksempel, på et bibliotek. Det er viktig å få opp lesing, spesielt for gutter, og da er det et sosialt bibliotek som gjelder. Det er slutt på den tida da man sa «hysj!» når man kom inn. Jeg unner også biblioteket nye lokaler, – det er helt nødvendig. Derfor har jeg veldig tru på å knytte flere funksjoner sammen. Vi har tomta, og den er perfekt for skole og sentrum av bygda, avslutter kulturkonsulenten, eller «fagleder for kultur», som det egentlig heter, Johnny Stene.

Til museum
– Det har vært ordentlig moro å jobbe med kultur i Drangedal, men fra mandag venter jobb som leder av publikumsavdeling ved Telemark museum i Skien.
– Her skal jeg bidra til å skape opplevelser, aktiviteter og levendegjøre historien for skoleungdom, tilreisende og fastboende. Jeg gleder meg til oppgaven.