På min Bucket list står møte med Sputnik
–Kan du forklare oss veien til Sputnik, spurte den ene av de fire jentene fra Son som forleden dag stoppet opp på Kåsmyra for å orientere seg.
Venninnene Guri Haveråen, Signe Heimdal, Elise Marie Aasen og Todne Briseid Syvertsen forteller at de er på vei opp for å hilse på Sputnik. I fjor var de på Hamar for å se på det mye omtalte stupetårnet, i år er det Sputnik. Tidligere på dagen tok de Bastøfergen og der underhold de passasjerene med litt lystig sang.
–Vi tok den derre Nå skal vi skilles Johanne, sier de og ler høyt.
Etter Sputnik går turen videre til Jämtland og Herjedalen. Planen er å plante et flagg et egnet sted som symbol på at det nå er norsk territorium - igjen. Vi må først enes om hvilket flagg. Det står mellom det norske, det samiske og regnbueflagget, ler de.
Hannibalfeiden
I 1643 stod Sverige med store styrker i Tyskland på grunn av tredveårskrigen. Den dansk-norske kongen Christian IV (Christian Quart) jobbet både åpenlyst og mer skjult for å utnytte situasjonen for å presse Sverige. Den norske (dog danskfødte) stattholderen Hannibal Sehested fikk tillatelse til å bygge opp en norsk hær, og klarte på rekordtid å få en slik på plass. 10 000 mann hadde som oppgave å sette press på Danmark ved å angripe svenskene i Dalsland, Värmland og Göteborg. Krigen mellom Danmark-Norge og Sverige kalles i Norge for «Hannibalfeiden,» mens Sverige og Danmark kaller den for «Torstenssonskrigen.»
I 1645 ble Danmark-Norge tvunget til å inngå en fredsavtale med Sverige. I avtalen fikk Sverige kontroll over Halland i 30 år, samt permanent avstå øyene Øsel og Gotland, samt Jemtland og Herjedalen fra de norske områdene.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
