• Drangedal ungdomsskole. Arkivfoto
    Bilde 1 av 7 Drangedal ungdomsskole. Arkivfoto
  • Dette brevet ble sendt foreldrene som en kommentar til barnets orden og oppførselskarakter, som forøvrig var beste karakter. Hva som menes med at det er bedre å jobbe i kulissene enn å konfrontere medelever direkte er uvisst.
    Bilde 2 av 7 Dette brevet ble sendt foreldrene som en kommentar til barnets orden og oppførselskarakter, som forøvrig var beste karakter. Hva som menes med at det er bedre å jobbe i kulissene enn å konfrontere medelever direkte er uvisst.
  • Advokat Vibeke Hein Bæra representer tidligere elever som har gått til søksmål mot Drangedal kommune. Foto: Privat
    Bilde 3 av 7 Advokat Vibeke Hein Bæra representer tidligere elever som har gått til søksmål mot Drangedal kommune. Foto: Privat
  • Mobbing ødelegger livet til mange mennesker. Illustrasjonsfoto
    Bilde 4 av 7 Mobbing ødelegger livet til mange mennesker. Illustrasjonsfoto
  •  Stein Hugstmyr er rektor ved Drangedal 10-årige skole. Fra 1. juli tiltrer han som midlertidig kommunalsjef for oppvekst, mangfold og kultur.
    Bilde 5 av 7 Stein Hugstmyr er rektor ved Drangedal 10-årige skole. Fra 1. juli tiltrer han som midlertidig kommunalsjef for oppvekst, mangfold og kultur.
  • Kommunalsjef Erling Laland sier opp sin stilling i Drangedal kommune. Han tiltrer som rektor  ved Levangsheia skole i Kragerø til høsten.
    Bilde 6 av 7 Kommunalsjef Erling Laland sier opp sin stilling i Drangedal kommune. Han tiltrer som rektor ved Levangsheia skole i Kragerø til høsten.
  • Ingrid lund professor UIA
    Bilde 7 av 7 Ingrid lund professor UIA

– Sammen bør vi jobbe for at NN skal tåle mer uten at han tolker det som direkte plaging

Slik er ordlyden i et brev fra kontaktlærer ved Drangedal ungdomsskole 18. desember 2008.
Brevet er en kommentar til elevens karakterer i orden og oppførsel.

Norgeshistoriens mest omfattende mobbesak
–Jeg hadde reagert sterkt om det var mitt barn og jeg hadde fått et slikt brev fra skolen, sier advokat Vibeke Hein Bæra som representerer eleven som omtales i brevet. Eleven er en av flere elever som nå går til søksmål mot Drangedal kommune i det som trolig er norgeshistoriens mest omfattende mobbesak.

Umusikalsk ­
Vi har spurt skoleeier i Drange­dal kommune om deres reaksjon på ordlyden i dette brevet.
–Min første reaksjon er at dette er ”umusikalsk” og ikke en skrivemåte jeg ville bruke, sier kommunalsjef Erling Laland.

Ønsker ikke å bli sitert
Lalands kollega i Drangedal kommune, Jorunn Howatson, deltok på samme møte i kommunehuset. Under møtet ble det blant annet diskutert om ordlyden i brevet er i tråd med skolens måte å kommunisere med foreldrene på. Jorunn Howatsom deltok i diskusjonen, men understreker at hun ikke ønsker å bli sitert i mobbesak.

Dette brevet ble sendt foreldrene som en kommentar til barnets orden og oppførselskarakter, som forøvrig var beste karakter. Hva som menes med at det er bedre å jobbe i kulissene enn å konfrontere medelever direkte er uvisst.

Uheldig formulert
– Hvis jeg skal gjøre øvelsen å kommentere dette enkeltstående dokumentet i en sak, vil jeg si at det er uheldig formulert og ikke gjenspeiler skolens praksis idag, sier rektor ved Drangedal 10-årige skole, Stein Hugstmyr.

–Det er særlig ord som ”tåle mer”, eller at man ikke skal ”konfrontere elevene” jeg reagerer på. Det kan godt hende at vi jobber i kulissene – det gjør vi nok ofte, men ikke uten å ta det også med dem det gjelder. Det står heller ikke beskrevet hva eleven eventuelt skal tåle mer av, forklarer Hugstmyr.

Jeg klarer ikke å lese av dokumentet om det er eleven som har blitt plaget som har opplevd vold, eller om eleven har utøvd vold på grunn av plaging.

Toleransevinduet
Hos enkelte elever vil det være behov for å jobbe med det vi i dag omtaler som toleransevinduet – altså at eleven reagerer på det vi vil si er urimelig å ta seg nær av. En elev må blant annet finne seg i at han eller hun ikke blir sentret til så ofte han eller hun selv ønsker i en fotballkamp i et friminutt. For enkelte elever med spesifikke diagnoser eller andre utfordringer, er dette nok til at man føler seg urettferdig behandlet eller går i konflikt med med­elever. I slike tilfeller trener man på å utvide toleransevinduet – men, det gjelder ikke plaging, sjikane, krenkelser og vold, forklarer rektoren.

Urimelig
Mer spesifikk enn dette er det vanskelig å være, ettersom jeg ikke kjenner til flere saker enn det dette ene dokumentet viser. Jeg har forståelse for at dokumentet i seg selv, slik det er presentert for meg, leses som urimelig overfor eleven som har mottatt det – og skulle dette være eneste dokument i saken, er dette ikke en praksis jeg kan stå inne for som rektor i dag, sier Stein Heldal Hugstmyr, Rektor ved Drangedal 10-årige skole.

Professor Ingrid Lund er en av Norges fremste mobbeeksperter

Vi har stilt professor i spesialpedagogikk Ingrid Lund noen spørsmål om mobbing. Hun er en av de fremste ekspertene på mobbing i Norge.
Hun forklarer at mobbing handler om sosiale prosesser på avveie og følelser på ville veier. Det handler om handlinger som hindrer opplevelsen av å høre til og medvirke i fellesskapet og angsten for å bli ekskludert. Denne måten å forstå mobbing på er knyttet til det vi kaller det andre paradigme innen mobbeforståelse, sterkest representert ved den danske forskeren Dorte Marie Søndergaard.

Inn i skolen på 1970-tallet
–Kan vi bruke begrepet mobbing om erting/krenkelser som skjedde på 1970-tallet?
Mobbebegrepet knyttet til skolekonteksten ble introdusert på begynnelsen av 70-tallet ved Dan Olweus. Og Lars Roar Langslet fra høyre tok det opp i Stortinget i 1973 der han stilte spørsmål ved hva myndighetene kunne gjøre.
Så uansett om disse hendelsene skjedde på 70-tallet så kan det defineres inn under mobbing, sier Lund.

Ingrid Lund, professor i spesialpedagogikk ved UIA

–Når du hører om 50 tilfeller (mellom 1970 – 2019) i samme bygd med 4000 innbyggere, hva tenker du da ?
–Det første jeg tenker er at det er sikkert mange flere. Hvis du tenker på alle de årene med 4000 innbyggere, og Elevundersøkelsen, som vi har hatt obligatorisk siden 2004, viser tall de siste årene rundt 6% som opplever seg mobbet. Variasjonene mellom kommuner og skoler er stor, og vi har skoler/kommuner som er over 10 %, forklarer professor Ingrid Lund.

Hva kjennetegner en kultur der mobbing i liten grad finner sted?
Kjennetegnet på de skolene der mobbing i liten grad finner sted er:

A)Tydelig og varm ledelse på alle nivåer med vekt på inkluderende læringsmiljø: Det betyr at både skolens ledelse og hver enkelt ansatt har tydelig kommuniserte forventninger til seg selv, til elever og foreldre.

B) De har strukturer og rutiner i forhold til forebygging, avdekking, håndtering, oppfølging og evaluering der mobbing har skjedd.

C) Tydelige kommuniserte normer på alle nivåer i skolens virksomhet, og alltid pågående dialoger omkring hvilke normer som gjelder og hvilke konsekvenser de får for strukturer, rutiner, ledelse og relasjonsarbeidet på skolen.

D) Alltid pågående inkluderende arbeid i hvert klasserom med vekt på verdier som raushet og respekt. Klasseledelsen i hvert klasserom er varm og tydelig i tråd med disse verdiene. Det masse vi sier «Ja» til , men også noe vi sier tydelig «STOPP» og «NEI» til, sier professor Lund.

Bygge klassefellesskap
Målet er å bygge klassefellesskap mot ett felles «VI-fellesskap» der alle har en plass. I dette fellesskapet dummer vi oss også ut noen ganger, sier teite ting innimellom, er i konflikt, men får hjelp av de voksne til å finne ut av det fordi de voksne er oppmerksomme og nærværende tilstede. Og i dette fellesskapet trør også voksne litt feil noen ganger, men de er klar over det, tar ansvar for det, handler på nytt og prøver å være gode eksempler på hvordan en håndterer utfordringer og vanskelige følelser, forklarer professor i spesialpedagogikk Ingrid Lund ved UIA.