LABER: Vi synes at kommunepolitikere og kommuneadministrasjon har hatt en laber innstilling til en reetablering av laks i Tokevassdraget. Vi er av den oppfatning at dette ville være av stor betydning for bygda på mange måter, sier de to lakseforkjemperne, Arne Eikhaugen (tv) og Roald Eie. Begge styremedlemmer i Kragerøvassdraget Grunneierlag.
LABER: Vi synes at kommunepolitikere og kommuneadministrasjon har hatt en laber innstilling til en reetablering av laks i Tokevassdraget. Vi er av den oppfatning at dette ville være av stor betydning for bygda på mange måter, sier de to lakseforkjemperne, Arne Eikhaugen (tv) og Roald Eie. Begge styremedlemmer i Kragerøvassdraget Grunneierlag.

Vil fortsatt kjempe for å få opp ål, laks og sjøaure i Toke

Kragerøvassdragets grunneierlag har ikke tenkt å gi opp kampen om å få laksen tilbake til Toke igjen. Men kampen for det har vært tung og lokalpolitikere og administrasjonen i Drangedal kommune har hatt en laber innstilling til saken. Også en del grunneiere langs Toke har vist liten interesse, sier Roald Eie og Arne Eikhaugen, som er styremedlemmer i Kragerøvassdragets grunneierlag.

– Vi har nå kommet i en situasjon der ålen så og si er borte fra vann og tjern i Drangedal. Det og bare sitte å se på at artsmangfoldet forsvinner, må vel nesten grense opp mot miljøkriminalitet, er Eikhaugen og Eie enige om.

Har levd sammen ­tidligere
Selve planene om laks i Toke har vært til uttalelse i fag­miljøene i Norge og ingen av dem hevder at ikke Tokevassdragen kan bli liv laga for laksen. At laksen vil fortrenge storauren kan ikke stemme da de har levd sammen i Toke i tusenvis av år, fastslår de. Eikhaugen og Eie er ikke i tvil om at Toke med alle sine side-elver kan bli et eldorado for laks og laksefiskere. Med sjøørret og ålen tilbake vil mye av skaden som er skjedd bli reparert.
Drangedal vil kunne trekke til seg betydelige mengder fiskere til de mange lange elvene som renner ut i Toke. At dette vil kunne gi turismen er stort løft og dermed store ringvirkninger for bygdas økonomi, er begge enige i.

Møte med direktoratet
I slutten av juni kommer det folk fra Miljøverndirektoratet i Trondheim til et møte med grunneierlaget.
– Da håper vi å få belyst flest mulig sider ved denne saken. Det blir befaring i slutten av juni og da skal vi orientere om saken og Miljøverndirktoratets egne folk kan danne seg eget bilde av situasjonen, sier Eie og Eikhaugen.
Også når laksen skal ned og ut i Kilsfjorden trengs det innretning som hindrer fisken å bli massakrert i turbinene. Og det er denne problematikken hele laks og åleprosjektet egentlig står og faller med. Blir det ikke en ordning med dette kan forsøkene om å få laks i Toke skrinlegges for godt, tror Eie og Eikhaugen.
De mener også at Skagerak Energi burde være interesserte i at miljøinteressene ivaretas slik at laks, sjøørret og ål kan vandre opp og ned i vassdraget forbi kraftstasjonene uten hinder.

Gir ikke opp
– Vi vil fortsatt kjempe for prosjektet med å få ål, sjøaure og laks opp i Toke, sier lederen i grunneierlaget, Leif Grønstad, til Drangedals­posten. Han erkjenner at det har vært en del motstand mot disse planene, da helst fra regulanten Skagerak Energi. De sitter vel egentlig med nøkkelen til at prosjektet kan gjennomføres, ved at det settes i gang tiltak for at de nevnte arter kan komme opp og ned ved kraftstasjonene. Selv om det har vært en del motgang, er vi ved godt mot og har fremdeles stor tro på at vi om noen år kan oppleve at ål, sjøaure og laks igjen vil gjeste Tokevassdraget slik de har gjort i hundrevis av år før stengslene kom, avslutter Leif Grønstad.