Om hvem som skal betale og hvem som skal tjene penger

Leserinnlegg og svar til Skaumannen

Grunneierlaget takker Drangedals anonyme spaltist «Skaumann» for vennlig oppmerksomhet i sitt leserinnlegg om laks, utgifter og eventuelle inntekter og spleiselag. Vi ser på innlegget at du er en erfaren skribent, så ta ditt navn i bruk.

Vassdragssloven av 1887 (gjeldende vassdragslov da Dalsfoss dam ble bygget)

Lov om Vassdragenes Benyttelse. Stockholms Slot den 1ste Juli 1887.
Om Vandets Benyttelse i industrielt Øiemed.

• 13. Dæmningsanlæg i Vasdrag, hvori Fisk gaar, skulle være indrettede saaledes, at dennes gang ikke utilbørlig hindres. De hertil fornødne Indretninger kunne af enhver af Parterne forlanges bestemte af Kongen eller den, han dertil bemyndiger, som tillige, hvor saadant maatte være af overveiende Vigtighed for Dæmningenes Eier, og hvor Fiskeriet er af ringe Betydning, kan meddele Tilladelse til fuldstændig Afstængning af Vandet til visse Tider.

Forandringer, hvis Nødvendighed senere Erfaring maatte vise, kunne af Kongen eller den, han dertil bemyndiger, forlanges foretagne, men uden Udgift for Dæmningens Eier.

Hvor der ifølge særlig Adkomst tilkommer nogen Grundeier Ret til at afstænge Vandløbet, kan denne ikke modsætte sig, at Dæmningen forsynes med Indretninger, der tillade Fiskens Gjennemgang i Tider, da det nødvendige Vand uden Ulempe kan afsees fra vedkommende Anlæg.

Da Dalsfoss dam ble bygd krevde daværende vassdragslov, se over, at fiskevandringen ikke skulle hindres. Det er ikke gitt unntak fra §13 ved konsesjon for bygging av Dalsfoss dam. Det er ikke gitt tillatelse til å stenge fiskevandring opp til og ut av Toke av sentrale myndigheter. Etter norsk rett er det skadegjører som skal betale. Det gjelder også for fiskevandring.

Kragerøvassdraget var i gammel tid et svært rikt lakseførende vassdrag. Da Dalsfossdammen ble bygd var det endelig slutt for laks i Toke. Noe innestengt sjøaure har kanskje levd og formert seg opp til i dag. Ål var det masse av, men er nå på det nærmeste utryddet. Ikke kommer den opp, og ikke kommer den ut. Ålen er lang og tynn. Den kommer lett inn i turbiner og lang som den er kommer den ikke levende fra dette. Den blir hakket opp.

Hvorfor «Skaumannen» synes grunneierne, som har vært skadelidende i 100 år, skal være med å betale for å få tilbake fiskevandring i vassdraget synes merkelig. Grunneierne har hatt ulemper i 100 år og regulanten har tjent penger på grunneiernes ulemper - så hvorfor regulantens argumenter smaker godt er litt vanskelig å fatte. Det er også underlig at Drangedal kommune er lunkne. At Drangedal kommune prøver å fremme turistnæring i vår store og vakre natur er riktig og bra. Her er plass til mye. At våre vassdrag kunne være fulle av stor fisk er vel ingen ulempe. Vi forstår ikke at dette arbeidet ikke verdsettes av alle. Dette kan være bærekraftige arbeidsplasser som ikke trenger årlige tilskudd. Ål, laks og sjøaure fremmer god næring i Drangedal.

Fiskevandring i Kragerøvassdraget har ingen virkning på strømprisen. Strømprisen dannes på børs, utbud/ etterspørsel. Da må det gjelde merkelige spesialavtaler, utilgjengelige for folk flest? Lokal strøm til hyggelig pris tilbys av Drangedal elverk.

Skagerak Energi har årlige milliardoverskudd og er svært godt bemidlet.

Skagerak Energi virker tilbakeholdne med tanke på fiskevandring, men det er et krav i dag om at fiskevandring må opprettholdes så denne mangel på interesse for å ivareta naturen tilskriver vi at ennå har ikke Miljødirektoratet utløst konsesjonskravene til at dette skal bygges.
Konsesjonsbetingelsene er offentlig tilgjengelige dokumenter som Skagerak Energi ikke ville vise fram. Skagerak Energi har for lengst godtatt konsesjonsbetingelsene i Kragerøvassdraget.

Utdrag fra konsesjonsvilkårene:
Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelser fra Direktoratet for naturforvaltning:

• å bekoste tiltak i Kragerøvassdraget for å sikre oppgang og fremme fiske av f. eks. laks, sjøaure og innlandsfisk, herunder bygging av terskler, gjennomføre opprenskninger, hindre erosjonsskader m.m. for å redusere skadevirkninger på fisket,


• å bekoste planlegging, bygging, vedlikehold og drift av fisketrapp forbi dammen/ kraftverket, og å sørge for nødvendig vann til trappa dersom kostnadene står i rimelig forhold til det som innvinnes.


• å anordne sperregitter foran tappetunneler og utløpet av kraftstasjonene,


• å bekoste fiskeri- og viltbiologiske undersøkelser, herunder langtidsundersøkelser og å delta i fellesfinansiering av større biologiske undersøkelser som omfatter de populasjoner som berøres av utbyggingen og reguleringene.


• Konsesjonæren plikter etter nærmere bestemmelse av Direktoratet for naturforvaltning å sikre åleyngelens oppvandring i vassdraget, herunder om nødvendig å bekoste planlegging, bygging og drift av åleledere og åleyngelsamlere - samt å sørge for distribusjon av åleyngel til vassdraget.


• Dersom Direktoratet for naturforvaltning finner det nødvendig plikter konsesjonæren å bekoste planlegging, bygging og vedlikehold av fangstinnretning for utvandrende blankål ved Dalsfoss.

Det står ingenting om spleiselag her. Vi hadde spleiselag på Lakseundersøkelsen, utført av landets beste eksperter på anadrom fiskevandring. Vassdraget kan bli et av de 30 beste i Norge.

Det er ikke tvil om at konsesjonsvilkårene plasserer kostnadene for å gjenopprette fiskevandring der ansvaret er: Hos skadegjører på fiskevandring – i dette tilfellet: Regulanten.

Laksefisket inntekter, om 10-15 år? Det er ikke vanlig at fiskekort er årsak til de store inntekter. Derimot høstes de store inntekter på å yte tjenester til fritidsfiskets utøvere, de trenger overnatting, mat og servering samt transport. Her er muligheter for alle. Grunneiere kan reservere seg for å leie ut til fiske.

Styret i Kragerøvassdragets grunneierlag

.