Skal det bli laks i Toke igjen?

Leserinnlegg

Grunneierne har ikke gitt opp kampen om å få det til. Eller rettere sagt: Mange av grunneierne er for, mens det er mange som er lunkne, leser jeg i Drangedalsposten på nett. Blant de lunkne er visstnok også kommunen.
Det er stas å fiske laks, er det noen som har fortalt meg. Mange er villig til å betale store summer for å få trekke opp kåte fisker på vei mot leik på gyteplassene. Men først skal laksen komme seg opp i vassdraget. Da må det laksetrapper til ved damanleggene. Dalsfoss, Tveitereidfoss, Langfoss, Vafoss og Kammerfoss. Solide og effektive sperrer for sprelske fisker som lengter til Drangedal og elvene som renner ut i Toke.
Men det er ikke umulig å komme forbi de frem kraftanleggene, det er «bare» å bygge fisketrapper, slik at fisken kommer seg opp og videre forbi Laksøya i Solumvannet og videre oppover elver og



vann til Toke med eldoradoet av mange og lange elver som renner inn i innsjøen.
Men så kommer den store uenigheten. Hvem skal betale gildet, for her kommer millionene til å rulle. Vassdragsregulanten er Skagerak Energi, det er de som tjener pengene på kraftproduksjonen. Men kommer laksen tilbake i vassdraget, er det grunneierne som kan selge fiskekort og leie ut elvene som kan tjene store penger. Da må vel også grunneierne være med på spleisegildet? For det kan vel ikke være slik at det er strømkundene som skal betale for alt sammen? Og hva med kommunen? Det er god butikk, får vi tro, for kommunen å få mange laksefiskere til de mange og lange elvene i kommunen. Da kan kanskje kommunen også bli med på et spleiselag?
Men først og fremst er det vel naturlig at det er de som skal tjene penger på fisket også tar størsteparten av regningen? Jeg har en mistanke om at det mener ikke grunneierne. Og det kommer iallfall ikke til å bli enighet om at alle skal være med på å betale. Det eneste det garantert kommer til å være stor enighet om, er at det er grunneierne som skal ha alle inntektene.
Og der står saken. Skagerak Energi er sterkt tilbakeholdne med å tenke laksetrapper, grunneierne er splittet, og kommunen er lunken.
På mange måter er jeg glad for at elva i dalbunnen her inne ikke kan bli lakseførende. For da kan jeg sitte i fred i koia i enden av stien fra enden av skogsbilveien i Drangedals-skauen et sted. Jeg får klare meg med småauren.
Og slik går dagene.
Skaumannen
skaumannen@kebas.no

.