Stor-oppussing av Prestegården

I nærmere ett år har Drangedal prestegård blitt ombygd, pusset opp, malt og plener planert for godt over fem millioner kroner. Nå framstår den ned­slitte, men verneverdige prestegården i en tilstand som tilfredsstiller dagens krav til bo-komfort, samtidig som en har tatt hensyn til boligens kulturverdier.

 

 

Drangedal prestegård er fra 1776. I snart 250 år har den ligget i skråningen av Prestegårds­jordet, med flott utsyn mot Prestestranda, selv om den de seinere år har blitt mer og mer innebygd av nyere bygninger. Med tida har den staselige bygningen blitt utsatt for tidens forfall, – og tidens nye krav til funksjonalitet. Nå var tida inne for å sette en stopper for de utallige lappverk av vedlikehold som er blitt gjort opp gjennom årene, og foreta en renovering ved å gå grundig til verks.

Fredningsverdig
– Det er i grunn rart at ikke Drangedal prestegård har blitt fredet, fordi den har alle de kvalitetene som skal til for et fredet bygg, sier prestegårds­inspektør i Opplysningsvesenets fond, Jan Knudsen. Han har fulgt både planlegging og gjennomføring av det siste års oppussing, som har gått særdeles grundig til verks.

Tålmodige prester
– Vi har prester i Drangedal som har vært tålmodige, – og ikke klagd. De har vært vant med å gå med tykke ullsokker inne, fanget mus på loft og i kjeller, kjent trekken fra vinduer og iskalde gulv. Men vi kan ikke forvente at dagens beboere skal finne seg i å ha det slik, særlig etter at boplikten for prestene opphørte i 2015.

Tatt kulturhistoriske hensyn
– Hva har dere gjort med den 450 kvadratmeter store bygningen?
– Det er jo en stor bygning, så vi har ikke tatt alt, men det vi har gjort, har vi gjort grundig, fortsetter Jan Knudsen.
– Vi har blant annet ombygd fløyen med det gamle prestekontoret til en gjestefløy, siden presten ikke lengre har kontoret her, men på kommunehuset. Her har vi gått grundig til verks ved å gå helt ned til grunnmuren, fjernet stokker som var dårlige og bygd opp rommene på nytt, men nå som gjesterom med bad og vaskerom. Det ville sikkert vært billigere å rivd alt og bygd nytt, men vi ønsker å ta vare på de kulturhistoriske verdiene og sette gården mest mulig i slik stand som den engang var. Derfor har vi ombygd vedskjulet og utedoen til en dobbelt garasje og samtidig lagt taket med historisk tidsriktig takstein. Her er den gamle betongsteinen skiftet ut med rød teglstein, forteller prestegårdsinspektør Knudsen videre, som opplyser at også resten av taket vil få rød takstein, men ved en seinere anledning.



Kommunen for dyr
– Også hele huset har skiftet oppvarming fra elektrisk til energibrønner som henter jordvarme. Vi ønsket å knytte oss på det kommunale biovarmeanlegget som går rett forbi prestegården, med tilbudet fra kommunen ble alt for dyrt i forhold til hva vi selv kunne få et nesten tilsvarende anlegg for, forteller Knudsen, som nå har installert vannbåren varme i alle rom.

Synlige og usynlige
– Vi har videre satt inn et helt nytt og moderne kjøkken, vi har tatt vekk et gammelt hvelv, skiftet vinduer, etterisolert, hele det elektriske anlegg er skiftet ut, samt utbedret andre tekniske installasjoner. Ute er det planert i gårdstunet, slik at vann dreneres bedre, likeså i hagen er det planert slik at plenen kan robotklippes, sier Knudsen.
– Før så brukte presten nesten en hel dag på å klippe og vedlikeholde hagen. Vi har også fjernet det store tuntreet som sto nær bygningen, men vi vil plante et nytt. Videre har vi rettet opp det gamle stakittgjerdet som lå på halv-åtte, slik at hagen framstår mye penere.
Opplevelse å bo
– For oss har det vært fantastisk å få komme tilbake til prestegården, forteller sogneprest Kjetil Helland og kona Kristin Krogsgaard Helland.
– Vi hadde det veldig fint på Dalen ved Straumekrysset de 10 månedene vi måtte bo borte på grunn av renoveringen. Men nå er det dette som er hjemmet vårt i uoverskuelig framtid, og da er det godt å være hjemme igjen.
– Oppussingen har vært i de beste hender. Vi har hatt noen fargeønsker og fått påvirke enkelte andre detaljer, men ellers har OVF (Opplysningsvesenets fond), i godt samarbeid med arkitekt og håndverkere, tatt seg av det hele. Det er en glede og opplevelse å få bo i et så stort hus med den fine beliggenheten. Vi er ydmyke, takknemlige og imponerte over alt OVF har gjort i prestegården. Så nå er det veldig godt å bo her, er Kjetil og Kristin skjønt enige om, sammen med sønnen deres Halvor på sju år.

Betydelig sum
Det er arkitekt Finn Christiansen i Porsgrunn som har prosjektert renovasjonsarbeidet.
– Her har vært gjort en del utbedringer tidligere, dog i beste mening, som ikke alltid har tatt hensyn til de antikvariske kvalitetene ved en slik bygning. Derfor vil folk blant annet se at garasjen har fått nye, oransje teglstein. Det vil nok etter hvert også hovedbygningen få, men enn så lenge beholder vi den enkelt krum betongsteinen, forklarer arkitekt Christiansen, som jobber mye med prestegårder.

– Takk for tålmodighet
– Drangedal prestegård er det bispedømmet kaller for en «rekrutteringsbolig» i bispedømmet. For å få prester til Drangedal, som kan være litt vanskelig på bygda, så er det viktig med en tilfredsstillende og velholdt prestegård. Det får Drangedal nå, etter at nærmere 5,5 millioner kroner er brukt til en rekke tiltak.

– Til slutt vil jeg rette en varm takk og ros til prestegårdsfamilien, som har utvist stor tålmodighet mens vi har holdt på med arbeidet. Nå håper vi de vil trives i det nye hjemmet, avslutter en fornøyd prestegårdsinspektør, Jan Knudsen.

Zoom Forrige Neste