Svar til Drangedal Arbeiderparti om laksen tilbake i Toke

Grunneierlaget takker Drangedal Arbeiderparti v. Svein Henning Solheim for vennlig oppmerksomhet og konstruktive forslag i leserinnlegg om Laksen tilbake i Toke.
Grunneierlaget har aldri nevnt noen politiske partier er spesielt påvirket av Janteloven. Det var et svar på Skaumannens interessante leserinnlegg.

Grunneierlaget er litt skuffet over at det ikke er noen oppmerksomhet på at ålen nå er i ferd med å bli helt utryddet i Tokevassdraget. Det har tidligere vært et svært rikt vassdrag for ål. Situasjonen har forverret seg og krever handling. Ålen er snart helt borte. Ønsker Drangedal Arbeiderparti at det skal være en stor ålestamme i Tokevassdraget?

Det har vært laks i Toke fram til 1903, da var Dalsfossdammen ferdig. Og dessverre ble fiskevandringen stoppet da dammen ikke ble bygget med fiskevandringsinnretninger slik datidens lov krevde. Det er den frie fiskevandringen vi vil ha tilbake.

Vi ser fram til støtte og samarbeid fra Drangedal Arbeiderparti og de andre partiene i Drangedal.

Det er referanser til instanser, men ikke til dokumenter, rapporter og programmer. Det er en uoverkommelig oppgave for enkle privatpersoner som oss å søke i alt som er skrevet. Kanskje det kan refereres til det dokument, innslag som det henvises til.

Om fiskesykdommer:
Vi har brukt de fremste fagpersoner vi har i Norge for at vi bygger på solid kunnskap for prosjektet.
Fiskesykdommer er vurdert av Veterinærinstituttet og professor Are Nylund UiB som er en internasjonalt anerkjent kapasitet i dette fagfeltet.

Are Nylund er av den oppfatning at ørret og laks er en god kombinasjon.

Han anbefaler å undersøke hva som finnes av patogener i vassdraget:

  • Før laks gjeninnføres til vassdraget bør det foretas en undersøkelse av ørret (og eventuelt andre fiskearter) for å kartlegge hvilke patogener som naturlig forekommer.
  • Dette bør så følges opp med en tilsvarende undersøkelse 5 til 10 år etter at laks er
    tilbakeført til vassdraget.

Sykdomsrisiko er behandlet i «Samlerapport Norskog 2013-1»
3.6 SYKDOMSRISIKO OG SMITTEFARE s. 34

Kragerøvassdraget har vært avstengt fra sjøen siden det ble regulert til sagbruksindustri i sin

tid. Ved å gjenåpne et avstengt vassdrag for fiskevandring øker også risikoen for at vill fisk kan

føre med seg sykdommer inn i til vassdraget. Prosjektet vært i kontakt med Veterinærinstituttet

for å få en vurdering av hvilken risiko en slik tilbakeføring kan medføre. I dette kapittelet følger

en oppsummering av denne informasjonen. Kapittelet er kvalitetssikret av Veterinærinstituttet.

Den største utfordringen for den norske villaksen generelt er Lakselusa, dette er et stort

problem i saltvann, men Lakselusa overlever ikke i ferskvann. Lakselusa vil derfor ikke ha noen

innvirkning for vassdraget. Sykdomsutbrudd på vill fisk med massedød er sjelden. Massedød

oppstår gjerne enten ved at det har vært utslipp til vassdrag av kjemikalier eller lignende, eller

som følge av oksygenbrist i forbindelse med lav vannstand, stillestående vann, høy temperatur

og algeoppblomstring. Utbrudd med dødelighet av smittsomme sykdommer kan oppstå under

spesielle betingelser. Dette kan være unormalt tette fiskebestander eller ulike miljøfaktorer som

liten vannføring og høy temperatur. Et annet forhold som kan ha betydning er hvis det

introduseres nye smittestoffer i en populasjon som laksefisken ikke har blitt naturlig immun mot

over tid. Det er særlig i en slik situasjon at oppdrett og kultivering kan spre sykdommer. Ved at

fisk importeres eller flyttes til deler av landet der den ikke har vært før.

Sykdommer og sykdomsspredning har ført til at vi har fått et regelverk som skal håndtere denne

situasjonen og redusere risikoen for spredning.

En grundigere og mer konkret risikovurdering hører med i en senere fase av prosjektet.

Veterinærinstituttet kan utarbeide en slik risikovurdering ut i fra valg av fiskestamme og planer

for produksjon av fisk for utsetting.

SYKDOMMER SOM KAN RAMME VILL LAKSEFISK I FERSKVANN

Det er 4 kjente sykdommer som har hatt betydning for villfisk og fisk i kultiveringsanlegg og som

kan ramme vill laksefisk i ferskvann. Av disse er det kun Gyrodactilus salaris som kan gi stor

dødelighet på ville populasjoner, men bare hos laks og ikke hos ørret. Gyrodactylus, furunkulose

eller BKD har aldri vært påvist i Skiensvassdraget som er det nærmeste lakseførende vassdraget

til Kragerøvassdraget. Det er usikkert om IPN har vært påvist hos enkeltindivider av stamlaks,

dette kan evt. undersøkes nærmer.

Gyrodactylus salaris (Gyro)– parasitt

Gyro er en ren ferskvannssykdom og parasitten dør når den kommer ut i saltvann. Gyro kan

derfor ikke spre seg med fisk over lange avstander. Det er derfor helt umulig at Gyro kan spre

seg naturlig fra Drammensvassdraget som er det nærmeste smittede vassdraget til

Kragerøvassdraget. Smittespredning skjer først og fremst ved ulovlig flytting av levende fisk som

er smittet. Gyro kan smitte til ørret og røye, men disse er kun bærere og blir ikke syke av

sykdommen. Et av tiltakene for å hindre ytterligere spredning er desinfisering av rogn før

utsetting. Smitterisiko til nye vassdrag anses som liten i dag, så lenge regelverk for

kultiveringsvirksomhet og annen flytting av levende materiale følges

Furunkulose – bakterie

Furunkulose er også en «importert» sykdom som kom inn med regnbueørret i 1964, og ble en

meldepliktig sykdom fra 1969. Det ble satt i gang arbeid med å utrydde den og siste påviste

utbrudd var på 1970-tallet. Furunkulose ble på nytt «importert» fra Scotland med oppdrettslaks

i 1985 til Trøndelag. Sykdommen er nesten bare et problem i sjøvann i Norge, smitten har

etablert seg i et par mindre sidevassdrag i Steinkjervassdraget. Der er det mindre utbrudd på

laks enkelte år når vanntemperaturene er relativt høye og vannføringen liten. Furunkulose kan

gi sykdom på all laksefisk, men laksen er mest mottakelig. Furunkulose er under kontroll i

oppdrettsnæringen ettersom det brukes vaksiner. Et tiltak for å hindre spredning er å

desinfisere rogn.

BKD – bakteriell nyresjuke – bakterie

Bakteriell nyresjuke ble første gang beskrevet hos laks fra elvene Dee & Spey i Skottland i 1930

og ble første gang påvist i Norge i 1980. Den har en gradvis utvikling i fisken og liten effekt på

vill fisk. Den kan derimot få et helt annet bilde i oppdrettsanlegg, spesielt i settefiskanlegg, hvor

det kan bli stor dødelighet og rask smitte.

BKD finnes med en viss lav prosent i Norske laksestammer og kan overføres fra stamfisk til

yngel gjennom rogn. BKD er kun påvist på Vestlandet og nordover.

IPN – infeksiøs pankreasnekrose – virus

Beskrevet i USA og Canada på 50-tallet og første tilfelle i Norge i 1975. Dette er en yngelsjukdom

som angriper bukspyttkjertelen. Det har vært utbrudd i oppdrett, i første rekke i settefiskanlegg,

inkludert kultiveringsanlegg. Det har også været utbrudd hos oppdrettslaksen etter utsetting i

sjøen fra 90-tallet.

All laksefisk kan smittes og det finnes også egne varianter på noen marine fiskearter. Vannkilden

regnes som smittekilde til settefiskanleggene. Antall tilfeller og tapet ved utbruddene har gått

ned de siste årene. Grunnen til dette er avl på resistent fisk og at det brukes systemer for

desinfisering av vanninntak til settefiskanlegg nå til dags.

Sykdommen har vært et problem for norsk oppdrettsfisk. Sykdommen er også utbredt hos vill

fisk, men påvises relativt sjelden hos villfanget stamfisk.

 

RISIKO I DRIKKEVANNSRESERVOAR OG SMITTE TIL MENNESKER

Det har dukket opp spørsmål om det er en risiko å reetablere laks i et drikkevannsreservoar.

  • Det er ikke kjent noen sjukdom hos laksefisk i ferskvann som kan smitte til mennesker
  • Generelt er det vanlig at vannkilder som benyttes som drikkevann har populasjoner av fisk,

og dette kan heller oppfattes som et tegn på god kvalitet enn at det utgjør noen helserisiko

Kveis er den eneste kjente sykdommen hos norsk fisk som kan smitte til mennesker om man

spiser fisken rå og uten at den har vært frosset (f.eks. som sushi). Denne finnes stort sett hos sei,

sild og makrell, men også hos villaks. Den kan gå fra fiskeinnvollene til fiskekjøttet. Kveis finnes

som oftest i feit fisk, men kan også gå på torsk. I 2012 ble det for første gang oppdaget kveis i

norsk oppdrettslaks.

KONKLUSJON/OPPSUMMERING SMITTEFARE OG SYKDOMMER

Gjeninnføring av villaks i et vassdrag fører ikke til noen større smitterisiko når lovverket følges i

forhold til at det benyttes stedegen fisk til kultivering og at det ikke flyttes levende fisk fra andre

vassdrag. Så lenge produksjonen av rogn eller yngel som går ut følger retningslinjer om testing

av de viktigste sykdommene og desinfisering av rogna er risikoen for smitte svært liten.

De 4 nevnte sykdommene kan også angripe ørret og røye, men det er laksen som er mest

mottakelig. IPN viruset finnes med stor sannsynlighet i vassdraget allerede, så det er mer

sannsynlig at smitten kommer fra vassdraget til ny laks, enn at smitten kommer fra laksen til

vassdraget. Veterinærinstituttet ser ingen kjent trussel for andre fiskearter i Kragerøvassdraget.

Det er kun Gyrodactilus salaris som kan gi stor dødelighet på ville populasjoner, men bare hos

laks og ikke hos ørret eller røye.

Ved et eventuelt utbrudd er det myndighetene ved Mattilsynet som avgjør hvilke tiltak som skal

settes inn. I Norge er det kun iverksatt tiltak mot Gyro og krepsepest.

Største faren for fiskesykdom i Toke er etter vår mening om det kommer oppdrettsanlegg og det skulle komme smitte inn i dette som går ut i Toke.

En betydelig smittefare i vassdrag er fritidsbåter som har vært i smittede vassdrag og tas til Toke med infiserte vannskvetter. Det er ingen tiltak for rengjøring eller kontroll av slikt i dag.

Intensjonene med å åpne vassdraget for fri fiskevandring er de beste. Vi ønsker at vi kan få tilbake den glede og rikdom det var med å ha mye stor fisk i vassdraget.
Storauren han godt ha vært innestengt sjøaure. Da er det beste vi kan gjøre å åpne vassdragets frie fiskevandring. Da vil vi få tilbake den store auren som ikke har vært sett på årevis.

Styret i grunneierlaget er helt enig i at vi kan skape et unikt tilbud med et felles fiskekort for hele vassdraget. Vi ser det som naturlig å samarbeide med jeger og fiskeforeningene om dette. Vi er helt enige om dette. Dette vil bidra til å sette Drangedal på kartet på en positiv måte med ål, laks og sjøaure. Vi ber Drangedal Arbeiderparti om å hjelpe til å holde Kragerøfjorden fri for åpne oppdrettsanlegg. Tokevassdraget blir beriket av naturlig fiskevandring. Det kan øke befolkningens trivsel. Og det kan gi mye lokal inntekt og sysselsetting.

Vi ønsker samarbeid om å finne beste måte å ordne dette på til beste for alle.

Vi minner om at vilkårene i konsesjonsbestemmelsene er godtatt av regulanten.

Ål, Sjøaure, Brunaure, Tryte, Sik og Laks har delt Tokevassdraget siden istiden så vi er overbevist om at dette går bra.

Mvh: Styret Kragerøvassdragets grunneierlag