Svar på åpent brev fra Skagerak Kraft AS om fiskevandring

Leserinnlegg

 

I KV 10. desember svarer Administrerende direktør i Skagerak kraft Geir Kulås på vårt åpne brev til Skagerak energi AS. Vi setter pris på at Skagerak innser at vannkraftproduksjon har miljøkonsekvenser og at de fem kraftverkene i Kragerøvassdraget begrenser fiskevandringen. Som direktør Kulås så riktig skriver setter de fem kraftverkene en stopper for laksen og sjøørretens muligheter til å gå opp i vassdraget. Kragerøvassdraget har fra gammelt av vært et rikt fiskevassdrag. Før vassdraget ble oppdemt med betydelige demninger for tømmerfløting. Kraftproduksjon er ikke nevnt i skjønnspapirer.

På 1900 tallet, var det både ål, sjøørret og laks i vassdraget. For lokalbefolkningen betydde det god tilgang på fisk. I bygdeboka for Drangedal står det s. 99: «I gamal tid hadde dei laks i Toke og truleg og i Bjårvann. Toke laksefiske eit gildt fiske. Det var mykje atgådd og omstridd.».

Imidlertid kan det ikke være riktig at laksen har vært borte fra vassdraget i nærmere 400 år slik direktør Kulås hevder med referanse til NINA rapport. Grunneierlaget trodde også på denne opplysningen som vi fikk av en lokal historie interessert person i vassdraget. Opplysningen formidlet vi uheldigvis også til NINA forskerne som utarbeidet NINA rapport 145 på oppdrag fra oss. Rapporten er utarbeidet for å avklare om det er mulig å få en reproduserende laksestamme tilbake i vassdraget og hvilke gytemuligheter som finnes for laksen. Det er ikke noe historisk dokument. Det er derfor underlig at direktør Kulås kun trekker fram en slik setning av denne rapport som er på 28 sider. I ettertid har vi begynt å undersøke vassdragets historie og funnet dokumenter som motbeviser at laksen har vært borte fra vassdraget i nærmere 400 år. I salgsdokument fra Nordre Rørholdt gård fra 1887 står det at gården ble solgt med Lakseherligheter.
På side 8 i NVE sin godkjenning av nye Dalsfoss kraftverk heter om

Nasjonale laksevassdrag

«I dag finnes det ikke laks eller andre anadrome fiskeslag i Kragerøvassdraget, men historiske kilder viser til at vassdraget hadde laks frem til industrialiseringen på 1600-tallet. Bygging av sagbruk og dammer hindret laksens vandring.»

Dette er en feil som høyst sannsynlig kommer fra Skagerak Energi AS. Påstandene er en gjenganger fra det holdet.  Vi har gang på gang bevist at laksen fantes i vassdraget i alle fall fram til kraftverksdammen i Dalsfoss ble bygd. Det er dokumentert ved salgsdokument fra nordre Rørholdt gård som i 1787 ble solgt med lakseherligheter ifølge salgsdokumentet.

 

Historiske dokumenter og historier:

Abraham Nielsen Dahl (Thorsdal) kjøper Aasland på auksjon 1787, tolka av Ketil Rui, Vinje, ut fra en heller dårlig kopi fra Riksarkivet, ca 1985

«Lucas Norss, Kongelig allenaadigst beskikked Sorenskriver over Bamble Sorenskriverie Gjør vitterlig:

At Anno 1787 den 21de Martii blev efter foregaaende Bekiendtgjørelse ve udslagne Placater, en offentlig Auctionforetagenog holden paa Gaarden nordre Rørholdt i Bamble Præstegield udi Stervboet efter afdøde John Hansen over alle hans efterladte Løse og Faste Fffecter og deriblandt 2 Sættinger Jordegods i Gaarden søndre Rørholdt, Aasland ka/det, med Laqsebrug herlighed, som er taqseret udbyttet Eyendom foran alle og enhver, vurdert for 350Rd.

Hvorda udi Overvær af Auctions Vidnerne Lars Evensen Udgaarden og Claus Hendriksen Aabye blev for tilstedeværende Liebhabere oplæst efterskrevne Auctions-Conditioner:

1 Jordegodset sælges i den Stand det nu forefindes og staar fra ......:»

Det er også bevist med følgende beskrivelse i bok fra Drangedal Historielag «Det var ein gong-Minner fra Drangedal Bok 41 - 2018 side 154

Kopi fra boken: s 154 Brev- Av Kari Aurbekk Langmyr

«Best var det når isen var blank for da gikk vi på skøyter. Når det var snø så stolpet vi gjennom snømassene. De hadde vei med hest og snøplog, og når det var spor fra hesten så gikk jeg i dem. Da kom jeg langt før de andre for så tok jeg lange skritt.

Da vi kom fra skolen husker jeg at vi spiste stekt fisk og poteter. Det var lekker rød ørret. Garnet ble satt ut om kvelden og tatt opp om morgenen, så fersk fisk fikk vi hver dag. Mor fikk flere store laks i garnet ved Aurebekk. Der ble lagd en stor demning ved Dalsfoss. Da forsvant de gode sandstrendene og den gode fisken ble det mindre av.

I Sannes skolekrets var det ikke lang tids skolegang, men det var tret­ tende nok. Vi gikk 14 dager av gangen, hver dag. De neste 14 dager var læreren på Henseid. Vi hadde seks forskjellige lærere - fem menn og en kvinne.

Videre har vi muntlig utsagn fra fiske i Fosseskjæra om at det ble fisket laks der helt fram til 1920 tallet. Fiskeren, Nils Gjerde var pålitelig mann, født år 1899. Familien kjøpte gården Gjerde i 1905 fisket i Fosseskjæra var hans fritidsaktivitet som ungdom. «Det var laks der den gangen» Det må ha vært rundt 1915.

Lover:

I vassdragsloven av 1887 Står det i §13: «Lov om Vassdragenes Benyttelse. Stockholms Slot den 1ste Juli 1887.
Om Vandets Benyttelse i industrielt Øiemed.

• 13. Dæmningsanlæg i Vasdrag, hvori Fisk gaar, skulle være indrettede saaledes, at dennes gang ikke utilbørlig hindres. De hertil fornødne Indretninger kunne af enhver af Parterne forlanges bestemte af Kongen eller den, han dertil bemyndiger, som tillige, hvor saadant maatte være af overveiende Vigtighed for Dæmningenes Eier, og hvor Fiskeriet er af ringe Betydning, kan meddele Tilladelse til fuldstændig Afstængning af Vandet til visse Tider.

Forandringer, hvis Nødvendighed senere Erfaring maatte vise, kunne af Kongen eller den, han dertil bemyndiger, forlanges foretagne, men uden Udgift for Dæmningens Eier.

Hvor der ifølge særlig Adkomst tilkommer nogen Grundeier Ret til at afstænge Vandløbet, kan denne ikke modsætte sig, at Dæmningen forsynes med Indretninger, der tillade Fiskens Gjennemgang i Tider, da det nødvendige Vand uden Ulempe kan afsees fra vedkommende Anlæg.«.

Det er ikke gitt unntak fra §13 ved konsesjon for bygging av Dalsfoss dam.
Ut fra dette kan vi ikke se at Dalsfoss dam ble bygget i samsvar med gjeldende lov. Tidligere hadde det kun vært fløtningsdammer i dette området. Dalsfoss dam ble bygget for tømmerfløting så langt som ekspropriasjonsdokumenter viser, hvordan skjedde overgangen til elektrisitetsproduksjon?

Ble sperret fiskevandring og redusert fiske noensinne erstattet? Etter vanlig rettsoppfatning skal skadegjører rette opp skaden.

Grunnlovens miljøvernparagraf §112 står det:
«Enhver har Ret til et Milieu som sikrer Sundhet og til en Natur hvis Produktionsævne og Mangfold bevares. Naturens Resourcer skulle disponeres ud fra en langsigtig og alsidig Betragtning, der ivaretager denne Ret også for Efterslægten.
For at ivaretage deres Ret i Henhold til foregaaende Led, ere Borgerene berettigede til Kundskap om Naturmilieuets Tilstand og om Virkningerne af planlafte og iværksatte Indgrep i Naturen.
Statens Myndigheder give nærmere Bestemmelser til at gjennemføre disse Grundsætninger»

Som det går fram av denne paragrafen har denne loven bestemmelser om beskyttelse av fiskevandring. Også tidligere lover hadde slike bestemmelser. På den tid var fiske verdsatt som en betydelig resurs og fiskevandring ansett som nødvendig for fiske. Som loven sier, måtte en ta hensyn til dette i forbindelse med oppdemning i vassdragene. Fløtningsdammene var nåledammer med damluker som kunne heises opp slik at damløpet ble åpnet for fløtning av tømmer og skåret materiale ned til Åtangen og havet!!
Innsjøen Toke var ikke avstengt for laks og sjøørrets vandring til havet før Dalsfosdammen ble bygd i 1903!
Kragerøvassdraget før kraftproduksjonen, var først og fremst et fløtningsvassdrag. Fløtningsdammene var lave dammer som skulle samle tilstrekkelig vann for fløtningen. De var derfor ikke stengt hele tiden og ikke til særlig hinder for fiskevandringen. Dersom det ble bygget dammer i forbindelse med sagbruk og møller var dette som oftest små dammer av tre som ble tatt i flommer. De var derfor heller ingen stor hindring for fiskevandringen.
Sagbrukene i Kragerøvassdraget 14 i alt var drevet av vannhjul. 4 eiere til disse og samlet årsproduksjon 11458 tylfter bord som ble fløtet ut. Det var da rikelig anledning for fisken å gå opp. Alle sagbrukene var vanndrevet og uten vannføring i vassdraget - ingen produksjon. Vannføringen kunne ikke stenges. Så lenge tømmer kunne fløtes så kunne fiskevandringen skje.

Laks og sjøørret var tilgjengelig i Tokebassenget helt fram til ca. 1903 når Demningen ved Dalsfoss sto ferdig. Den skulle gi kraft til en Karbidfabrikk i Kragerø. Laks og sjøørret var i vassdraget sannsynligvis helt til på 50 tallet. Laksen ble fisket i Fosseskjæra på 1920- tallet og laks ble tatt i garn oppstrøms Kammerfoss fram til 1950 tallet. I Fosseskjæra er det gytemuligheter for laks.  På 1950 tallet ble demningene i Tveitereidfoss, Langfoss, Vadfoss og Kammerfoss bygget.

Et spørsmål vi har angående utbygging ble det overhode tatt hensyn til Vassdragsloven §13 under bygging av Dalsfossdammen?  Etter utbyggingene senere nedstrøms Dalsfoss, stoppet fiskevandringen allerede ved Kammerfoss. Siden har laksen stått og stanget mot Kammerfossdemningen. På 1950-tallet var det betydelig mengder med laks som ble stoppet av Kammerfossdemningen. I 1994 ble det registrert 32 laks fanget nedstrøms Kammerfossen i en periode på 12 uker. Den største var på 11 kg.

Ålen i Kragerøvassdraget:

Ålen derimot har vært i hele vassdraget i alle fall fram til på 1960-70 tallet. I Neslandsvatn var det ålefiske helt fram til denne tiden. Nå er den helt borte. Ålen er rødlistet og trenger i likhet med den Nordantatlantiske villaksen all den beskyttelse som det er mulig å gi, dersom de skal overleve. Gamle vassdrag bør derfor åpnes igjen for disse artene slik det er gjort på Sørlandet. Kragerøvassdraget er det siste vassdraget i dette området som fremdeles stopper fiskevandringen.

Skagerak Kraft hevder i KV at de har lagt til rette for ålevandring i mange år. Vi stiller oss noe tvilende til det. Etter de 4 kraftverkene, fra 1950 årene, ble bygget nedenfor Dalsfoss. 240 meter med tørrlagt elveleie ved Dalsfoss gjør heller ikke saken bedre. Skagerak kraft viste fram ålefella ved Dalsfoss og en tabell over ålefangsten på 60-70 tallet pluss et foto som viser hvordan ålen ble transportert, under et foredrag på Tokestua 21/11 2016. Ut fra tabellen var det betydelige mengder. Fangsten ble oppgitt i totalt antall kg, uten oppgitt antall ål og hva hver enkelt ål veide. Vi stiller oss også undrende til hvordan ålen ble transportert fra Dalsfoss til sjøen. Ifølge foto ser det ut til å være en vanlig striesekk eller en vedsekk. Kan Mattilsynet og Miljødirektoratet godkjenne en slik innpakning?

Tidligere ble ålen fanget for å bli røkt og delt ut som julegave til ansatte. Hvis ålen skal fanges for å transporteres til sjøen bør det settes større krav både til fangstmetode og transport. Ålen bør komme til havet ved egen naturlig vandring. Som bilde i KV viser fanges ålen i ei felle uten vann og fylles i vedsekker også uten vann for å transporteres til sjøen. Det bør undersøkes om denne ålen er i stand til å svømme til Sargassohavet for å gyte etter en slik røff behandling. Det bør også være et minstekrav at hvert åleindivid veies før det sleppes ut i sjøen og at det føres statistikk over dette. Vi har til nå kun sett statistikk på totalvekt ved fangst.

Ålefella i Dalsfoss juni 2019.  Dette er alt hva vi kan se Skagerak Kraft A/S gjør for ålen i Kragerøvassdraget

I 1903 da Dalsfoss dammen ble bygget måtte elkraften produseres nær der den skulle brukes, enten det var til industri eller annet. Nå er teknikken med å transportere elkraft helt annerledes. Vi har samkjøring slik at elektrisiteten som produseres av kraftfulle fossefall kan forbrukes langt unna produksjonsstedet. Kraftproduksjonen i Kragerøvassdraget består av 5 småkraftverk som samlet produserer kun 0,6-0,7 promille av den totale elkraft-produksjonen i Norge. Denne lille produksjonen stenger laks, sjøørret og ål ute fra et vassdrag som i tidligere tider var et rikt fiskevassdrag. Vi har lenge, siden 2012, forsøkt å få til et samarbeid med Skagerak for å reetablere fiskevandringen i vassdraget, men har hele tiden følt oss motarbeidet på en usaklig måte.

Fra Skageraks representanter ble det i første omgang sådd tvil om at det i det hele tatt hadde vært laks i vassdraget og at det ikke sto noe i Drangedal bygdebok om laks. Når vi så fant fram til ovennevnte sitat fra Bygdeboka var argumentet at laksen hadde vært borte i 400 år og at det var miljøkriminalitet å bringe den tilbake. Når vi så fant fram dokumentet fra salget av Nordre Rørholdt gård og brevet av Kari Aurbekk Langmyr ble denne informasjonen neglisjerte. Hele tiden vi har forsøkt å få til et samarbeid, har vi hørt argumenter fra enkeltpersoner utenom Skagerak, som til forveksling er lik argumentasjonen fra Skagerak.

Med hvilken rett vil Skagerak Energi A/S fortsette å utestenge de 3 havvandrende fiskeslag fra Kragerøvassdraget? Det har aldri vært betalt erstatning for redusert/ ødelagt fiske, med unntak av litt ved Lundereid dam. Det å ødelegge for havvandrende fisk er miljøkriminalitet. Den lille åletransporten ser ut som rent fiskeplageri, som i lovverket er sidestilt med dyreplageri. Det er useriøst av Regulanten å beskylde Kragerøvassdragets grunneierlag for miljøkriminalitet for å fremme fri fiskevandring.

Ut fra konsesjonsbetingelsene til Skagerak, som for lengst er godtatt, skal Regulanten dekke utgifter til opp- og utgangsinnretninger for havvandrendefisk, dersom Miljødirektoratet utløser konsesjonsbetingelsenes krav om det. Mulighetene for å anlegge oppgangsinnretninger for laks og utgangsinnretninger for smolt og vinterstøinger er utredet av NINA og viser at dette er mulig. Arbeidet ble støttet økonomisk av Skagerak Energi A/S, Fylkesmannen i Telemark, Telemark fylkeskommune og kommunene Drangedal og Kragerø samt Kragerøvassdragets grunneierlag.

I tillegg fikk prosjektet støtte til utredning, av Innovasjon Norge, om mulighet for å utnytte fiske til utmaktsbasert næring i område dersom fisken kom tilbake. Tilskuddene var samlet på 2,3 mill kroner. Samlerapporten er utarbeidet av Norskog og viser et årlig inntektspotensial på 18 mill kroner. Mesteparten av disse inntektene vil bidra til økt sysselsetting i lokalsamfunnet. Verdiene blir lokalt og er i samme størrelse som verdien av elektrisitetsproduksjonen.

Påstandene om sykdommer kommer stadig (fra Regulanten?). Men denne bekymring deles ikke av våre ledende veterinærmedisinske miljøer for fiskesykdommer.

Hvorfor skal Kragerøvassdraget fortsette å være det eneste større vassdraget i Sør-Østlandet som ikke har fått igjen fri fiskevandring?

Brevet er styrebehandlet 17. des. 2019

Mvh
Styret Kragerøvassdragets grunneierlag

v/Leif Grønstad

lgron@kebas.no

med kopi til Skagerak Energi A/S, NVE og Miljødirektoratet.