– Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre. Det gjør skogen vår til et unikt råstoff som vil bli helt avgjørende for at vi skal komme oss gjennom det grønne skiftet, sier Ingeborg Anker-Rasch i Tenk Tre, et felles initiativ fra skog- og trenæringen.
– Alt som kan lages av olje, kan også lages av tre. Det gjør skogen vår til et unikt råstoff som vil bli helt avgjørende for at vi skal komme oss gjennom det grønne skiftet, sier Ingeborg Anker-Rasch i Tenk Tre, et felles initiativ fra skog- og trenæringen.

FNs internasjonale skogdag 21. mars: Grønt skifte fra skogen

Fra å ha gått «med stormskritt mot undergangen» for 100 år siden, fanger skogen i Norge nå mer enn 25 millioner tonn CO2 i året, kan brukes i alt fra nye skolebygg til dyrefôr og drivstoff og regnes som helt avgjørende for det grønne skiftet.

21. mars feirer FN den internasjonale skogdagen. Målet er økt bevissthet om skogen som på verdensbasis gir 1.6 milliarder mennesker sitt daglige virke, medisiner, brensel, mat og ly, og samtidig huser 80 prosent av alt dyre- og planteliv på land.

Men også her i Norge er det grunn til en markering. Trærnes kretsløp sørger for opptak av CO2, samtidig som de produserer oksygen og gir oss framtidig biomasse. Hvert år fanger norsk skog mer enn 25 millioner tonn CO2 – halvparten av de totale utslippene i Norge.

Gjenreisning etter krigen

– I Norge hogges det om lag 11 millioner kubikkmeter skog i året. Likevel vokser den med 25 millioner kubikkmeter. Det kan vi takke besteforeldrene våre for. Skogbruk er et generasjonssamarbeid der vi er helt avhengige av innsatsen til de som kom før oss, og der det vi gjør i dag skal komme våre barnebarn til gode, sier Ingeborg Anker-Rasch.

Vi skal nemlig ikke mer enn 100 år tilbake i tid før den norske skogen var nesten uthogd. Norsk tømmer var etterspurt over hele verden, alle trær over en viss størrelse ble tatt og man tenkte mindre på hva som skulle høstes i fremtiden.

Norske skoger gikk «med stormskridt mot undergangen» som skogforvalteren Agnar Barth skrev i en artikkel i Tidsskrift for Skogbruk i 1916. Men med skogloven fra 1932 ble såkalt dimensjonshogst forbudt, det ble etablert avgifts- og tilskuddsordninger som skulle sikre investeringer i framtidsskogen og som en del av gjenreisningen etter krigen ble det også plantet enorme mengder trær.

Kan øke hogsten med 15-20 prosent

– I løpet av de siste 100 årene har de norske skogene vokst noe voldsomt – fra 300 millioner kubikkmeter på 1920-tallet til over en milliard kubikkmeter i dag. Det gjør at vi nå kan møte etterspørselen som kommer etter produkter i tre, med et potensial til å øke hogsten med 15-20 prosent uten at det går utover en bærekraftig forvaltning, sier Ingeborg Anker-Rasch.

Allerede ved utgangen av 2000 var i praksis hele det norske skogbruket miljøsertifisert, mot omtrent 10 prosent av skogarealet globalt. Det sikrer blant annet at man setter av såkalte nøkkelbiotoper som er områder man ikke skal hugge for å ivareta artsmangfoldet. Til nå har norske skogeiere satt av et totalt areal på 1 million dekar som nøkkelbiotoper, tilsvarende 140 000 fotballbaner.

– Norge driver et av verdens mest bærekraftige skogbruk. Det er en næring med tradisjoner, kompetanse og potensial for å skape nye industriarbeidsplasser over hele landet, nå som stadig flere ser skogen for mer enn bare trær.

130 000 skogeiere i Norge

I Norge finnes det cirka 130 000 skogeiere, hvorav 14-15 000 årlig hogger i skogen sin. Skogeiere med mindre skog hogger kanskje bare én gang i løpet av en generasjon.