Koronakrisen stiller oss som individer og samfunn overfor utfordringer vi har liten erfaring med å håndtere. Dette er utfordrende for oss alle. Men det er særlig krevende for de som er særlig utsatt, allerede har det vanskelig eller for de som stilles i frontlinjen for å hjelpe befolkningen og bekjempe viruset.I en slik tid er det avgjørende at vi klarer å respektere at andres reaksjoner er like normale som våre egne. Vis respekt, anerkjennelse og toleranse for menneskene rundt deg og deres forsøk på å håndtere situasjonen. Ingen er skyld i dette vi nå står overfor.Frykt, sinne, frustrasjon, overveldelse, fortvilelse og oppgitthet, er vanlige reaksjoner på stress og på det å være i karantene. Vær bevist på at slike følelser kan få oss til å opptre på måter som kan være uheldige for oss selv eller våre omgivelser.Prøv å være deg bevisst at slike følelser kan være konsekvenser av situasjonen vi står overfor, og forsøk å unngå at disse følelsene går utover dine medmennesker eller deg selv. Målet er fremfor alt at vi skal komme gjennom denne krisen på best mulig vis.Her får du noen viktige og gode tips om hvordan det kan være lurt å forholde seg i denne situasjonen.
Vær løsningsorientert og tenk rasjonelt.
Finn måter å takle de følelsesmessige utfordringer.
Vær et ansvarlig medmenneske.
1. VÆR LØSNINGSORIENTERT OG TENK RASJONELT
Du må anerkjenne at vi står overfor en alvorlig situasjon, og at situasjonen krever en enhetlig, styrt og planlagt respons. Ha tillit til myndighetene og følg anbefalinger fra helsedirektoratet. Dette er det beste du kan gjøre for å bidra til egen og andres sikkerhet. Oppsøk pålitelig informasjon på nettsidene til helsenorge og folkehelseinstituttet, men begrens dette til en eller to ganger i døgnet.
I dagens digitaliserte samfunn er det lett å bli sittende å følge utviklingen minutt for minutt. Dette er en vanlig og forståelig reaksjon, men er ikke å anbefale, og vil med all synlighet, for de aller fleste, kun øke stress og engstelse. Begrens også tiden du bruker på nyheter fra andre kilder enn disse, andre nyhetskilder kan være mindre pålitelige og i verste fall gi feilinformasjon.
2. FINN MÅTER Å TAKLE DE FØLELSESMESSIGE UTFORDRINGENE
Det overveldende fokuset i media kan lett skape en overdreven opplevelse av fare. Husk at viruset er antatt å ha samme alvorlighet som en sesonginfluensa, men at det er grunn til å tro at mange flere vil bli syke og derfor vil også flere bli alvorlig syke. Hver og en av oss må ta vår del ansvaret for å hindre smittespredning. Hvis vi skal komme gjennom dette på best mulig vis og med minst mulig konsekvenser, må alle forholde seg lojalt til bestemmelser og anbefalinger fra helsemyndighetene.
Hele befolkningen har en tilværelse som skiller seg fra normalen på mange punkter. Ukjente situasjoner er noe av det mest utfordrende vi mennesker kan oppleve, opplevelse av uforutsigbarhet og manglende kontroll skaper lett kompliserte følelser som frykt, angst, sinne, nedstemthet og fortvilelse.
En del grunnleggende prinsipper for god psykisk helse og stressmestring kan da være til hjelp i å prøve å håndtere de følelsesmessige reaksjonene.
Oppretthold struktur og rutiner i hverdagen. Selv om du ikke skal på jobb eller andre vanlige aktiviteter, er det viktig å stå opp til vanlig tid, opprettholde måltider, døgnrytme, søvn og variasjon gjennom dagen. Del gjerne dagene inn i mindre enheter og lag planer for hva du skal gjøre til forskjellige tider.
Fyll hodet med noe positivt. Slik situasjonen er nå er det lett å bli veldig problemfokusert og bruke all sin tid og energi på å lese om og tenke på situasjonen vi står i. Det er lite trolig at dette er til hjelp for deg eller noen andre. Finn ut hva som kan engasjere deg og fyll hodet med noe annet.
Gjør minst 4 hyggelig ting som gir energi. Husk at mennesker som skal fungere godt, og opptre tilpasset trenger adspredelse, «mental frihet» og gode opplevelser. Tenk på hva du liker, hva som gjør deg i godt humør eller hva som kan distrahere deg når vanskelige angstpregede tanker tar overhånd og alt fokus. Oppsøk aktivt aktiviteter og opplevelser som gir fri fra uro, stress og angst og som aller helst gir glede, latter, engasjement eller energi. Gå en tur, tren, gjør noe viktig for dine medmennesker, lag en kopp te eller kakao, ta en varm dusj, spis noe godt, se en god film, spill dataspill, kortspill eller brett spill med de man er sammen med og glad i, da bidrar man gjerne til andres velvære også. Snakk med venner om følelser eller bare tull, husk at glede, latter, engasjement eller omtanke for andre demper kompliserte følelser som angst, frykt, sinne og fortvilelse. Tenk på hva som er godt for deg og sørg for å fylle dagen med minst 4 slike opplevelser.
Fokuser på det positive og gode: Finn anledninger til å holde tak i, løfte opp, forsterke og forstørre gode historier og opplevelser, og bidra til å skape håp og optimisme for deg selv og folk rundt deg. Dette er viktig for deg selv og viktig i det å ta et sosialt ansvar, som vi kommer tilbake til lenger ned.
Vær ute i frisk luft. Det er viktig med frisk luft og bevegelse, gå en tur, beveg deg litt utendørs, eller oppsøk fine naturområder og gå en tur der så lenge det er innenfor anbefalinger fra helsemyndighetene.
Vær sosial digitalt. Det er også viktig med sosial kontakt, ring venner og familie, send sms, eller være sammen via videotelefon, samvær med andre hjelper en til å regulere stress, uro og angst, og bidrar til gode følelser og opplevelser for deg og de du er i kontakt med.
Be om hjelp ved behov. Hvis følelsene tar overhånd og du merker det går utover egen eller andres helse og velbefinnende, søk råd hos psykisk helseteam i kommunen.
3. BRY DEG - VÆR ET ANSVARLIG MEDMENNESKE
Situasjonen vi står overfor er utfordrende for eller og særlig utfordrende for noen. Ha medfølelse med deg selv og alle dine medborgere, og vær deg bevisst at du som samfunnsborger har et ansvar, for å ivareta deg selv, men også dine medmennesker. I situasjonen vi står i trenger vi saklig og troverdig informasjon, men ikke fryktskapende katastrofeperspektiver. Slike kan trolig skape følelser og reaksjoner i deler av befolkningen som kan medføre en forverring av situasjonen. Bidra derfor til å trøste og til å skape håp, glede og fremtidsoptimisme for deg selv og andre. Dette vil gå over og verden vil gå videre etter korona. Her er noen ting det kan være viktig å huske på.
Tenk på ordene du bruker. Unngå begreper og måter å snakke på som indikerer skyld eller skaper avstand og konflikt mellom mennesker og folkegrupper. Vis forståelse og medmenneskelighet og anerkjenn og verdsett vår forskjellighet, det er denne forskjelligheten som karakteriserer oss mennesker som gruppe.
Vær ansvarlig i sosiale medier. Tenk over hvordan du ønsker å bruke sosiale medier i denne situasjonen og ta ansvar for de følelser og reaksjoner du bidrar til å skape i andre. Hva tenker du at det er viktig å formidle til dine medmennesker?
Skap godt samspill med andre. Tenk gjennom dine egne behov, men også hvordan du påvirker andre i samspill med dine nære omgivelser. Det er viktig og nødvendig å kunne snakke om sine følelser og reaksjoner, men ha med det at det du sier også påvirker andre og forsøk å få til dialoger og samtaler som kan være gjensidig oppbyggende, støttende og gi håp. Husk at vi skal komme gjennom dette sammen.
Lytt og pass på barna. Det er fremhevet at barn er mindre utsatt for alvorlig koronasykdom enn voksne. Husk likevel at barn er en særlig sårbar gruppe i det at de er fullstendig prisgitt voksnes håndtering av seg selv og de situasjonene familiene står i. Prøv å skåne barn for uregulerte voksne følelser, og tenk over hvordan du opptrer overfor de minste og mest sårbare av oss. Hvis man ikke klarer dette, må man be om hjelp, kommunens helsetjeneste eller barnevernstjenesten bør kunne bistå i en slik situasjon.
Ta hensyn til barna. Det er også viktig å huske at barn får med seg deler av situasjonen vi står i og at de også har sine egne reaksjoner på det de får med seg. I fravær av saklig og god informasjon skaper de lett sine egne forståelser (som gjerne er verre enn virkeligheten) og reagerer på disse forståelsene. Gi barn sannferdig, men alderstilpasset informasjon og prøv å vise og formidle at vi som ansvarlige voksne tar ansvar for situasjonen. Både ved å opptre forsvarlig, men også ved at vi ta ansvar for våre egne følelser kan vi skapes trygghet, tillit, håp og fremtidstro for de minste av oss.
Anerkjenn hverdagsheltene våre. Til sist vil jeg understreke viktigheten av å anerkjenne og verdsette alle de millioner av mennesker som nå arbeider på spreng for å ivareta det store flertallet. Din anerkjennelse og respekt er det som kan hjelpe de å stå i dette så lenge det trengs.
Kilde: psykologspesialist Thomas Weinholdt, Horten kommune.
Psykologspesialist Thomas Weinholdt har noen råd til hver og en av oss i den krevende tiden vi nå sammen går gjennom.Illustrasjon
