Vil Drangedal kommune og Kragerø kommune tjene på å slå seg sammen? 

Drangedal og Kragerø er nabokommuner. Drangedal kommune grenser i sør mot Kragerø kommune. Kragerø kommune grenser i nordvest mot Drangedal kommune. I en vurdering av om Drangedal kommune og Kragerø kommune vil tjene på å slå seg sammen kan det være hensiktsmessig å legge til grunn at begge kommunene ønsker næringslivsvekst og befolkningsvekst. Nå har imidlertid de to kommunene en svært ulik sosioøkonomisk struktur. Kragerø er en gammel bykommune med kjøpestadsprivilegier fra 1666. Egen kommunestatus fikk de i 1838. Drangedal kommune er en landkommune med en stor overvekt av primærnæringer (landbruk og skogbruk). Drangedal kommune fikk status som egen kommune i 1837 (med formannskapslovene) med virkning fra 1838.

Vestmar kommune

I brev til Kommunal- og moderniseringsdepartementet av 28. september 2016 foreslår Fylkesmannen i Telemark blant annet at Kragerø og Drangedal blir slått sammen til en ny kommune. At navnet på en ny sammenslått kommune kan være Vestmar sier brevet ingenting om. Navnet foreslås her siden det er en innarbeidet benevnelse på området som blant annet utgjør Kragerø og Drangedal kommuner.

I debatten rundt kommunesammenslåing har det stadig vært anført at sammenslåing av mindre kommuner blant annet vil være gunstig for næringslivsvekst og befolkningsvekst, også forstått som tilflytting. Kragerø og Drangedal vil i den forbindelse kunne å ha nytte av å slå seg sammen, og fremstå som en kommune. Som bykommune vil Kragerø ha vekstmuligheter som Drangedal ikke har alene. Navnet her på en ny kommune er ikke det viktigste, men om kommunene slår seg sammen vil den få et stort omland rundt et bysentrum som fortsatt kommer til å være Kragerø by som eneste større tettsted i en eventuelt ny kommune.

Begge de to nåværende kommunesentra, Prestestranda og Kragerø by, ”flyttes ikke” men blir liggende der de er i dag - selvfølgelig. I en sammenslåingsprosess vil det være gjenstand for forhandlinger hvor nytt kommunesentrum skal ligge.

Kragerø har en nøkkelrolle

Arbeidsplasser er oppgave nr. 1 for å få til befolkningsvekst sier Nicolai Strøm-Olsen og  Ståle Økland i boken ”Bykamp” fra 2014. En attraktiv jobb er den viktigste grunnen til at folk flytter, eller blir værende et sted. Kragerø har en nøkkelrolle som by i det å skape arbeidsplasser. Byen skal ikke skape arbeidsplassene selv, men sørge for at det er attraktivt å etablere næringsvirksomhet i byen. Byen har et høykompetansemiljø blant annet i bedriften Kragerø Energi, og i 2019 var det 79 registrerte bedriftsetableringer i byen – smått og stort. Klarer Kragerø etter en eventuell sammenslåing med Drangedal å skape flere arbeidsplasser så vil forholdene også ligge til rette for videre utvikling også i Drangedal. Ikke i retning av en ny by, men som en levende forstad til byen Kragerø. Attraktive boområder med  kort pendleavstand til Kragerø vil representere en ny vekstmulighet for Drangedal.

Nicolai Strøm-Olsen og Ståle Økland viser hvordan andre store og små byer i Europa har klart dette ved å fokusere primært på å legge forholdene til rette for ny næringsutvikling. Oppgaven til Kragerø i en sammenslått kommune vil være å identifisere de komparative fortrinn (særskilte fortrinn) den nye kommunen i så måte har i forhold til andre kommuner i området. Dette er en oppgave byen Kragerø må få ettersom Kragerø allerede har noen attraktive arbeidsplasser, og et sted hvor så vel bedrifter som folk kan tenke seg å flytte til om den nye kommunen holder fokuset på nye arbeidsplasser i en urbanisert samtid. Problemet er nemlig som Norsk Institutt for By og Regionsforskning (NIBR) har sagt: ”Vi er vitne til en form for hierarkisk apati der alle venter på hverandre, og ingen gjør noe”.

 

Øyvind Meen Kittilsen

Frilanser

Aakre ved Porsgrunn