Slik vil Drangedal kommune fremstille seg: En varm og inkluderende kommune med politikere og innbyggere som klemmer hverandre og tar vare på hverandre. (Faksimile av Drangedalsposten 17. oktober 2019)

Tafatt og dobbeltmoralistisk kommuneledelse

 

Drangedal markedsfører seg som en varm og inkluderende kommune. Drangedal kommune vil bli kjent som en varm og inkluderende kommune. Etter at mobbesakene så dagens lys, ble dette et viktig mantra for kommunens politiske ledelse. Og for politikere med solid pondus og erfaring fra politikken i en årrekke. Det ble arrangert et stort møte i Tokestua der man skulle ta tak i mobbingen.



På førstesiden av Drangedalsposten var det et stort bilde der man klemte hverandre. I teksten til bildet står det: «…stappfull av folk som ville bidra til å starte oppgjøret mot mobbekulturen. Ordfører Tor Peder Lohne, rådmann Jørn Chr. Knudsen og kommunalsjef Stein Hugstmyr avsluttet folkemøtet med en gruppeklem…»

Dessverre hadde arrangørene, kommunen, glemt å invitere ofrene for mobbingen.


Jeg trenger ikke repetere alt fra mobbesakene, men husker med skrekk og gru at kommunen valgte å la kommunens forsikringsselskap fronte hva kommunen nå skal gjøre. Og forsikringsselskapets advokat leverte varene! Erstatning? Jada, det kan det nok bli, men rettspraksis er slik at det må dokumenteres skader som følge av mobbingen. Dokumentasjon er det jo så å si umulig å komme med, kommunens praksis med manglende journalføring, manglende dokumenter osv., gjør jo dokumentasjon fra skolen bortimot umulig. Det finnes nesten ikke noe som kan vise hva skolen og kommunen har gjort eller ikke gjort.

Nå har neste runde kommet: Flere av mobbeofrene, og kommunen har innrømmet at det har foregått ting på skolen som ikke skulle skjedd. Via advokaten sin har de bedt om erstatning for det de har vært utsatt for.

Det kommer ikke til å skje, skal vi tro Drangedalsposten. Her om dagen sto det på nettet dette: «Etter det Drangedalsposten kjenner til velger kommunen å legge seg på linje med forsikringsselskapets advokater. For de sakene det ikke foreligger grunnlag for erstatning signaliserer heller ikke kommunen ansvar.»

Det er så man nesten ikke tror det man leser. Først sier kommunen at joda, her har det nok foregått uregelmessigheter, og det er skolen og skoleeiers (altså kommunen) ansvar.

Les det en gang til: Kommunen velger å legge seg på linje med forsikringsselskapets advokater. Slik pulveriseres ansvaret. Kommunen toer sine hender og sier at de beklager, men her er det ikke grunnlag for erstatning. Men kommunen ikke gjøre som forsikringsselskapet kynisk sier med lovboken i hånd. Det står politikerne fritt å gjøre noe med dette. Hvis det er vilje til det, er det en smal sak å gi ofrene en oppreisning. Men til nå har ikke kommunen gjort stort for å rydde opp i det kommunen har ansvaret for. Ikke en gang en blomsterkvast og et kort der kommunen sier seg lei for at det har foregått ting som ikke skulle ha skjedd.

En varm og inkluderende kommune. Smak på det en gang.  En varm og inkluderende kommune. Behandlingen av mobbeofrene er det stikk motsatte av en trist og tafatt og dobbeltmoralistisk kommune.

Slik står saken, sett fra koia i enden av stien fra enden av skogsbilveien i Drangedalsskauen et sted.

Og slik går dagene.

 

Skaumannen

skaumannen@kebas.no