Laks i vassdrag. Foto:privat
Laks i vassdrag. Foto:privat

Kommentar:

Hva er det verste som kan skje om det kommer laks i Toke?

Fra slutten på siste istid og frem til rundt 400 år siden var det fritt leide for anadrom fisk til å vandre mellom havet, sjøen, Kragerøvassdraget og videre opp i Toke. I dag er det ikke bare laks, sjøørret og ål som er forhindret fra å vandre opp og leve i Toke. Fiskevandring hindrer også elvemuslingen, bekkeniøye og elevniøye fra å etablere seg. Den lille elvemuslingen blir ofte glemt, men den har en svært positiv innvirkning på vannkvaliteten. En enkel musling kan rense 50 liter vann i døgnet. Et vassdrag rikt på elvemusling er et renere vassdrag, et friskere økosystem med mindre humus og næringssalter. Små ål utgjør en viktig proteinkilde for blant annet ørret. Fraværet av slike arter forringer økosystemet og innlandsfisket. Samlebetegnelsen så langt kaller vi for økosystemtjenester. Naturtilstanden for Toke er ikke et lukket system, men med åpninger for fiskevandring til og fra havet.

Foto:privat

At det har vært laks i Toke i eldre tider, er det vanskelig å bestride. Det er laks i både Drammenselva, Skienselva og Mandalselva. Så lenge det ikke er fysiske hindringer for fiskevandring, er det lite sannsynlig at laksen ville velge å ikke gå opp Kragerøvassdraget. Tidligere forekomst av laks i Toke støttes av flere historiske kilder og NINAs (Norsk institutt for naturforskning) rapport 145, 2006.

Fem kraftstasjoner
I Kragerøvassdraget stenger fem kraftstasjoner for fiskevandring. Frem til 1970-tallet var det tømmerfløting forbi nåledammene og en viss mulighet for passasje. Men etter at dammene ble permanente betongdammer, er all fiskevandring umulig. Ål kan, over kortere strekninger, åle seg over tørt land. Fiskevandring for laks og sjøørret var tilgjengelig i Tokebassenget helt fram til 1903 da demningen ved Dalsfoss sto ferdig.

Bringer laksen med seg sykdom som smitter eksisterende fisk?
Motstandere mot laks kommer ofte med påstander om sykdomsfarene. Men hvorfor deles ikke denne bekymring av våre ledende veterinærmedisinske miljøer for fiskesykdommer?
Laks kan bære med seg virus og bakterier, men laksen smitter ikke sin slektning ørreten. Svaret ligger i evolusjonen. Mens laks lever mye av sitt liv i havet, tilbringer ørreten hele livet i kystnære farvann og i elver tett innpå sine artsfrender. Ørreten har utviklet en større resistens mot flere av sykdommene som laksen kan dø av. Så lenge det ikke er fiskeoppdrett i Oslofjorden er det trolig mindre fare for laksesykdommer.

Vil laks i Toke bety slutten for storaurestammen?

Som nevnt utgjør ikke smitte av virus- eller bakteriesykdommer noen trussel. Det som kan være en trussel i trangere farvann, er kampen om de beste gyteplassene. Men Toke er såpass stort at dette trolig ikke vil være noe stort problem. Flere av elvene som renner ut i Toke har gode gytevilkår for laks, andre elver passer bedre for ørret. I flere vassdrag i Norge lever laks og ørret side om side. At det har eksistert stor aure i Toke i «gamle dager» er det ingen som betviler. Problemet i dag er vel heller at storaurestammen i Toke nærmer seg samme status som sjøormen i Seljordsvannet. Alle snakker om den, men ingen har sett den.

Er reetablering av anadrom fiskevandring en god investering?
Etablering av laksetrapper vil definitivt være en god investering. Kanskje ikke for Skagerak Energi, men definitivt for befolkningen i Drangedal, Bamble og Kragerø. Ålen alene vil stå for gode inntektsmuligheter. For 50 år siden ble det i Kragerøvassdraget hentet ut mellom 3 og 10 tonn ål pr år. Laks i Toke vil gi inntekter til grunneiere og skape positive ringvirkninger til fordel for handel og turisme. Det å prioritere kortsiktig profitt for en enkel krafteier, fremfor langsiktige miljøgevinster og næringsgrunnlag for innbyggeren, er en konservativ tankegang som hører hjemme på 1950-tallet.

Vanskelig å organisere grunneiere
Det har blitt meg fortalt at siden Toke er et stort innlandsvann så kompliserer det forholdet til organisering av grunneierne. Mens noen grunneiere har stor interesse av laks i Toke, har andre mindre eller ingen. Dersom trøndere, vestlendinger og nordlendinger har klart å finne løsninger, så skal det vel være mulig å finne en løsning for kragerøfolk, bamblinger og drangedøler også. Og skulle noen med grunneierrettigheter til de beste fiskeplassene blir rike, er jo det bare flott, ikke sant?

Den hersens laksen!
Jeg har ikke hørt om en eneste kommune i Norge med laks og lakseturisme, som helst vil slippe denne hersens laksen. Det å si nei til laks, ål og sjøørret i Toke er det samme som å takke nei til millioninntekter hvert eneste år.

Så svaret er at det verste som kan skje om det kommer laks i Toke, er at det kommer laks i Toke. Hva er da grunnen(e) til at politikerne i Drangedal sier nei til laks?