Stor uvitenhet om ålen

Truet art:

Mange politikere og folk flest i Norge har en ingnorant holdning til ålen, i motsetning til andre europeiske land der de har en litt annen matkultur, hvor ålen er en delikatesse. Det er nok slik at det er langt flere i våre naboland og resten av Europa, som liker ål framfor fårikål, sier Frode Kroglund, som er forsker og fiskeforvalter hos Fylkesmannen i Agder, til Drangedalsposten.

 

–Overfiske, miljøgifter og menneske-skapte stengsler, har gjort at ålebestanden nå er kun 5 - 7 prosent av det den var på 70-tallet, sier Krogvold

Det som er i ferd med å skje er en økologisk ubalanse der artsmangfoldet står i fare. Agder og Telemark har opp gjennom tidene vært svært viktige habitater for ålens eksistens. I mange land i Europa, der ålen har en høyere stjerne, har mange byer ålen i sitt byvåpen og det arrangeres ålefestivaler, men etter at ålen ble rødlistet har EU måttet gripe inn med fredning av arten.

Stor uvitenhet om ålen

I Norge har mange, både politikere og vanlige folk, hatt en ignorant holdning til ålen, som er en benfisk. En del mennesker er redde får ålen, enkelte politikere kaller den for et ” et heslig dyr”, og uvitenheten rår. Dette har igjen ført til at ålens habitater er blitt stadig skrumpet inn. For Tokevassdragets del kan kraftstasjonene som ligger så nær sjøen være et hinder som får store konsekvenser hvis det ikke er lagt til rette for fiskevandringen, og da ålen spesielt. At ålen ikke kommer opp i innsjøen, med mange sideelver fra vann og tjern er alvorlig. Likedan at de som eventuelt er igjen og skal til Sargassohavet for å gyte, i stor grad blir hakket opp i biter i kraftstasjonenes turbiner, er en uholdbar og alvorlig situasjon. Jeg vil imidlertid ikke blande meg inn i og kritisere myndighetene i Telemark for deres disposisjoner gjeldende fiskeforvaltning, sier Kroglund til Drangedalsposten

Kan ikke løses alene
Hva mener du at vi må gjøre?

Vi må ta tak i saken, som vi slett ikke kan løse alene i Norge, Men vi må kvitte oss med ignoransen (uvitenheten) om ålen og sette i gang tiltak for at ålen igjen kan komme opp i for eksempel Tokevassdraget.

Hva er de største hindrene for ålen i dag?

Overfisket i EU-landene er det satt en stopper for, men i vårt eget land har for eksempel stor veibygging i skogene våre også hatt negative sider for ålen. Det gjelder for bekker og til dels småelver som passeres ved at bekkene og små elvene er lagt i rør og da plastrør. Ålen er ikke som laksen som er en sterk svømmer og kan hoppe opp i til dels små fossefall.

Plastrørerne er glatte og i stri strøm må ålen raskt gi opp.

Også en del gamle dammer fra fløtningstiden kan være hinder. Et annet og meget stort problem er diverse miljøgifter, som er en stor trussel mot ålen.

Altetende

–Hva spiser ålen?

Den er altetende og også småfisk kan bli føde når ålen blir stor nok.

Ellers er også smugling av ål en betydelig geskjeft der man regner med et 100 tonn av glassål blir smuglet årlig. Så ålen har mange fiender. Heldigvis ser det ut til at fredningen i EU har snudd situasjonen litt, og viser at bestanden er stabilisert på vei opp igjen. Ålen har vært en viktig faktor i det økologiske mangfoldet i vann og tjern der den nå er utryddet. Men å få ålen tilbake betinger at myndighetene lokalt og sentralt må ta tak i dette og påse at innretningene av fiskevandring eksisterer og er i orden, og at vi selv ser hva vi kan gjøre for at ålen kan komme tilbake i vann og tjern i eget område, avslutter Kroglund.

 

Nils J. Sætre