Fylt til randen av optimisme, håp og varme
Tirsdag kveld var Tokestua stappfull av folk som ville bidra til å starte oppgjøret mot mobbekulturen.
Arrangør, kultursjef Hilde Fiskum måtte hente inn ekstra stoler og mange satt i trappene.
Konferansier Styrk Fjærtoft åpnet folkemøtet med å be alle reise seg, og gi naboen en god klem.
Tema for folkemøtet var den mobbekulturen som har bidratt til at advokatene nå jobber med et 70-talls saker. Et rausere Drangedal er en rekke av tre folkemøter. Ordfører Tor Peder Lohne forklarte at hensikten er å komme sammen, snakke om problemene og bidra til å gjøre Drangedal til en rausere kommune.
Kommunens ledelse, representert ved Rådmann Jørn Chr Knudsen, kommunalsjef Stein Hugstmyr og ordfører Tor Peder Lohne, ga en kort status på hvor mobbesaken står pr. i dag. I korte trekk er status at kommunen har mottatt det første kravet om økonomisk oppreisning. Kommunen jobber fortsatt med behandling av innsynsbegjæringer i mobbeofrenes journaler. Hugstmyr forklaret at dette er et tidkrevende arbeid, delvis på grunn av at deler av dokumentasjonen er av eldre årgang, og at dokumentasjonen befinner seg i ulike arkivsystemer.
Alle vil bli hørt
Rådmann Jørn Chr Knudsen bekreftet at alle som mener seg mobbet vil bli hørt. Han opplyste at kommunen har frist til mars 2020 med å svare opp fylkesmannens tilsynsrapport, der det ble påpekt en del mangler.
Dette kan bli dyrt
Er kommunen innstilt på forlik?
–Der vi har gjort feil er svaret ja, sa Hugstmyr.
–Vi har ikke diskutert penger så mye. Dette kan bli dyrt, men vi ønsker å unngå rettsaker, la Hugstmyr til.
Ingen kald skole
Fylkesmannen i Vestfold og Telemark var representert ved direktør Kari Evensen. Hun gjennomgikk hovedpunktene fra den siste tilsynsrapporten. –Vi har funnet feil og mangler ja, men også mye som er bra. Drangedal 10-årige skole er ingen kald skole, sa hun.
Forebygger i uniform
–Jeg ser på meg selv som en forebygger i uniform, sa Marie Kornmo Enger. Marie er politikontakt i Drangedal.Politiet kommer ofte i inngrep med mobbesaker når partene begår kriminelle handlinger. Et annet ord på mobbing kan være krenking, og krenking er politispråk.
–Det handler ikke alltid om hvordan du har det, men hvordan du tar det, avsluttet Marie.
Janteloven
Spesialpedagog Håvard Tjora sto for kveldens hovedforedrag. Han gikk rett på sak og beskrev hva mobbing er, hvorfor det skjer, hvem som mobber og trekk ved dem som blir mobbet.
–Usikre, redde, homofile og de flinke er eksempler på de som er utsatt, forklarte Tjora. Janteloven er ofte sterk i samfunn med mye mobbing.
–Du skal ikke tru at du er noe, kan noe, eller at du er bedre enn oss.
–Det er ingen tegn på at små samfunn har mindre mobbing enn store, konkluderte Tjora.
–Dere må også prise dere lykkelige for at dere har en lokalpresse som har tatt opp dette problemet.
Et enormt problem
Tjora oppsummerte med en dyster statistikk.
–I Norge mobbes 6-7 prosent, eller rundt 50.000 barn jevnlig. I Drangedal opplever 24 prosent av barna at de blir mobbet, forklarte han. Mange har visst om eller sett på og valgt å snu ryggen til. Dette er et enormt problem som dere må ta tak i.
