Den mytiske storaurestammen og laks i Toke

Her om dagen var jeg innom Spar. Måtte kjøpe middag. Det ble laks. Jeg kommer ikke unna tanken om at det må da være bedre med selvfisket eller lokalfisket laks enn å kjøpe den fra et eller annet anlegg i en fjord på Vestlandet? For eksempel Tørneselva?

Men nei. Det vil ikke politikerne i Drangedal, de sier nei til laks i Toke. Begrunnelsen er blant annet at laksen angivelig kommer til å være en trussel for den såkalte storaurestammen i innsjøen. Det begynner bli mange år siden sist det var noen som så noe til storauren i Toke. Fortellingen om storauren minner om en annen fortelling, om en person mange har hørt om, men aldri sett. Så får jo den som kan sin bibelhistorie sette inn navnet selv.

Og så har politikerne fått for seg at laksen bringer med seg sykdom som vil smitte over på den samme storaurestammen mange har hørt om. Men det stemmer heller ikke, skal vi tro ekspertene, og det kan vi vel trygt gjøre?

Hva koker det ned til da? Det er vel grovt regnet 120 år siden det var naturlig laksevandring opp i Toke og elvene som renner inn i innsjøen. Men så kom utbyggingen i fossene nederst i vassdraget, og den naturlige fiskevandringen av laks, sjøørret og ål ble effektivt stoppet. Igjen i Toke ble en ørretstamme som opp gjennom 100 år skal ha utviklet seg til en storørretstamme. Men den er det ingen som har sett noe til på mange år som nevnt. Den eneste måten å få fisken opp i vassdraget fra havet, er laksetrapper. Det kommer til å koste grovt regnet 30 millioner. Fordelt over 30 år er det en million i året. Men laksefisket kommer til å generere mange ganger det beløpet, bare i salg av fiskekort og vald langs elvene. Og så kommer alle sideinntektene, overnatting, innkjøp av varer og tjenester osv. I året!

Så da gjenstår spørsmålet: Hvorfor vil ikke politikerne og de store grunneierne i Drangedal ha laksen tilbake i Toke, slik Kragerø og Bamble kommuner sier ja til?

Historisk sett var det ikke all verden å bo nede i elvedaler og nær elvene. Storbøndene bodde oppe på haugene og slettene langt unna elva. Husmennene ble henvist dit. Og siden har eiendommene gått i arv ned gjennom generasjonene. Men nå kan disse eiendommene plutselig bli verdifulle, lakseelva kan jo plutselig gå der. Kan det være så håpløst at det er misunnelsen som stopper aktivt arbeid for å få laksen tilbake i Toke og elvene opp fra Toke? At inntektene havner et annet sted enn der inntektene normalt havner?

Misunnelsen er som kjent sterkere enn selv kjønnsdriften her i landet.

For laks i et vassdrag genererer store inntekter. Jeg har vondt for å se for meg at grunneierne i Lærdal, eller ved andre av de store lakseelvene her i landet, vil bli kvitt laksen. De har sett verdien, og vet å ta vare på mulighetene.

Men ikke slik blant politikerne i Drangedal.

Slik tenker jeg, der jeg ser ned på elva som kunne blitt lakseførende, her jeg sitter i koia innerst i enden av stien fra enden av skogsbilveien i Drangedalsskauen et sted.

Og slik går dagene.

Skaumannen

skaumannen@kebas.no