Kirkas tuntre felt
Ved nordre korsinngang til Drangedal kirke har det i snart 200 år stått et praktfullt tuntre av ask. Treet ble visstnok plantet i 1828 av ei 15 år gammel jente som het Karen Gundersen Stemmen. Tirsdag felte kirkegårdsansatte treet, som nå begynte å utgjøre en risiko for liv, helse og bygning.
Monumentale trær inntil monumentale bygninger hører sammen. Slik er det også for det flotte asketreet, som i 191 år har stått som en bauta på nordsiden av Drangedal kirke. De første årene var treet selvsagt ingen «bauta», men i seinere tid har treet med den flotte krona gitt utallige generasjoner av drangedøler en tilhørighet til kirka og kirkegården som kirkas tuntre.
Plantet i 1828
– Det skal ha vært ei jente ved navn Karen Gundersen Stemmen som plantet treet i 1828, står det å lese i Drangedalsposten i 2005, da Bjørn H. Jacobsen hadde undersøkt historia til kirkeaska i forbindelse med at treet ble beskåret.
Trepleier Peder Aarø har de siste årene hatt treet under jevnlig oppsikt, og det var også han som i 2005 beskjærte treet. Annet hvert år, de siste årene, har Aarø vært og befart den store aska, tett inntil Drangedal kirke. Så også i år. Men nå var beskjeden klar på at treet burde felles for å unngå skader på folk og bygninger.
Gudenes tre
I gammel, norrøn mytologi var Verdenstreet Yggdrasil ei ask. Den favnet hele verden, og under greinene møttes gudene til rådslagning, heter det. Ifølge den førkristne gudetroa var også den første mannen, som het Ask, skapt av en askegrein. Den første kvinnen, Embla, ble skapt av alm. Aska var regnet for å være det gildeste treet, og ble svært ofte benyttet til tuntre.
Om våren har man ei ordregle om aska og når løvet spretter, fordi det skal varsle hvordan sommeren blir: «Ask før eik gir steik, eik før ask gir plask». Ask er også det løvtreet som får bladene sist og slipper dem først.
Nådde 200 år
På 1970-tallet var askeavkok en høyt prissatt vare, og prisene på den noe tvilsomme drikken steg nærmest til himmels. Ask er nå kommet på rødlista over sårbare arter i Norge, og blir sjeldnere og sjeldnere på grunn av en soppsykdom som angriper den. Aska blir sjelden mer enn 200 år, opplyser Naturhistorisk museum.
Hvis vi antar at aska som Karen Gundersen Stemmen plantet i 1828 ikke var et frø, men kanskje så mye som ni år gammelt, så rakk tuntreet ved Drangedal kirke akkurat å bli 200 år.
Skrøpelig
Asketreet har tydelig blitt angrepet av råte ved stubben, og det er faktisk et stort hull tvers igjennom treet. Tirsdag ble greinene tatt en for en, deretter ble stammen kappet opp i passe kubber. Fellingen var ikke bare enkel, med de kirkegårdsansatte hadde full kontroll på oppgaven.
Oppryddingsarbeidet vil nok ta litt tid, fordi både selve stubben er stor og de kraftige røttene brer seg godt ut til alle sider.
Trevirket skal Drangedal produkter få for å kappe opp til ved.
Ny horisont
– Vil dere plante et nytt tre der det gamle sto?
– Nei, vi har ingen planer om det, kommer det kontant fra kirkegårdsarbeiderne.
Med fjerning av det store treet, blir atmosfæren og silhuetten omkring kirka forandret fra det vi har vært vant med i generasjoner. Så må vi bare venne oss til en ny silhuett og horisont mot sør og nord, øst og vest.
