Birger Moland legger ut tørrfisk til bløt i en bekk med klart og rent vann. Her skal fisken ligge i to ukers tid, før den lutes. Foto: Jan Magne K. Stensrud

Birger holder gamle juletradisjoner i hevd

Forberedelsene til julemiddagen hos familien Birger Moland starter i en liten bekk.

Første søndag i advent la Birger Moland første hånd på verket på det som skal bli middagsmat på selveste julaften. I en vedsekk nede i bekken ligger et par stive tørrfisk. Her skal de ligge å svelle et par ukers tid. Det gjelder å finne en bekk med rennende klart og rent vann. I gamle dager hengte folk fisken ut i Toke, men der er det for mye urenheter og for lite bevegelse i vannet. Noen vintre kan det være vanskelig å finne en rennende bekk slik som denne. Det hender det er for tjukk is i begynnelsen av desember.

–Men i år er det perfekte forhold, forklarer Birger.

Lutes ei ukes tid
Etter to uker i rennende vann, skal fisken lutes.

– Jeg kjøper kaustiksoda og lager en passende blanding. Fisken skal ligge en ukes tid i lutblandingen og det passer perfekt med kalenderen. Birger forklarer at fisken ikke må ligge for lenge i lut, og blandingen må heller ikke være for sterk. Sterkt lutet fisk er bløt og geléaktig i konsistensen, og faller lett fra hverandre. Fisken skal være fast og fin i kjøttet, neste som lettsaltet torsk.

–En perfekt lutefisk skal «skive seg» på tallerken.

Etter ei uke i lutblanding vannes fisken ut, denne gangen over natta. Noen tilbereder lutefisken i langpanne, andre trekker fisken i en kjele

Julaften dekkes det på til høytidsfest hos familien Moland. Rundt klokka 16 serveres det lefsekling, lutefisk, tørr sennep og hjemmelaget øl. Svineribba kommer på bordet først på 1. juledag.

Lutefisk er en tradisjon Utgangspunktet for lutefisk er tørrfisk. Tørrfisk er oftest torsk som sløyes før den henges opp til tørk. Tørrfisken bløtes og lutes slik at den får den karakteristiske konsistens og smaken. Opprinnelig ble luten laget av bjørkeaske.

Tilbehør

Tilbehøret til lutefisk varierer. Noen bruker ribbefett fra svin, andre bruker sauefett. Det mest vanlige er vel bacon, baconfett og ertestuing. Noen sverger til smeltet smør og brunstekt løk. Annet tilbehør er sennepssaus, sirup, mysost, gammelost og tyttebær.

Enkelte steder i landet blir potene byttet ut med potetlefse.

 

 

Historikk

Historiebøkene forteller at lutefisk ble brukt allerede på 1500-tallet. Opprinnelsen til lutefisken er omdiskutert. En morsom teori går ut på at en tørrfiskhjell bygd av bjørk begynte å brenne. Man kastet på vann for å slukke brannen, og bjørkeasken ble dermed til lut. Fisken ble liggende slik en stund, før noen undersøkte om fisken likevel kunne brukes. Man fant da ut at fisken var «nydelig spise, både for babyer og tannlause gubber».

Det er høyst usikkert om denne teorien stemmer. Tørrfisk med god kvalitet lutes til et tradisjonsprodukt som er høyt verdsatt av mange.

Kilde: Store Norske Leksikon