Elling O. Lia (89): Hogger reis og vinterved

Når våren kommer er Elling O. Lia ferdig for lengst med å hogge vinterveden. Den hogges best på vinteren. På våren og sommeren skal den tørke.

Han liker å jobbe, - nesten som før. Trass i alderen, som skulle tilsi en fredelig pensjonisttilværelse, er Elling O. Lias store glede i hverdagen å gå ut og jobbe. Rydde gjengrodde, gamle beiter, hogge ved, vedlikeholde og ta vare på gamle arbeidsteknikker og håndverkskunster.

Ypperlig for vedhogst

I vinter har det vært ypperlig vær og føre for vedhogst. Kaldt, snø og mye finvær. Elling har tatt for seg gamle utmarksbeiter nord om gården på Lia i Fjellgårdane, og gjennom de fire siste vinterne har han ryddet et 30 – 40 mål stort område. Favner på favner med flott vinterved har det blitt av tettvokst bjørk, gran og furu. Motorsaga er den trofaste medhjelperen, samt den gamle Massey Ferguson’en, gjerne med vedkløveren bakpå. Men det trenger ikke gå så fort. Elling har fortsatt kjempekrefter, så bæring av stokker som ikke er for store går greit. Han går heller ikke av veien for å bruke kløveøksa og slegga når vinterveden skal deles, før det legges pent opp i vedlageret. Meter på mater lange står lagerne inne i skogen, favn på favn.

– Mer reis enn han fant igjen

Elling har drevet med skogsarbeid ved siden av husdyrhold og jordbruk på slektsgården all sin dag. Han måtte tidlig ut i arbeid og gjøre nytte for seg. Det gjorde han da også med stor arbeidsvilje og sterke krefter.

Elling synes det er moro å ta i bruk gamle arbeidsmetoder. I vinter har han hogd reis for å kunne vise til barn, barnebarn og oldebarn hvordan det gjøres. Det er nemlig ikke så ofte å se i dag.

– Det var vanlig å hogge reis her oppe i Fjellgårdane, særlig under og like etter krigen, forteller Elling. – Eieren av Åse- og Vøllestadskogene; Gustav Rabo, kjøpe opp enorme mengder reis, så mye at jeg vet ikke om han fikk hentet alt, engang. Skogeierne her på Lia og i området rundt hogg, fordi veden skulle brukes til knottproduksjonen på fabrikken hans på Mellomneset på Bostrak.

Reis ble hogd om sommeren og hentet inn på vinteren eller neste år.

– Først så slinser vi treet, helst småtrær. Det vil si at man barker bare striper på treet, slik at det tørker fortere, forklarer Elling.

– Så legges de hele lengdene opp som i en plog, med annenhver stokk mot hverandre. Slik ligger de til vinteren eller neste sommer og tørker.

Vinterved på vinteren

– Når er det du hogger vinterveden, da?

– Den hogger jeg på vinteren, et år før jeg skal bruke den. Da er det minst sevje i treet og det er legger å kløve, forteller Elling.

– Men, jeg har sikkert ved for resten av min levetid, tror Elling, som har løene på låven fulle av ved. Ute i den gamle havna er det blitt ytterligere noen favner som nå står og steiker i vårsola. Men det er ikke bare han sjøl som får glede av vedlageret; barn som har hytte i området får veden levert på døra, og gjerne båret på plass...

– Gledes av arbeidet

– Jeg behøver jo ikke, men jeg gleder meg så over arbeidet. Det er en glede for meg sjøl, og da holder jeg på så lenge jeg kan, sier Elling og slår et nytt krafttak med slegga i grankubben slå sprekker med et knas.

– Jeg vet ikke hvordan dagene blir, så jeg må bare gledes over de som er, slår Elling O. Lia fast, og løer ferdig enda et legg på vedlageret. Så er det tid for middag, – snart. Klokka er blitt fem og han har holdt på siden ved 8-tida i morges, bare hjemom til noen brødskiver midt på dagen.

– Jo, det skal smake godt nå. Turid lurer sikkert på hvor jeg er blitt av.