Spor etter den første bosettinga i Drangedal

De første spor vi har etter bosetting i Drangedal går tilbake til steinalderen. Drangedal er ikke blant de stedene der det har vært utført mange arkeologiske undersøkelser. Det er derfor flere spor etter bosetting som ikke er undersøkt, og noen er trolig ennå ikke oppdaga.

Arkeologiske funn er den dokumentasjonen vi har på den tidligste bosettinga, fram til skriftspråket ble tatt i bruk. Av de eldste skriftlige kilder er heller ikke alt bevart for ettertida, så vi må ganske nært opp i tid før vi har omfattende skriftlig dokumentasjon. Vi har altså bare arkeologiske funn å støtte oss til for å kartlegge den første bosettinga i Drangedal.

Dokumentasjon på den første menneskelige virksomhet

Å bare ha arkeologiske funn og spor for å tilegne seg kunnskap om de første menneskene som vandra fra sted til sted og etter hvert slo rot med fast bosetting, gjør at feilmarginene i kunnskapen kan bli større. Det krever en del av forskerne å dokumentere denne tidsperioden, og det er utvikla flere ulike teorier. Men det gjør også at de av oss som prøver å sette oss inn i denne perioden av menneskenes historie i større grad må ta kreativiteten og fantasien i bruk for å forestille oss hvordan menneskene levde.

Jegere og fangstfolk

For 8500 år siden var hele isdekket smelta ned etter siste istid i Norge og resten av Nord-Europa, og klimaet ble raskt betydelig varmere enn dagens. Hardangervidda ble skogkledt, og skoggrensa lå ca. 300 meter høyere enn i dag. Vannet sto langt innover nåværende land som steig da isen smelta, og det var fjordarmer fra havet mange steder. Innover hele Drangedal og opp til Tørdal gikk det fjordarmer. Ennå finnes det saltvann på bunn av Rørholtfjorden.

Det var kysten som ble først befolka. Drangedal ligger nær kystområdet i Grenland, der det tidlig var folk, og alt i eldre steinalder (8000-4000 f. Kr.) kan streifende flokker ha vært i området. De første steinaldermenneskene var nomader som ikke bodde lenge på samme sted. De flytta på seg i forbindelse med jakt og fangst, og hadde lite og lett utstyr som passa til å flytte raskt fra sted til sted.

Det eldste jordbruket

Det eldste jordbruket her i landet skriver seg fra yngre steinalder (4000-1800 f. Kr.), men det var ikke egentlige gårder med fast bosetting det dreide seg om. I bronsealderen (1800-500 f. Kr.) var det nok enda mer jorddyrking på laglige plasser, trolig helst jorddyrkende ættesamfunn.

Vi må fram til tida før og etter Kr.f. før vi finner egentlige gårdsanlegg med fast bosetting på enkeltgårder slik vi kjenner det fra seinere tid. Det er ikke minst jernet som er årsaken til det, for jernet ga menneskene redskap som gjorde jordbruksarbeid og annet arbeid lettere enn før. Jernalderen regner man fra 500 f.Kr. Samtidig som jernet ble kjent, forandra klimaet seg noe. Det ble kaldere og fuktigere vintre etter hvert, så menneskene måtte verne seg mot dette ved å bygge bedre hus.

Men mennesker har det vært i Drangedal lenge før den tid, det viser arkeologiske funn som er gjort.

Bosettinga fulgte vannveiene

Det finnes noen få funn fra steinalderen i Drangedal, de fleste er fra den yngre steinalderen, da jegerne også begynner å drive jordbruk. Ett funn peker hen på ren jakt- og fangstkultur. I bygdesoga fra 1924 kan vi finne en del bilder av arkeologiske funn fra Drangedal.

I Drangedal er Toke, i Tørdal Bjårvann og i Kroken Neslandsvatn, og en rekke andre vann og elver i bygda viktige for å forstå hvordan den første bosettinga har blitt til. Funnlistene og funnstedene gir en pekepinn om at innvandring og bosetting synes å ha fulgt Kragerøvassdraget opp Toke og videre.

Når det gjelder jorddyrking og grunnlegging av gårder var de avhengige av visse naturlige forutsetninger, først og fremst at det var lett dyrkbar jord, og at det var annet næringsgrunnlag ved siden av, slik som jakt og fiske. Jakt og fiske var livsvilkåret som var avgjørende for de første som kom hit i steinalderen, men også seinere var næringsgrunnlaget variert. Jernvinne-anlegg finner vi rester etter flere steder i Drangedal.

Dyrkbar jord langs strendene

Isen hadde dekt hele Drangedal i si tid, den kan ha vært opp til 2-3000 m tjukk over landskapet. Drangedal har ikke så høye fjell at de kunne stikke opp gjennom islaget. Men da is-smeltinga tok til for ca. 15 000 år sida, kom fjella etter hvert til syne, og sjølve smeltinga ble viktig for hvordan landskapet skulle bli. Det tok flere tusen år før all isen var borte. Under smeltinga grov isen med seg løsmasse fra grunnen under, og vannet førte dette med seg utover.

Fra isen rant det elver, som grov seg ned, lagde daler og til slutt la opp løsmasse. Dette skapte terrenget slik vi ser det nå, og løsmassen ga vilkår for dyrkbar jord. Stian Henneseid forklarer dette godt i en artikkel i Det var ein gong – Minner frå Drangedal fra 2001. Med Henseid som eksempel kan vi tenke oss at det må ha gått ei isbre-elv fra Henseidvannet og nedover Henseidmoen og videre nedover Dalane mot Henseid. Elva rant stadig og lagde avleiringer mange steder. Sjølve Henseid-gårdene ligger oppe på et sandplatå som vann og bre-elver fra fjella omkring har lagt etter seg.

Vannet lagde variasjonene i landskapet slik vi ser det i dag. Til slutt da isen hadde smelta bort, tørka bre-elvene inn, men faret etter slike elver kan en se i de mange dalene som ble danna av elvene. Langs strendene av Toke hadde det noen steder blitt brukbar dyrkingsjord der det i dag ligger gårder.

Arkeologiske funn fra Drangedal

Mellom de eldste funnene er steinøkser av forskjellige slag. Det finnes en del gravrøyser fra bronsealderen ved strendene av Toke og Bjårvann. Slike gravrøyser ble lagt på godt synlige steder, ved vann og på fjell med utsikt. Det må ha bodd mange mennesker ved Toke og Bjårvann på denne tida når de kunne reise så tydelige gravrøyser. Åkerflekker har nok også eksistert, trolig der de seinere gårdene ble lagt.

Det finnes også gravhauger, som kanskje også stammer fra før Kr. f., og fra folkevandrings- (400-550 e. Kr.) og vikingtid på mange Drangedalsgårder. De fleste av disse gravhaugene er ikke undersøkt. Disse haugene er alltid knytta til en gård eller kanskje flere gårder.

I århundrene etter Kr. f. økte folketallet. Det ble mer fart i jorddyrking og gårds-grunnlegging. Noen gårder tyder det av gårdsnavn og funn på at kan ha blitt grunnlagt fra jernalderen tok til og fram mot folkevandringstida. I århundrene fra ca. 700 fram mot 1050 var nok de fleste gårdene langs Tokestranda og vassdragene ellers på plass.

Oldsakssamlingen og Kulturminnesøk

I Kulturminnesøk – kulturminnesok.no – finner vi arkeologiske funn og andre registeringer av kulturminner fra Drangedal. Her kan vi se kart over funnsted og andre opplysninger om gjenstander, rydningsrøyser, åkerreiner, jernvinneanlegg m.m.

Gjenstander fra tida frem til 1537 er registrert i oldsaksamlingen. Oldsaksamlingen finner man på internett. Databasen Unimusportalen er åpen for alle å søke i. Her kan du se bilder av og finne opplysninger om gjenstander funnet i Drangedal.

Kilder

- Stian Henneseid: «Busetnadshistorie», Det var ein gong – Minner frå Drangedal årbok 24/2001, utg. Drangedal Historielag.

- Jørgen Løyte: «Innvandring og bosetting i Drangedal generelt og i Søvassheia spesielt», Det var ein gong – Minner frå Drangedal årbok 19/1996, utg. Drangedal Historielag.

- Jørgen Løyte: «Kva har den gamle jernvinna havt å segja for fjellbygdene?», Det var ein gong – Minner frå Drangedal årbok 1/1976, utg. Drangedal Historielag.

- Olav Sannes: «Drangedal med Tørdal», 1924.

- Store Norske Leksikon, digital utgave: snl.no.

- F. Iversen og B. Lilledal Andersen: «Arkeologene – nytt lys på fortidens gåter», Oslo, 2013.