Det haster å bygge datalager i Drangedal

Drangedal Kraft AS vil legge til rette for å bygge over tretti tusen kvadratmeter (kommunens største bygningskompleks?) på en 100 dekar tomt på en kolle ved Tørdal transformatorstasjon.

Reguleringsplan for et datalagringssenter på Varpet skal opp til politisk sluttbehandling i kommunestyret allerede 5. august etter et ekstra møte i teknisk planutvalg 13. juli. Det betyr at en uvanlig stor reguleringssak går gjennom de politiske vedtak på et halvt år. Det er raskt. Hastverket kan ha flere grunner, men et element er at regjeringen snart vil foreslå endringer i energiloven som vil kreve bedre planer før datalagre kan etableres. Sentrale myndigheter mener nemlig at all varmen fra slike anlegg må utnyttes så godt som mulig i en framtid der elektrisk kraft blir en kostbar og ettertraktet vare.

Datalager på Varpet er et stort prosjekt, som særlig vil påvirke miljøet med støy. Dette har statsforvalterens miljøavdeling påpekt overfor kommunen. Rønnomdalen og områdene rundt er klassifisert som svært viktige friluftsområder, og fagfolkene i miljøavdelingen mener atstøyproblemene for disse områdene ikke er godt nok utredet. Statsforvalteren har likevel latt være å komme med innsigelser som kunne forsinket planarbeidet. Han er enig i at støyutredningen er mangelfull, men ikke så «svært mangelfull» at han kunne kreve ny utredning.

Det er ingen tvil om at Drangedal kommune er i en vanskelig økonomisk situasjon, og at alt som kan skape arbeidsplasser og inntekter er positivt. Det er likevel grunn til å stoppe opp og vurdere om de positive effektene er verd naturødeleggelsen. Drangedal Kraft AS vil utvilsomt kunne tjene penger på salg direkte fra lokal transformatorstasjon ved å tilby tomt til en dataindustri som kan betale godt.

Om det skapes varige arbeidsplasser er derimot heller tvilsomt. Det foreligger en rapport fra Nord-Sverige som viser at det er skapt arbeidsplasser der, men det er faktisk den eneste. Moderne datalagre bygges ofte som «black rooms» der ingen skal arbeide. (I noen sentre er temperaturen også så høy at ingen kan oppholde seg inne i bygningen). Komponentene i anlegget ryker etter hvert, men alle skiftes samtidig når slitasjen har nådd et kalkulert nivå. Dette er ikke arbeid for lokal arbeidskraft.

Politikere i Drangedal har myndighet til å vedta reguleringsplanen denne sommeren og overlate den videre utvikling til E-verket. Vedtaket er i første rekke et lokalt verdivalg der merinntektene til E-verket skal veies mot miljøeffektene lokalt, men det kan også sees i et større perspektiv.

Er det riktig å bruke ren norsk energi på et prosjekt der eneste kunde er dataindustrien, og det meste av energien forsvinner ut i lufta over Tørdal? Eller burde strømmen vår også brukes til for eksempel boligoppvarming (fjernvarmeanlegg basert på spillvarme) eller elektrifisering av gjødselproduksjonen til Yara i Porsgrunn?

For Drangedal Kraft AS, som ser muligheter for å tjene gode penger på lokalt strømsalg, synes miljøperspektivet lite vesentlig. De ønsker å være tidlig på banen i konkurranse med mange andre kraftleverandører som vil tiltrekke seg data-lager-investorer. Om prosjektet forsinkes, og ikke kanrealiseres før revidert energilov trer i kraft, ville både politikere og folk i bygda måtte forholde seg til utredninger som viser tydelig at etableringen på Varpet, uten samarbeidspartnere som kan utnytte spillvarmen, vil være energisløsing på et nivå som få vil stå ansvarlig for. Drangedal kommune trenger hver krone de kan få, og inntekter fra Drangedal Kraft er viktige. Men betyr det at hensynet til nasjonale og internasjonale mål om en forsvarlig og mer bærekraftig bruk av energi må skyves under teppet? Hvilke investorer vil knytte seg til et prosjekt som ikke ivaretar internasjonale bærekraftmål? Sjansene øker for at de som vil utvinne kryptovaluta rykker fram i køen av interessenter. De har ingen moralske betenkeligheter eller omdømme å ta vare på, men ser bare muligheter for enorm avkastning basert på subsidiert (redusert el-avgift for kraftkrevende industri) norsk strømproduksjon.

Det blir interessant å se hva politikerne prioriterer. Ingen av dem kan få min stemme fra Sandefjord, men kanskje er det noen i bygda som ønsker at miljøperspektivet må telle med når Drangedal velger retning for framtida?

Agnar Kvalbein,

Grunneier i Bakkane g.nr.55/11, Bosatt i Sandefjord