Kraftverksboom i Tørdal

Ikke før er Suvdøla kraftverk ferdig bygd og satt i drift, så er arbeidet med et nytt kraftverk i Tørdal under bygging. Og det kommer neppe til å stoppe der; to – tre nye kraftverk er under planlegging.

Tørdal står virkelig i vannkraftutbyggingens tegn for tida. Med ny kraftstasjon i Suvdøla, ny trafostasjon på Varpet og kanskje datalager og solcellepark i Smågårdane, så har arbeidet med å bygge et nytt kraftverk til om lag 30 millioner kroner startet langs Holtanelva i Østredalen i Tørdal, med kraftstasjon på Lauvstad.

Småkraftverk

1. september startet grunnarbeidet opp med det som skal bli Lauvstad kraftverk. Etter årevis med forarbeid, planlegging, opp- og nedturer, ble omsider spaden satt i jorda, eller kanskje rettere sagt i fjellet. For det er mye fjell som skal sprenges, graves og knuses før vannet fra Snøåselva og Nordbøelva kan samles i rør fra Åbø, gjennom en 850 meter lang rørgate, deretter 318 meter lang tunell under Lenes-åsen, for så å gå i en 850 meter lang og 102 meters fall til kraftstasjonen på Lauvstad.

Pakkeløsning

Den som helt siden 2005 begynte med å se på mulighetene for småkraftverk i Tørdal, var tørdølen Thomas Lia, som på det tidspunktet jobbet for Tinfos på Notodden. Med skiftende eiere og tider for småkraftverk, har det blitt både opp- og nedturer, men Lia har holdt ut i mer enn 15 år, og nå ser han, sammen med et stort knippe grunneiere, at det er mulig å få til kraftproduksjon i både Holtanelva, men også i Skjeggfoss ved Bø og Graveelva i Smågårdane.

– I 2016 ble det behandlet en pakke med kraftverkssøknader fra Drangedal, hvor to forslag i Fjellgårdane (Gautefallvassdraget) ble avslått, Suvdøla fikk ja (og er blitt realisert), og tre småkraftverk i Tørdal fikk ja, forteller Lia, som har vært en slags tilretteleggende konsulent for grunneierlaget.

– Aldri gått uten Thomas

– Hadde det ikke vært for Thomas Lia, hadde vi aldri i verden klart å få til dette, sier en av de største grunneierne og rettighetshaverne langs Holtanelva, Kjetil Bergan, og retter stor takk til Lia for utholdenhet og kunnskap om problemstillingene i prosjektet. Sammen med grunneierlaget, som ble stiftet i 2008, så har de hatt utallige møter og lagt ned en stor dugnadsinnsats for å få til dette.

Starten på noe større

Bak utbyggingen står et forholdsvis nytt investeringsselskap, Fossberg kraft AS, som ble etablert i 2018 og har kontor i Kvinnherad på Vestlandet.

– Bak dette selskapet står tre private investorer, forteller administrerende direktør Tom Jensen.

– Dette er bare starten på noe større, forteller Jensen, som sier at selskapet har planer om å investere et sted mellom 80 til 100 millioner kroner i vannkraftutbyggingsprosjekter i Tørdal de nærmeste årene.

– Det har vært mye fram og tilbake for å få til en forsvarlig økonomisk utbygging. Men takket være godt samarbeid mellom grunneierne og kommunen, har vi fått til et større fall enn først planlagt, noe som gir større marginer i prosjektet, forteller Jensen.

Flere småkraftverk

– Om et års tid skal vi kunne komme i drift på Lauvstad kraftstasjon, men allerede om et halvt års tid, så starter vi byggingen av kraftstasjonen i Skjeggfoss på Bø i Tørdal. Vi jobber også med andre muligheter, fortsetter Jensen.

– Dette er langsiktige investeringer som ikke er planlagt for å hente ut kortsiktig profitt, understreker Jensen, og beregner ei nedskrivingstid på kraftverket på 67 år.

– Dette er en investering som vil gi stor verdiskapning i lokalmiljøet i Drangedal, hevder Jensen, og nevner eiendomsskatt til kommunen, leieinntekter til grunneierne, arbeid med ettersyn av anlegget og selvsagt stor aktivitet av lokale virksomheter i byggeperioden. Det er Knut Haugsjå AS i Treungen som har grunnarbeidet, mens KV bygg har alt betongarbeidet.

Leier, – ikke solgt

– Det som er viktig å merke seg er at grunneierne ikke selger fallrettighetene, men de leier det bort til Fossberg kraft AS. De bygger og tar alle kostnader, mens grunneierne får utbetalt leie etter en fordeling av overskuddet, etter hvor stor andel av fallet hver enkelt grunneier har. Jo større fall, dess større provisjon, forklarer Thomas Lia og Kjetil Bergan.

– Etterspørselen etter strøm vil øke i tida som kommer, og takket være byggingen av trafostasjonen på Varpet, så vil det være mulig å få denne kraften solgt ut på nettet. Produksjonen er beregnet å ligge like under 6 GWh (gigawattimer), forklarer Lia.

– Vil anlegget kunne utvikles til å øke produksjonen?

– Det er mulig, men da må det anlegges vannmagasiner lengre opp i vassdraget. Det vil være forholdsvis enkelt å få til, men krever nye søknader.

Fleste fornøyde

– Har det vært mye motstand i lokalbefolkningen mot anlegget?

– Det har vært lite motstand og jeg tror de fleste er fornøyd, svarer Kjetil Bergan, som forrige uke hadde et fellesmøte med naboer til anlegget hjemme på gården.

– Fordelen er at dette ikke vil bli synlig på sikt. Rørgata på 850 meter på hver side av Lenes-åsen skal dekkes til. Røret fra Åbø til Lenes blir 1,4 meter i diameter. Hullet gjennom Lenes-åsen i 318 meters lengde skal først sprenges ut i en størrelse på 4 meter x 4 meter (16 kvadratmeter), og bli som et stort vannreservoar inne i fjellet, før det strupes inn i et 1,2 meter i diameter stort vannrør som faller 102 meter ned til kraftstasjonen. Total lengde blir på 1900 meter.

– Hva må strømprisen være for at kraftproduksjonen kan gå i pluss?

– Slik det ser ut nå, så må vi ha 50 øre per kilowattime (kWh) for å gå i pluss. Det som er viktig å huske på er at utbygger kun leier rettighetene til å utnytte vannkraften. Hvis grunneierne ønsker det, kan de når kontrakten utløper overta anlegget til bokført verdi, eller de kan leie ut rettighetene for nye 10 år ad gangen, sier Thomas Lia til slutt.