Bruker naturens skaperverk til kunstverk

Det finnes knapt noe Viktoriia Morozova ser i naturen som ikke også kan brukes til å skape et kunstverk av, her og nå. Med stein, løv, pinner, bær, blomster, tang, trær, dyr, insekter, sand, snø, is eller hva det nå enn er, så kan det bli vakre bilder du ikke trodde var mulig. Viktoriia utfordrer skapergleden i dem hun møter.

Med to mastergrader og solid kunstutdannelse, både fra hjemlandet Ukraina, men også her i Norge, har «drangedølen» Viktoriia Morozova gjennom de siste 10 åra etablert seg som en spennende, profesjonell kunstner. Hun har en solid produksjon av malerier, akvareller og tegninger, men er også utdannet i ikonografi (maler hellige personer) og kan lage monumental kunst som fresker på mur, både inne og ute, og mosaikk. Ikke nok med at hennes egne kunstuttrykk favner bredt, hun elsker møter med folk som også vil teste ut sitt eget kunstuttrykk gjennom Land Art, eller «stedskunst», som det heter på norsk.

Fra Tsjernobyl til Drangedal

Viktoriias reise gjennom sine 38 år er både spennende, dramatisk, energisk og vakker. At den skulle ende opp i Drangedal var det vel ingen som kunne tenkt seg. Men vår reise i livet blir til underveis, gjennom valg og hendelser det ikke er så lett å planlegge for.

Viktoriia Morozova ble født i byen Pripyat (nær Tsjernobyl), ti mil nord for hovedstaden Kiev i Ukraina, i 1983, og vokste opp med en ett år eldre søster. Faren jobbet i byens kjernekraftverk, mens moren var plakatkunstner. Natten til 26. april 1986 skulle livet ta en brå og uventet vending. Faren hadde heldigvis fri denne natten, men ved 01-tiden eksploderte en av de fire atomreaktorene i det som til nå er den mest alvorlige kjernekraftulykken i verden. 56 mennesker døde, men i årene etterpå har nærmere 4000 mennesker dødd som følge av stråleskader etter ulykken.

– Vi ble beroliget av de sovjetiske myndighetene om at det bare var en mindre ulykke. Alle skulle evakueres for tre dager, så kunne vi reise hjem igjen, ble vi fortalt. Etter hvert skjønte vi at det var alvorlig. Faren min, som i dag kalles «likvidator for Tsjernobyl-ulykken», ble innkalt tilbake på jobben for å begrense katastrofen etter kjernekatastrofen, mens moren min var alene med oss på «evakueringsreise», som tok flere måneder før vi «landet» i Kiev. Foreldrene mine har aldri snakket om ulykken med oss barna, forteller Viktoriia.

Blomsten på senga

– Som barn har jeg bare gode følelser til hjemstedet mitt. Minnene er ikke mange fra selve Tsjernobyl; jeg var jo så liten, men jeg husker Lenin gate og den store blomsten som mor min hadde malt på sengegavlen, forteller Viktoriia, og tenker tilbake på dagene i det gamle Sovjet-unionen.

Viktoriia er blitt invitert av Porsgrunn kunstforening for å lage en separatutstilling i november. Hun er i gang med å lage ny kunst med Tsjernobyl som utgangspunkt.

– Det skal bli spennende, for i mitt hode er det ikke kun ulykken og tragedien som har festet seg; – det er gode minner fra en barndom også.

Solid utdannelse

For Viktoriia var det kunsten som skulle bli hennes store lidenskap. Takket være et vunnet kunstnerstipend hun fikk for 13 år siden, kom hun til akademiet i Rauland og Norge. Etter fullført masterstudie med hovedstudie i norsk kirkekunst, gikk reisen videre til Porsgrunn en tid. For 11 år siden fikk hun høre at man skulle starte kunstskole i Kragerø; hun lærte norsk, søkte, og fikk stillingen som hovedfaglærer i billedkunst. Seinere tok Viktoriia videreutdanning i pedagogikk, kunst og musikk ved lærerhøyskolen på Notodden.

Naturens magi

Etter at Viktoriia sluttet med undervisning på kunstskolen i Kragerø etter sju år, har hun jobbet frilans med sitt eget prosjekt: «Land Art Norway». Her har hun hatt utallige oppdrag for skoler, barnehager, rusomsorgen, institusjoner, norskskolen og næringslivet, for å nevne noen. Hovedmål til Land Art-kursene er å fremme læring, psykisk og fysisk helse gjennom deltakelse i kreativt og skapene arbeid i naturen.

– Det er dette som jeg ønsker at skal kunne bli et levebrød: ta med folk i alle aldre med ut i naturen og jobbe med stedskunst der man kombinerer friluftsliv, kunst og terapi.

Selv om Viktoriia er et urbant menneske, er naturen et særdeles viktig element i hennes hverdag og kunst.

– Jeg elsker kombinasjonen mellom naturen og byen, sier hun.

– I naturen blir hjernen vår stimulert på viktige punkter som bidrar til å redusere stress, den gir oss mulighet til en pustepause, få oss til å bruke sansene våre til å berøre, lukte, høre, se og smake. Ved å bruke det vi finner i naturen til å være kreativ og skape nye bilder, oppdager vi naturens uendelige mangfoldighet av glatte flater, ru flater, former, farger, størrelser…

Glemmer å leke

– Hvem er det som kan dra nytte av dine Land Art-kurs?

– Alle. Stedskunst kan brukes av så mange til ulike formål. Dette er ikke noen avansert form for barnehage, hvor vi skal leke. Dette er en utmerket måte for å lære og bruke naturen som læringsarena, bruke naturen som kunstmateriale, som inngang for minoritetsgrupper til å lære språk, få mosjon, øve opp finmotorikk, grovmotorikk, og å lære samarbeid. Man bruker simpelthen andre deler av hjernen. Jeg hadde Land Art (LA)-kurs som et teambuildingsverktøy for NAV-ansatte, LA-kurs som rehabiliteringstilbud for rusomsorgen og Land Art-kurs som kreativ utendørsaktivitet for seniorer, forteller Viktoriia med stor glød i stemmen. Hendene er med og understreker poenger og retninger, – smilet likeså.

– Flere eldre sier at de hadde glemt hvordan det var å leke. Man kan faktisk glemme å bli glad for små ting, enten det er vann som renner, sola som skinner, steinenes glatthet, løvet som spretter… Når man går ut, bytter man fokus og får et annet perspektiv på livet, verden og tilværelsen enn ved å sitte inne, ved datamaskinen eller fjernsynet.

Bærekraftig

– Har du noen favorittsteder ute i naturen?

– Jeg kan bruke de aller fleste steder, til alle årstider. Enten det er Jomfruland, Drangedal bygdetun, Krogshavn eller her på Neslandsvatn, så finner man natur og materialer å bruke. Vi pynter naturen, vi forbruker den ikke. Vi tar fra naturen, og det vi lager går tilbake til naturen. Det er ikke lov å bruke plast, så finner vi søppel, plukker vi det med oss, og slik sett rydder vi i naturen.

– Men hvordan bevarer du kunstverket?

– Da er det viktig å dokumentere det gjennom fotografering når det er ferdig, eventuelt underveis i prosessen.

– Hvor lange kurs er det du tilbyr?

– Det kan være alt fra én til to timer til ei hel uke, eller slik som på Neslandsvatn stasjon nå, hvor vi møtes hver søndag, hvor jeg holder kunstverksted ved navn «2D Lab». Her har jeg tre forskjellige grupper; små barn, litt større, og voksne. Vi utforsker visuelle uttrykk ved å tegne og male til og med i naturen og med naturen som kunstmateriale, forteller Viktoriia.

Stedskunst mange steder

Målet for Viktoriia er å kunne leve av kunsten og være pedagog samtidig. I fjor fikk hun innvilget støtte fra Innovasjon Norge til å undersøke markedet og muligheten for Land Art-kurser, i første omgang i Drangedal, Kragerø, Bamble og Skien. Nå er konklusjonen klar, og det er helt tydelig et marked og behov for slike kurs i en rekke deler av befolkningen.

– Min visjon er å bidra til å finne løsninger innenfor helse/omsorg og læring/mestring på eksisterende problemer på en kreativ måte. Jeg bruker lek, kunst som terapi, alt fra barn til voksne eldre. Stedskunst (Land Art) kan brukes til å oppnå læringsmål, aktivitetsmål, drop-out-elever, overfor mobbere og mobbeoffer, rehabiliteringstilbud, teambuilding…

Viktoriia er framoverlent og iderik. Hun ser muligheter i så uendelig mange situasjoner og til så mange forskjellig grupper i befolkningen. Ut fra kontorfellesskapet på Neslandsvatn stasjon håper hun å bli flittig brukt i tida framover, og ønsker at personer som måtte være interessert, tar kontakt. Hun er på både Facebook og Instagram. Det er fortsatt mange ting hun vil gjøre for å bli enda mer synlig i et marked hun vet trenger henne. Det er det som gjelder.