Statsbudsjettet sett fra Drangedal

Drangedal kommune får lavere vekst i frie inntekter enn landsgjennomsnittet, men mulighet for å ta del i boligsatsinger. I skolen skal det tilbys en time mer i naturfag. Det settes av mer til fylkesveier, men er det nok?

I statsbudsjettet for 2022 skriver Solberg-regjeringen at de prioriterer tiltak som: legger til rette for flere nye jobber i private bedrifter, hjelper de som fortsatt er preget av at krisen rammet skjevt, bidrar til at folk og bedrifter har kompetansen de trenger, setter fart på omstillingen mot et grønnere og mer digitalisert samfunn, gir folk trygge og gode liv over hele landet og bidra til god pandemiberedskap, blant annet gjennom å sikre tilgang til vaksiner, smittevernutstyr og legemidler.

Drangedalsposten har tatt på seg drangedalsbrillene og sett gjennom forslaget til statsbudsjett som ble lagt fram tirsdag, på jakt etter noen poster som kan være spesielt relevante for Drangedal og drangedøler.

Mindre vekst enn gjennomsnittet

Anslaget på frie inntekter for Drangedal kommune er 281 316 052 kroner. Dette anslaget innebærer en nominell vekst for Drangedal kommune fra 2021 til 2022 på 0,7 prosent. I samme periode har regjeringen anslått veksten til landsgjennomsnittet til 1,5 prosent.

Frie inntekter består av rammetilskudd og skatteinntekter. Skatteinntektene er for Drangedal kommune anslått til 133 731 052 kroner i 2022, inkludert inntektsutjevning. Rammetilskuddet på 147 585 000 kr regnes ut fra flere faktorer.

Boliglån

Regjeringen foreslår at Husbanken kan bruke inntil 1 milliard kroner til lån til boligkvalitet og utleieboliger i distriktskommuner i 2022.

Ekstrabevilgningen skal sørge for boliglån i distriktskommuner. Distrikts- og digitalminister Linda Hofstad Helleland sa til NTB: - Det er et godt tiltak for at flere unge kan bygge seg ny bolig i Distrikts-Norge. Det gjør at det skal være enklere å bygge en bolig som ikke faller i pris den dagen du setter nøkkelen i døra.

Skatteordninger legger i dag begrensninger på hvor mange boliger som kan legges inn i systemet «leie til eie». Dette ønsker regjeringen å gjøre noe med:

– Vi øker derfor grensen for hvor stor del av boligene i et boligselskap som kan bli leid ut innenfor leie til eie-ordningen. Formålet er å legge til rette for at flere førstegangskjøpere kan komme inn på boligmarkedet, sier finansminister Jan Tore Sanner (H).

NBBL, Norske Boligbyggelags Landsforbund sier det er ingen tegn til en ambisiøs boligpolitikk i den avtroppende regjeringens budsjettforslag for 2022.

– NBBL håper at Støre-regjeringen innfører startlån for unge og øker støtten til energisparing i husholdningene, sier Bård Folke Fredriksen, administrerende direktør i NBBL.

– Det er likevel noen positive nyheter i dette budsjettet. Regjeringens endringer i skattereglene vil kunne øke andelen leie til eie-enheter i boligselskaper fra 15 til 30 prosent. Regjeringen følger opp unntaket for elavgift for bruk av egenprodusert solstrøm i borettslag og sameier. Bostøtten økes, samtidig som det satses på trygghetsboliger i distriktene, også i borettslag. Dette er fire saker NBBL har jobbet for i lang tid, sier Folke Fredriksen.

Trygghetsboliger i distriktene

I tillegg bevilges det 50 millioner til å bygge boliger tilrettelagt for eldre i distriktene, i såkalte «trygghetsboliger». Behovet for trygghetsboliger vurderes som størst i distriktene, og det foreslås at ordningen avgrenses til distriktene, kommuner i sentralitetsgruppe 5 og 6 (SSBs sentralitetsindeks). Drangedal ligger i nevnte gruppe 5 og favnes slik av ordningen, om kommunepolitikerne ønsker å bruke den.

Regjeringen foreslår å gjennomføre en pilot med investeringstilskudd til trygghetsboliger for eldre. Det foreslås 5,7 millioner kroner til første års utbetaling av en samlet tilsagnsramme på 57 millioner kroner i 2022, tilsvarende investeringstilskudd til om lag 50 trygghetsboliger.

Utdanning

Regjeringen foreslår å bevilge 104,2 mill. kroner til å utvide timetallet i grunnskolen med en ekstra time i naturfag.

I tillegg foreslår regjeringen å gjøre høyere utdanning mer tilgjengelig for folk som bor i distriktene.

– Utdanning og kompetanse har vært en viktig del av veien ut av pandemien, men det er òg en stor del av løsningen for å håndtere de langsiktige nasjonale og globale utfordringene. Derfor fortsetter vi arbeidet med å gjøre utdanning tilgjengelig for flere og mer skreddersydd til behovene og livssituasjonen til den enkelte, sier forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H).

I distriktsprogrammet vil regionale aktører, i samarbeid med en utdanningsinstitusjon kunne søke om støtte til å få de utdanningstilbudene de har behov for. Ordningen kan bidra til realisering av kompetanseplaner utviklet av blant annet fylkeskommunen, regionale kompetansekontor eller av arbeidslivet selv.

Gjennom den nye søknadsbaserte finansieringsordningen kan studiesenter og lignende aktører søke om støtte til prosjekt og aktiviteter som de utvikler sammen med en fagskole, høyskole eller et universitet. Studiesenterene kan bidra til å kople sammen de som etterspør og de som tilbyr utdanning, informere om tilbud og mobilisere enkeltpersoner og virksomheter til kompetanseutvikling.

Minst 40 millioner kroner skal gå til disse to ordningene.

Ny tilskuddsordning for fylkesveier

Med fylkesvei 38 og også fylkesveiene 109, 356, 256, 358 og 304 som viktige transportårer i, til og fra Drangedal, er det i første rekke den nye tilskuddsordningen for fylkesveier som kan være av nytte for Drangedal.

– Regjeringa følger opp løftet i Nasjonal transportplan om ei økt satsing på fylkesveier, og oppretter en ny tilskuddsordning. Ordningen skal rette seg mot vedlikehold, fornyelse og utbedring av fylkesveier, sier samferdselsminister Knut Arild Hareide (Krf). Kriteriene for fylkeskommunene sine prioriteringer vil være utvidelse av bo- og arbeidsmarkedsregioner og satsing på viktige næringsveier.

NAF mener regjeringen ikke leverer den satsningen på fylkesveiene som er nødvendig, og at regjeringen legger seg langt under det nivået Stortinget vedtok i juni i år.

- Mer nedbør og ekstremvær truer sikkerheten på veiene, og det haster med å sikre veinettet mot skred og ras. Nå må det bli vanlige veiers tur. Stortinget har bedt om en milliard i året til fylkesveiene. Senterpartiet og Arbeiderpartiet må finne friske midler når de skal behandle budsjettet, sier Stig Skjøstad, administrerende direktør i NAF.

Skal forfallet fjernes på fylkesveiene koster det over 70 milliarder kroner.

- Det trengs en betydelig større pott for å hjelpe fylkene med dette. Hvis fylkene ikke klarer å utbedre vei-forfallet, mener vi staten må ta over ansvaret for disse veiene, sier Skjøstad.

Post og avis

Regjeringen foreslår å bevilge 945,6 millioner kroner til statlig kjøp av ulønnsomme posttjenester. Dette bidrar til å finansiere postomdeling annenhver dag, og gratis fremsending av blindeskriftsendinger. 190,6 millioner av bevilgningen går til omdeling av aviser på steder uten kommersielle avisbudnett, skriver regjeringen.