Forlatte steder i Drangedal på KulturNav

I Drangedal befinner det seg i likhet med andre steder mange tidligere bosettingsplasser som i dag er forlatte. På nettstedet KulturNav.org kan en finne datasettet «Forlatte steder i Norge». I datasettet er også et stort antall forlatte steder i Drangedal registrert.

Sporene etter eldre bosettinger kan i mange tilfeller være vanskelig å finne, mens det på bosettinger nærmere vår tid fremdeles kan være rester etter hus, og av og til står de forfalne husa der fremdeles. Det alle stedene har felles er at de er forlatte og ikke i bruk, verken som bolighus eller fritidshus. Her viskes spora etter mennesker langsomt ut.

Hvorfor er stedet forlatt?

Årsakene til at stedene har blitt forlatt er mange og ulike. Enkelte steder har det blitt for hardt å brødfø seg, og man har blitt tvunget til å flytte. Sykdom har også vært en årsak, som under svartedauen. Da ble mange bruk “ødegarder”. Ødegard-navnet ble ofte hengende ved selv om bruket seinere igjen ble bebodd og drifta. Andre epidemier og sjukdomsbølger i seinere tid kan også ha gjort at steder har blitt forlatt.

En trend å utforske forlatte steder

Forlatte steder, eller på engelsk ‘abondon places’, samt ‘urban exploration’ og ‘rural exploration’ er i dag velkjente begreper for mange, som brukes om en trend der, ofte unge mennesker, utforsker forlatte steder, i byen eller på bygda. Dette dreier seg ofte om steder der det fremdeles står bygninger, i mer eller mindre forfallen tilstand. De som driver med dette, lever etter den internasjonale regelen "take only photographs, leave only footprints"; ta kun bilder, etterlat kun fotspor. Slike bilder er populært å dele bl.a. på Instagram-kontoer.

Utforsking av forlatte steder på bygda

Slik utforskning av bygninger er lovlig så lenge du ikke bryter deg inn på stedet du vil fotografere, men generelt ligger dette i en juridisk gråsone, og det hender folk har blitt anmeldt for innbrudd. I tillegg utsetter en seg sjøl for fare ved å gå inn i forfalne bygninger. Når bilder deles, er steder og «utforskere» ofte anonymisert.

Men, å utforske forlatte steder på bygda, der en kanskje bare finner en grunnmur eller i ytterste fall bare har kartkoordinater å gå etter, kan være vel så spennende som å ta seg inn i forlatte bygninger. Hvis en i tillegg har granska det som måtte finnes av skriftlige kilder om stedet, kan en ved å oppsøke stedet, ved hjelp av litt fantasi og forestillingsevne, danne seg et bilde av hvordan mennesker har bodd, levd og arbeida der.

KulturNav samler data om kulturarv

KulturNav er et nettsted for å skape, forvalte og dele felles åpen terminologi og autoriteter med særlig fokus på behovene til museer og andre kulturarvsinstitusjoner.

KulturNav inneholder åpne lisensierte data som er tilgjengelig for alle, og er kostnadsfritt i bruk. All informasjon som legges inn lagres i ”skyen” som driftes og eies av KulturIT.

Datasettet Forlatte steder i Norge er at av mange datasett du kan finne på KulturNav. Datasett kan være under arbeid eller oppdatering, f.eks. hvis kildegrunnlaget skulle endre seg. Forlatte steder i Norge har igjen henta data fra Sentralt stedsnavnregister (SSR), som er et nasjonalt register over stedsnavn, som vedlikeholdes av Kartverket.

Hvis du søker på forlatte steder i Drangedal i datasettet, får du pr. i dag 137 treff. Har du hørt om Attikåsa, Donketo, Fikkjebøhola eller Sinkensholt? Ikke det? Da kan du trykke på kartkoordinatene for stedet og dermed få opp et kart med stedet lokalisert.

Kilder:

Kulturnav.org

Øystein Morten: «Norske ødegårder; historien om stedene vi forlot», 2017

Britt Marie Bye: «Forlatte hus : og noen av menneskene som bodde i dem», 2021

Wikipedia: Urban Exploration