Kjent maleri med motiv fra Drangedals skoger?

I Drangedal, blant de som er oppvokst i traktene, ble det sagt at det var Svarttjern i Høydalskogen i Kjosen, på grensa til Landsmarka, som er motivet for August Cappelens kjente maleri «Svarttjern» (1852).

Det er ikke utenkelig at dette kan stemme, selv om det er vanskelig å si med sikkerhet i dag. August Cappelen ga sjøl ikke så mye informasjon om sine malerier som ha ga om sitt eget liv i sine mange brev.

En kjent norsk maler

August Cappelen var en norsk maler. Han var elev av Hans Gude i 1845 og J. W. Schirmer i Düsseldorf i 1846–1850. Cappelen er den mest utpregede romantiker blant de norske düsseldorferne. Han spesialiserte seg som landskapsmaler, og det var særlig skogsmotivet som kom til å oppta ham. Maleriene er typiske atelierbilder, bygd opp på bakgrunn av naturstudier, men hvor den ferdige komposisjonen i stor grad er forma av fantasien.

Hans villmarksmotiver fra Telemark med skoger, tjern og fosser er fylt av en patetisk* (*opprinnelig betyr patetisk lidenskapelig, følelsesfull, gripende eller full av patos) stemning av ensomhet og forgjengelighet.

De største samlingene av August Cappelens verk er i dag på Nasjonalgalleriet og i privat eie hos Cappelen-familien på Ulefoss.

Oppvokst på Ulefoss

August Cappelen var født i Skien 1. mai 1827. Bestefaren var den kjente Eidsvollsmannen Didrich von Cappelen. Faren Diderik von Cappelen, som også var en meget velstående mann, overtok i 1835 Ulefos Jernværk. Men alt i 1830 hadde han flytta med familien til Holla.

August var i høy grad hjemmekjær, og Holla med omegn spilte en dominerende rolle i hans kunst. Sammen med søstrene hadde August mange turer langs Norsjøs bredder og i skogene, turer der han fant mange av sine seinere favorittmotiver i kunsten. I voksen alder hadde han flere oppdagelsesferder inn i de store skogene. Også i den tida han var i lære i Kristiania og i Düsseldorf var han i lengre perioder hjemme på Holden hovedgård. August Cappelen døde av kreft i Düsseldorf 8. juli 1852, bare 25 år gammel.

Cappelen eide Høydalenskogen

Familien Cappelen eide en betydelig mengde skogeiendommer, både i Holla og i omkringliggende områder. Skogen var en viktig ressurs i forbindelse med jernverksdriften, som leverandør av ved til trekullbrenningen, og tømmer til sagbruksvirksomhet.

Fra 1823 eide Cappelen på Ulefoss Høydalen med tilhørende skog. «Heuchs enke» eide Høydalen i 1852, da hun solgte eiendommen. Siden har den vært i samme slekta fram til i dag. Gården ble fraflytta i 1950.

Etter sagnet skulle Høydalen og Helsokn ha blitt gitt av Asle Tveit, som sjelemesse til presten i Holla. Og Høydals- og Helsoknskogen hørte lenge til Holla prestebol. I 1740 ble presten Stabel i Holla klaga for å hogge for mye i skogen der.

I 1823 ble Høydalen av kongen solgt til Diderik von Cappelen. Ved kongelig resolusjon av 20. mai 1851 ble det bestemt at gården Høydalen fra 1852 skulle legges fra Holla til Drangedal.

Før Høydalen ble sjøleiergård fra 1852, hadde det her langt tilbake vært seter under Holla prestegård. I tida under eiere som holdt til utenbygds finner vi i kildene også leilendinger på Høydalen, det tidligste vi finner er 1741. I åra etter 1852 ble nye gårdshus bygd, flere står der fremdeles. Før 1852 skal det bare ha stått ei lita stuebygning og noen små uthusbygninger der.

Den kjente bjørnejegeren Gunnar Høydalen (1789-1883) var født på Høydalen, og bodde der til han flytta til Røysland i Landsmarka i 1844. I boka «Halsløs bjørnejakt», kan vi lese at det er Gunnar som skaffa kammerherre Cappelen på Ulefoss «alt han trenger av fugl og fisk». Til gjengjeld skaffa Cappelen kjøpere til bjørneskinnene og «jeg får alle de klær jeg sliter ut av ham».

En mye brukt ridevei fra Drangedal til Ulefoss gikk fra Nås om Setre og videre til Ulefoss. Denne veien ble det kjørt trekull til Ulefos Jernværk og over her gikk det krøtterdrifter som skulle videre til Skien. Rideveien gikk over Høydalen-eiendommen.

Er Svarttjern i Høydalenskogen motiv for maleriet «Svarttjern»?

I Høydalenskogen ligger tjenna Svarttjern, eller Svarttjørna, som er navnet på Norgeskart. Tjenna ligger 305 moh. Noen mener det er denne tjenna som August Cappelen skal ha brukt som motiv for sitt verk med samme navn. Det finnes for øvrig mange Svarttjern i Norges land, og det kan jo selvsagt hende at tittelen August Cappelen valgte på maleriet ikke samsvarte med navnet på tjernet han studerte og lagde skisser av.

Sjøl om det er vanskelig i dag å si det med sikkerhet, kan det likevel være en sannsynlighet for at August Cappelen brukte trekk fra studier og skisser av Svarttjern i Høydalenskogen da han malte maleriet i Düsseldorf. En spennende tanke er det i hvert fall, og en kan uansett med stor sannsynlighet si at kunstneren har vandra rundt i skogstraktene der Svarttjern ligger. I et av sine mange brev (25. juni 1849) viser Cappelen til en ridetur «til et lille Hus min Fader har en Mils Vei herfra bort imellom Skovene ved et lite Vand, hvor der i Sandhed er ensomt og yndigt». Kanskje var dette Høydalen, med Høydalstjenna like i nærheten?

Et betydelig verk

Maleriet «Svarttjern» er i Cappelen-familiens eie på Ulefoss. Maleriet har vært utlånt til utstillinger ved noen anledninger, blant annet til Stavanger Kunstmuseum i 2020 og til Astrup Fearnley museet for moderne kunst i 1997.

August Cappelen regna sjøl «Svarttjern» som sitt kanskje betydeligste verk. Bildet ble signert først i 1852, men var nok blant dem kunstneren kunne nevne som påbegynt i et brev 29. mars 1851. Malmanger (1997) skriver at urskogen i bildet har en temmelig generell karakter, og at det er vanskelig å si om vi er i Norge eller på kontinentet, men at bildet likevel har trekk som viser hen til kunstnerens hjemsted. Forarbeidet til «Svarttjern» virker nemlig som en ren naturstudie i motsetning til enkelte andre bilder som bygger på komposisjonsstudier.

August Cappelen har med andre ord oppsøkt og laga skisser av et tjern som seinere ble brukt som billedlig grunnlag for motivet i maleriet. Muligheten er der for at det var ved Svarttjern han laga noen av sine skisser som han seinere brukte enkelttrekk fra til maleriet «Svarttjern».

Kilder:

Store Norske Leksikon, snl.no; August Cappelen

Østvedt, Einar (red.): August Cappelens brev, 1952

Malmanger, Magne: August Cappelen, 1997 (Astrup Fearnley museet for moderne kunst Katalog, 15)

Willoch, Sigurd: August Cappelen og den romantiske landskapskunst, 1928

Thommessen, R.: August Cappelen og hans samtid, 1906

Elton, Lars: Kunstavisen.no; Lyset i Norges kunstneriske urskog, 13.01.2020

Sannes, Olav: Drangedal med Tørdal, bygdebok, 1924

Ytterbøe, S.: Holla I, 1925

Skjold, Dag Ove: Ulefos Jernværk, 2007

Naas, Olav T.: Drangedal i eldre tid, 2004

Hansen, Berner: Halsløs bjørnejakt, 1979