Høring på to nye naturreservater i Drangedal

Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har nå sendt ut på høring to foreslåtte områder for frivillig skogsvern i Drangedal. Fristen for å komme med innspill er satt til 1. april i år.

Flere skogeiere i Drangedal kommer med innspill til Statsforvalteren (tidligere Fylkesmannen) om frivillig vern av skog. For å komme i betraktning, blir områdene først undersøkt av kvalifisert personell for å konstatere om arealene er av verneverdig karakter. Det er blitt gjort for to nye områder; Grønlifjellet, mellom Gryting og Jysereid, tilhørene Åse- og Vøllestadskogene AS, mens det andre ligger på Sannesnåsa, på østsiden av Nedre Toke, tilhørende grunneierne Stian Sannes, Aud og Ole Jørgen Wefald og Stein Knutsen.

Nasjonal verneverdi

Åse- og Vøllestadskogene AS har tilbudt flere områder til naturreservater de seinere år, og denne gang er området Grønlifjellet, et område på 2306 mål mellom Gryting og Jysereid som ble tilbudt fredet 19. desember 2017.

Etter at det i 2010 ble gjort naturtyperegistreringer og i 2018 biologiske registreringer, er det dokumentert at området kvalifiserer for vern etter naturmangfoldloven. Området ligger mellom 220 til 434 meter over havet og er av nasjonal verneverdi. Her er en rekke påviste arter som er rødlistet, samt et område på 20 dekar med eikeskog.

Naturvitenskapelig verdi

Formålet med fredningen er å bevare et område som har særlig betydning for biologisk mangfold på grunn av forekomst av gammel og rik edelløvskog i lavlandet, med grove og hule eiketrær og mye død ved. Videre legger man til grunn at området har særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomster av sjeldne og trua arter av karplanter, sopp. Lav og insekter.

Lokal til regional verneverdi

Området Sannesnåsa ble tilbudt fredet 4. juli 2019 og har tre grunneiere. Her er det gjort registreringer av naturverdiene i 2019, og disse dokumenterer verdier som kvalifiserer for vern etter naturmangfoldloven. Sannesnåsa naturreservat er på 2342 mål, men er vurdert til kun lokal verneverdi, men tenderer til regional verneverdi, fordi det er kommet fram opplysninger om en rekke sjeldne fuglearter som hekker i området, så som fiskeørn, hønsehauk, vepsevåk, tretåspett og lerkefalk.

Likevel har området særskilt naturvitenskapelig verdi på grunn av forekomst av sjeldne og truede arter av karplanter, sopp, lav og insekter, heter det i høringspapirene fra Statsforvalteren.

Riktige naturverdier

Naturvernforbundet i Midt-Telemark sier i sin foreløpige høring at de på generelt grunnlag er bekymret for at verneprosessen i Telemark på sikt kan fylles i for stor grad opp av skog med liten eller ingen verneverdi.

Også BirdLife Telemark er inne på samme argumentasjon.

– Når det er et mål at 10 % av skogen i landet vårt skal vernes så er det viktig at skogen har stor nok verdi til å forsvare et vern, og at resurser ikke går med på vern av områder som er av lav verdi for biologisk mangfold.

Ettersom grunneiere får kompensasjon for å avgi et område til frivillig vern, samt at det finnes begrensede midler til dette, så bør man også være tilbakeholdende med å verne områder uten så store verneverdier, skriver BirdLife Telemark i sin merknad til verneplanarbeidet.