Saga i Kolbånnkåsa

Ikke langt fra Tveit skule i Kjosen lå det i sin tid et sagbruk. Det ble bygd og startet av fire Tveitbønder, like etter krigen. Det var inntekter fra en solgt skogteig som ble brukt til å bygge saga. Nye bilder fra denne tida har nå dukket opp.

Eksakt når saga ble bygd er uklart, men 1950 ble saga kjøpt av Hans Velde og sønnen Sjur. Hans Velde kom fra Ryfylke og drev blant annet med tømmerdrifter for skogeiere før han og sønnen ble sagbrukseiere.

Karl Espeland har hatt interesse for disse sagbrukene som dukket opp i tidligere tider og som kom til å bli viktige arbeidsplasser for mange. Vi har samarbeidet med ham og sønnesønn til Sjur Velde, Herleiv Velde, som har levert alle bildene til artikkelen.

Bare i Kjosen var det sagbruk «på hver haug», mens det nå nesten er ingen igjen. Vi kan nevne Juel og Nakksjøsaga, med svært mange arbeidsplasser, samt saga på Singusdal, eid av Tuft, som også var ei stor sag i sin tid. På Åkre i Kjosen og på Oseid var det sagbruk og ellers flere andre mindre såkalte gårdssager.

Dampdrevet

Før elektrisiteten kom var mange av sagene dampdrevet, noen av disse sagene var på kun 10 hestekrefter og man kunne ikke bruke saga til skur og høvle samtidig. Knut Tveita husker at man hadde en Lokomobil dampmaskin på Singusdalssaga. Den saga ble elektrifisert når strømmen kom til Singusdal i 1952.

Før elektrifiseringen var det ofte som nevnt, at man ikke kunne kjøre saga og høvelen samtidig på grunn av for lite kraft, 10 hk var ikke akkurat mye. Men man løste dette med nattskift flere steder der det var større sagbruk rundt om i landet. Da fikk høvelen kjørt seg og det samme gjorde sagbruksarbeiderne. Her var det ikke snakk om arbeidstidsbestemmelser og arbeidsmiljø, men etter hvert ble det mer orden på det og sagene ble stadig mer effektive når elektrisiteten kom.

I Drangedal kom elektrifiseringen i 1932 og stadig flere sagbruk dukket opp forskjellige steder i bygda.

Saga på Kolbånn

En god del kjosonger husker nok ennå saga i Kolbånnkåsa. Alle som kjørte med Kjosbussen med Torleif Lilløy ned og opp fra Prestestranda, så denne saga like inntil veien like ovafor Tveit skule.

Karl Espeland har fått tilsendt en del bilder fra Herleif Velde, sønnesønn til Sjur, som er tatt den tiden saga var i drift på Tveit med Sjur Velde som eier (1950 – 53). Dette er bilder av stor lokalhistorisk interesse og bilder som trolig ingen i Kjosen har sett før. Kvaliteten på de fleste bildene er også god til å være fra den tiden.

Det var sønnen til Hans, Sjur som trolig tok de fleste bildene blant annet av arbeidsstokken på saga og bilder av lastebilen. Lastebilen var en 1938 modell Matford som var krigsbytte etter tyskerne og ble brukt til tømmertransport.

Bilder fra tur på lastebilen med ungdommer fra Kjosen og bilder fra skogsdrift er også i samlingen.

Mange arbeidsplasser

I tillegg til saga på Tveit var det sag på Fineid, på Åkre, Oseid, Nakksjø (den største i Kjosen) og på Singusdal. Disse sagbrukene innebar mange arbeidsplasser i sommerhalvåret sammen med fløterarbeidet vår og høst, og skogsarbeid om vinteren.

I 1953 ble sagdrifta lagt ned ved Kolbånnkåsa og saga ble stående ubrukt fram til 1962. Da kjøpte Håkon Hanto saga og flyttet sagutstyret til jernbanetomta i Stranda der han hadde sagbruk. Veldefamilien kjøpte en gård i Vestfold, Rivelsrud, og flytta dit.

I dag er det vel bare ei sag igjen i Kjosen og det er Laugsaga ved Nås.