– Viktige krav for bønder i Drangedal

Onsdag leverte jordbruket, Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag sitt krav i årets jordbruksforhandlinger. Regina Brajkovic i Telemark bonde- og småbrukarlag sier det inneholder viktige krav for bøndene i Drangedal. Aslak Snarteland, leder i Vestfold og Telemark Bondelag, sier det er et svært høyt krav, og det er et helt nødvendig krav.

Regina Brajkovic, styremedlem Telemark bonde- og småbrukarlag og sauebonde i Sannidal, sier seg enig med Snarteland at kravet er høyt. Hun mener likevel at det er like viktig at organisasjonene krever at tallene for hva landbruket faktisk koster skal sjekkes på nytt innen oktober.

– Kostnadene er galopperende og det er umulig å si hvor dette vil ende hen, sier Brajkovic til Drangedalsposten.

Viktige tilskudd for sau

Hva betyr de økonomiske kravene for bøndene i Drangedal?

– Det har kommet et godt forslag på driftstilskudd på sau som forhåpentligvis vil kunne styrke saueholdet. Dette driftstilskuddet er spesielt rettet inn mot mindre sauebruk, fra 20 sauer og oppover.

– Det er utrolig viktig at folk holder gårdene i drift og da kan et lite sauehold være en fin måte å holde driften på gården litt i gang. Det mener jeg folk i hvert fall skal ha dekka utgiftene til. Det å holde jorder ved like og sitte igjen med noen kroner for jobben er viktig.

Ammekustøtte

Mange storfebønder, spesielt ammebesetninger, har meldt hele besetninger til slakt andre steder i landet. Brajkovic forteller at også storfebønder i Drangedal vurderer å slutte.

Hun sier det spesielt er ammekuproduksjonen som har vært veldig lite lønnsomt og i dagens krav fra bøndenes organisasjoner kreves det styrket økonomi i denne storfekjøttproduksjonen.

Til oss som ikke er dypt inne i bøndenes fagspråk så er ammekyr kyrne som føder og ammer kalvene som etterhvert blir storfekjøtt. Dette i motsetning til melkekyrne der melkeproduksjonen er det viktige. Rasene er avlet fram etter hva de skal brukes til, kjøtt- eller melkeproduksjon.

Snuoperasjon

Jordbruket legger fram et krav i årets jordbruksforhandlinger et samlet krav på 11,5 milliarder kr. Til grunn for kravet ligger full kostnadskompensasjon. Kravet legger opp til en mulighet for inntektsvekst på 125 300 kr per årsverk i 2023. Av dette går 100 000 kr til å tette inntektsgapet mot andre grupper.

- Dette er en god start på en helt nødvendig snuoperasjon for norsk matproduksjon, inntektsgapet i jordbruket må tettes så raskt som mulig, sier leder i Vestfold og Telemark Bondelag, Aslak Snarteland.

Snarteland er bekymret for den økonomiske situasjonen i norsk landbruk, og han kommenterer situasjonen på denne måten:

- Norske bønder har over lengre tid sakket akterut inntektsmessig, sammenlignet med andre grupper i samfunnet. Det siste året har bonden opplevd en eksplosiv prisøkning på en rekke driftsmidler. Noe har blitt kompensert, men på langt nær nok. Mange bønder er nå i en svært vanskelig økonomisk situasjon, for en del er det kritisk. Det er ingen overdrivelse å si at på litt sikt kan dette gå ut over norsk selvforsyning. Det har vi ikke råd til. Derfor er det svært bra, men og helt nødvendig, at årets krav også legger opp til en samlet kostnadskompensasjon for 2021/2022 på 2,4 milliarder kroner. Det legges til grunn at denne kostnadskompensasjonen utbetales så raskt som mulig i år. Årets krav er et klart signal til sittende regjering og kravet er i tråd med formuleringene i Hurdalserklæringen. Vi har levert et krav som kan bidra til å gjenskape optimismen hos norske bønder, sier Aslak Snarteland.

Vestfold og Telemark Bondelag mener årets krav svarer ut næringas utfordringer på en svært god måte og flere av prioriteringene i kravet har en spesiell god effekt for bønder i Vestfold og Telemark.

– I fylket er det en betydelig kornproduksjon og en kraftig økning i målprisen på korn er et godt grep for kornbøndene i fylket. God kornøkonomi styrker kornproduksjonen og reduserer importbehovet.

– Kravet prioriterer og sau og ammeku spesielt, ved et nytt driftstilskudd for sau og et nytt tilskudd til ku med kalv på beite. Dette er produksjoner som har et forholdsvis stort omfang i Vestfold og Telemark. Det er og verdt å merke at kravet prioriterer en styrking av velferdsordningene, noe som er viktig for rekrutteringa til jordbruket og matproduksjonen i Vestfold og Telemark.