Et springbrett til Gautefall

Fjelltuns spede begynnelse var mer enn 10 år før hotellet på Gautefall åpnet dørene, og et par år før veien over Gautefallheia ble bygd. Ønsket om å tilby et leirsted for barn og ungdom var det idealistiske utgangspunktet fra Frikirke-menighetene i området, og sammen med skolenedleggelsen på Lia i 1962, vokste det fram noe helt nytt, – og større.

Det første leirene på Fjelltun var særlig knyttet til sommeren, hvor ungdommen overnattet i telt. Jentene lå på jordet ved dagens fotballbane, mens guttene lå i «forskriftsmessig» avstand på nedsiden av hovedveien. Det kunne likevel være fristene å prøve å oppsøke den «motsatte» leirplassen, og under Fjelltuns 60-årsmarkering sist lørdag ble det fortalt om guttene som i ly av nattemørket krøp gjennom betongrøret som går under hovedveien, for så å smyge seg langs bekken opp til jenteplassen. Leirene ble etter hvert populære og flere, både påskeleirer og konfirmasjonsleirer.

Overnattet på loftet

Den første tida ble maten lagd på vedkomfyren på det lille kjøkkenet på dagens Lia skule, som ble nedlagt i 1962, samme år som Fjelltun startet opp.

Det gamle skolehuset fra 1902 ble starten på bygningsmassen til Fjelltun, og flytta fra hovedveien og opp til der hovedbygget ligger i dag. Det kunne til tider være så fullt på det nybygde internatet at det overnattet like mange på madrasser på loftet. Det er vel tvilsomt om branntilsynet ville godkjent dette i dag.

Ordnede former

Først på 1970-tallet ble det tatt initiativ fra ledelsen på Fjelltun om å få til et samarbeid med Drangedal kommune om drift av leirskole. Leirskoleideen var på frammarsj i Norge, og Fjelltun var tidlig ute. De første klassene kom i 1972, men fra nyttår 1974 ble Asbjørn Setvik ansatt som fast lærer ved skolen, noe han var helt fram til 2000, minus noen år på videreutdanning.

Leirskolen ble organisert slik at det var leirstedet Fjelltun so sørget for kost og losji, men leiraskolelærerne var kommunalt ansatte, og kommunen hadde det pedagogiske ansvaret. I mange år ble leirskolelærerlønningene 100 prosent kompensert fra Staten.

I starten på 1980-tallet var leirskoleaktiviteten på sitt høyeste, med over 60 besøkende klasser i året. I mange år var det et stabilt og godt besøk av leirskoleelever, men da det ikke lenger ble lov for skolene å ta betalt fra foreldrene for at elevene kunne få reise på leirskole, samt nedskjæringer i de kommunale tilskuddene til leirskoleopphold, sank tilstrømningen vesentlig.