Robin trodde han skulle dø

Drangedøler i skudd-dramaet i Oslo

Da skuddene fra terroristen utenfor London Pub i Oslo suste kvart over ett, natt til lørdag, var Robin Ravnklo Furunes fra Drangedal sikker på at hans siste time var kommet. Venn og sambygding, Kirsti Solberg, var også til stede, men reddet seg unna ved å søke tilflukt i pubens kjeller.

Natt til lørdag ble to mennesker skutt og drept, og 21 skadd i og utenfor London pub og i nabolaget. Robin Furunes og Kirsti Solberg, begge fra Drangedal, men nå bosatt i Oslo, var to av dem som opplevde gjerningsmannen på nært hold, men begge reddet seg ved å flykte inn på London Pub, der Robin ble presset opp i andre etasje, mens Kirsti ble presset av folkemassen ned i kjelleren.

Spilte død

– Jeg var ute med venner og vi hygget oss i Pride-park i Spikersuppa til det stengte ved midnatt. Det var god stemning og vi hadde det fint, så vi tok så en tur opp til London pub, og sto akkurat ute og tok en røyk da gjerningsmannen plutselig begynte å skyte, forteller Robin Furunes noen dager etter den uhyrlige opplevelsen.

– Jeg trodde første det var fyrverkeri, men da jeg hørte nye, høye smell, og jeg så folk skreik og løp i alle retninger, skjønte jeg at dette var farlig. Jeg løp inn på London Pub og opp i andre etasje. Der begynte jeg å hjelpe en kar som lå på gulvet med skuddsår i hodet og blødde. Så kom det flere smell. Da noen ropte at terroristen var på vei inn, måtte jeg bare gjemme meg så godt jeg kunne og spille død. Vi var tre stykker som lå bak baren. Jeg var sikker på at nå var det slutt, så jeg ringte broren min, Patrick, og tok farvel, forteller Robin, som fortsatt er sterkt preget av de uhyggelige opplevelsene.

Ble adskilt

Også Kirsti Solberg, som er venn og sambygding med Robin, sto utenfor London Pub da skuddene ble avfyrt.

– Først hørte jeg ett smell, og trodde det var noen som hadde tent på et fyrverkeri. Så kom det en serie smell, og fortsatt trodde jeg et øyeblikk at det var fra et rakettbatteri, det hørtes slik ut. Straks kom lyden nærmere og folk begynte å skrike i panikk, og da skjønte vi alvoret, forteller Kirsti.

– Det var så utrolig mye folk samlet at det knapt var plass til flere, både inne, utenfor og i kø for å komme inn. Men jeg ser at dørvakta på London Pub setter øynene i meg og på folkemassen utenfor og roper: «Løp inn!». Det blir et hav av folk som presser på, og i kaoset som oppstår kommer Robin og jeg bort fra hverandre. Han blir presset opp i andre etasje, og jeg ned i kjelleren. Jeg hører skytinga pågår utenfor, og på nytt blir vi loset av vaktene inn i en trang nødutgang og kommer ut på baksiden, forteller Kirsti Solberg.

– Jeg fryktet en stund at Robin hadde blitt skutt, fordi han svarte ikke på telefonen. Det viste seg i ettertid at jeg hadde ringt et nummer han ikke lenger hadde, så da vi kom i kontakt igjen, var det en ubeskrivelig lettelse, forteller Kirsti.

Lengste sekundene

– Jeg tenkte at hvis terroristen kommer nå, så håper jeg han skyter meg på et sted det ikke vil gjøre vondt eller pines, forteller Robin, og hadde mange tanker som fôr gjennom hodet.

– Politiet kom raskt til stedet, men det er likevel de lengste sekundene jeg har hatt der vi lå urørlig med vår redsel og dødsangst. Vi visste jo ingen ting: er det mange som angriper eller er det kun én?

– I ettertid har jeg fått vite at karen med skuddskader i hodet har det gått bra med, forteller Robin, som fortsatt kan kjenne på skjelvinger i kroppen etter hendelsen natt til lørdag.

Takknemlig for livet

– Har du fått tilbud om noe hjelp etter hendelsen?

– Jeg har ikke hatt behov for hjelp, men det var godt å komme hjem til Drangedal og være sammen med foreldre, søsken og familie. Jeg har en flott sjef som har latt meg få fri, og jeg drar kanskje snart hjem igjen til Drangedal, en av dagene, fortsetter Robin Furunes.

Kirsti og Robin forteller at de begge deltok i markeringen som var utenfor rådhuset i Oslo mandag kveld, selv om den store markeringen var avlyst.

– Vi hadde behov for å komme sammen igjen. Vi la ned blomster utenfor på åstedet, det var latter og grining om hverandre, men godt å være sammen, forteller Robin og Kirsti.

– Det var en måte å prosessere situasjonen på, legger Kirsti til, og er forundret over at det i 2022 skal finnes så mye hat mot mennesker som bare er glad i hverandre.

Fortsatt kamp

– Jeg trodde vi var ferdig med det. Derfor var det fint å se at Tor Peder Lohne og resten av flertallet i formannskapet i Drangedal har vedtatt å heise Pride-flagget, roser Kirsti.

– Det gjelder å leve mens en kan, for plutselig kan det være over, sier Robin Furunes til slutt, og er takknemlig for at han beholdt livet, selv om det var nære på.

– Om det har kommet noe godt ut av denne forferdelige hendelsen som er bra, så er det at det setter lys på viktigheten av Pride. Den fyrer i hvert fall opp kampviljen i meg, avslutter Kirsti Solberg.

Bildetekst: