Skal kryptofabrikker få elektrisk kraft?
Strømmen bør prioriteres etter hva som gir størst miljø- og samfunnsnytte.
Dagens Næringsliv har i flere artikler vist omfanget av kryptofabrikker i Norge og hvordan dette er helt ute av kontroll. I artikkelen i DN 13. juni står det at kryptofabrikkene i fjor hadde tilgang til 120 MW.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vi trenger mer elektrisk kraft for å fase ut fossil energi. Men er det riktig å bruke den verdifulle kraften på kryptofabrikkene?
Det er vanskelig å få øye på hvilken verdiskaping i Norge kryptofabrikkene bidrar med. Utenlandske finansselskap i skatteparadis vil utnytte vår fornybare energi til lav pris. Ingen steder blir spillvarmen utnyttet. Når energiprisen går opp er det fare for at containerne blir flyttet til et nytt sted. Hvilke kraftavtaler som er inngått og hvor lang varighet de har er det vanskelig å få innsikt i.
Uten en prioritering av forbruk og økt satsing på energisparing og -effektivisering, vil vi få et stadig økt press på ødelegging av naturområder og naturverdier.
Kryptofabrikker legger press på mer utbygging av vindkraft og vannkraft. I Drangedal og Fyresdal er etablering av datasentre i gang. Samtidig kommer det nye småkraftverk med utbygging av Nye Suvdøla og Lauvstad småkraft, samt utbygging av Berges åi og nye Gjøv småkraft.
I en tid med klima-, natur- og strømkrise må vi velge nøye hva vi bruker vår energi og våre arealer til. Naturvernforbundet mener at når ny industri og energibehov skal prioriteres, bør energiintensiv utvinning av kryptovaluta ikke være med. Dette er en virksomhet som bør stanses.
Statnett registrerer sterk økende etterspørsel etter elektrisk kraft. I Nord-Norge er det så mange virksomheter som har meldt inn behov for mer kraft at Nord-Norge risikerer å gå fra et stort kraftoverskudd til et underskudd. Ofte forutsettes det økt utbygging av kontroversiell vindkraft på land.
Statnett har nå ikke annet valg enn å gi elektrisk kraft til dem som ber om det ut fra «først til mølla». Statnett ønsker seg her kriterier som gjør at de kan prioritere. Det regjeringsoppnevnte Strømnettutvalget som la frem sin NOU nylig, anbefaler dessverre ikke en prioritering av hva som skal få tilgang til strømnettet.
Deres forslag kan bidra til at de minst realistiske planene ikke tas videre og at det dermed ryddes litt i køen. Men det er ikke nok. Naturvernforbundet krever kriterier som gjør at innmeldte behov for mer elektrisk kraft kan prioriteres.
Artikkelen fortsetter under annonsen.
Vårt forslag er at strømmen bør prioriteres på bakgrunn av miljø- og samfunnsnytte. Dette blir et viktig tema myndighetene må jobbe videre med.
