Vil flytte til egen eiendom. Håper på ja fra politikerne

Et diskre skilt ved innkjøring til det gamle Tellus-bygget viser vei til Skanits. Det er lite som tyder på at i 2. etasjen holder det til et selskap som omsatte for 22 millioner kroner i 2021. Usnobbete er bygget og stilen ellers. Nå vil de flytte. Torsdag avgjør politikerne om de kan flytte dit de ønsker.

Vi møter daglig leder og medeier Alf Rune Falck der tirsdag morgen. Han leder veien opp trappa og så videre inn på lageret der han viser fram det de får produsert på lisens andre steder, før de leier ut og selger utstyret til offshoreindustrien og til landbaserte installasjoner. De jobber også sammen med andre selskaper om gjennomføring av jobbene, og selskapet har en stab med klatrere som utfører jobber rundt om i landet og utlandet, Nordsjøen og Singapore.

– Vi utvikler hele tida nye produkter som går på sikkerhet, forteller Falck. I lokalet er det helt stille. Det er nemlig ikke her produksjonen foregår, den foregår andre steder, på lisens.

Morten Andre Jakobsen er den som har ansvaret for bestilling, salg og utleie. Alf Rune er daglig leder. Kun kontorarbeid er det ikke for de to karene. Nylig var de på en jobb i Kristiansand der de måtte sy sammen utstyr til langt på natt, for å få det ferdig før regnet som var meldt gjorde jobben for tung.

– Vi var hjemme ved 3-tida på natta, forteller Falck.

Anita Lenes er kontorsjefen.

- Hun har kontrollen på meg, smiler Falck.

Skanits lager og installerer sikkerhetssystemer både offshore og på land. De har spesialisert seg på sikre arbeidssoner i høyden der en samtidig kan jobbe både horisontalt og vertikalt. De er ekspertingeniører på feltet og klatrerne deres har ekspertise i å installere og bruke Skanits system Safeworkzone.

– Vi er eksperter, sier Alf Rune Falck ubeskjedent.

Opp, ned og opp igjen

Det gikk så det suste for Skanits som altså driver med sikringsutstyr og sikringsarbeider i Nordsjøen og på store bygg og installasjoner som broer. De startet opp i 2012. De traff et marked, spesielt i Nordsjøen, og omsetningen steg raskt. Så smalt oljekrisa inn og omsetningen raste fra over 22 millioner i 2015 til drøyt 3 millioner i 2016. Det var harde år.

De måtte flytte fra den gamle kjettingfabrikken på Helle i Kragerø, men det var vrient å flytte uten penger. Det endte med at de etablerte seg i det gamle industribygget på Neslandsvatn. I 2. etasje. Der har de holdt til siden og nå er omsetningen tilbake på 2015-nivå. I 2021 var omsetningen på 21,8 millioner og selskapet har ni ansatte.

Å holde på med tungt sikkerhetsutstyr som store, tunge, flammehevende nett, kjettinger og bolter i 2. etasje er en utfordring. Ikke kan de drive med verktøytesting her heller. Derfor har de satt opp en flyttbar rigg for slikt på eiendommen Falck eier gjennom Sameie Krokenveien 945. Det er hit de ønsker å flytte virksomheten, får vi greie på av Alf Rune Falck.

– Vi driver tungvint her vi er nå. Det vil være bedre å kunne kjøre utstyret rett inn med truck, slår han fast.

– Vi vil bygge et lager der. Det skal se ut som en driftsbygning i landbruket, forteller han og viser fram tegningene som er laget av Planhuset. Det ser ut som et rødt fjøs eller en låve og har store garasjeporter der materiell lett kan fraktes til eller fra på bil.

I det gamle menighetshuset Eben Eser vil de ha kontorer og møterom. Det bygget er godkjent bruksendret til næring allerede i 2009, kan en lese i sakspapirene som er lagt fram for politikerne.

– Der borte er det rotete nå. Jeg er flau over å ha det sånn, sier Falck uoppfordret.

– En del av det som står der kan jeg ikke lagre her. Derfor vil jeg ha et lagerbygg der borte.

– Jeg skal forskjønne området og gjøre det pent og ordentlig, men jeg vil jo ikke bruke penger på det før jeg får lov til å bruke eiendommen til næring, sier Falck.

Dispensasjon

Det er nemlig ikke fritt fram for å bruke en eiendom som en vil. Eiendommen Skanits vil flytte til er i kommuneplanen regulert til spredt boligbebyggelse. Derfor søker de om dispensasjon fra dette og ber om å få gjøre den om til et næringsområde. Det er ikke første gang. Første gang de søkte var i 2018. Også den gang anbefalte kommunedirektøren at de skulle få tillatelse, men det endte med at politikerne sa nei til bedriftens etablering der.

Nå er det 2022. Alf Rune Falck har igjen sendt inn søknad og har fått en vurdering av administrasjonen i Drangedal kommune som skriver at «Tomten har ikke vært i bruk som boligtomt, og det kan vanskelig sees at tomten vil bebygges med bolig som gir skattbar inntekt for kommunen». Det skyldes at den ligger nær fylkesveien og det er krav om avstand fra fylkesvei til boligbygging.

«Dispensasjon til endring av arealformålet i kommuneplanens arealdel vil tilsidesette hensynene bak bestemmelsen det dispenseres fra, spredt boligbebyggelse. I dette tilfellet anses ikke dispensasjonen for å føre til vesentlig tilsidesettelse», skriver de videre. At byggene som allerede står på tomta er godkjent endret til næring i 2009 vektlegges.

«Det har hittil blitt gitt midlertidig dispensasjon for næringsbygg. Det anses som en bedre løsning å endre hele området slik at tiltakshaver slipper å søke dispensasjon for hvert enkelt tiltak. En eventuell endring av arealformålet legges inn i kommuneplanen så fort den revideres», heter det i sakspapirene til saken politikerne i hovedutvalget skal behandle torsdag.

Naboklage

Nabo Jens Tore Aakre har skrevet nabomerknad. I denne skriver han at han har veirett over den gamle fylkesveien og at det planlagte bygget vil være til hinder for å bruke veiretten.

Alf Rune Falck forteller at en slik veirett ikke er tinglyst, men for å komme naboen i møte, så naboen slipper å kjøre ut på fylkesveien med traktoren, vil Skanits bygge en ny traktorvei over eiendommen. Falck viser på kartet. Der har de tegnet inn en traktorvei parallelt med fylkesveien. De har også planer om å skyte vekk en fjellnabbe for å gi plass til tømmerbil og for at lastebiler kan snu der. Det vil også gi en mer oversiktlig skolevei, sier Falck.

Aakre skriver også, slik det er referert i sakspapirene at «industri og bolig er en dårlig kombo» og at få mennesker ønsker å bosette seg inntil et industriområde.

Torsdag er det hele opp til politikerne.