Bugner: Det bugner av epler i ”eplehagen” på Nordre Nes gård på Gvarv. Her orienterer en av eierne, Tone Ness om drifta der det produseres årlig omkring 120 til 130 tonn epler.

Med epler og gamle hus på programmet

Bankturen 2022 gikk etter to års opphold, til eplegården Nordre Nes på Gvarv , og den eldgamle ”Eventyrgården” Uppigard Natadal i Flatdal. To busser med 100 passasjerer fikk en flott opplevelse på en fantastisk sommerdag der folk fra stort sett Drangedal, men også noen sannidøler, var med.

Imponert: To karer som var imponert over det de fikk se og høre i ”eplehagen” på Nordre Nes gård. Til venstre Jon Lunden og Kjell Tore Haugland.

Gvarv er en av de fremste stedene i landet for fruktdyrking og kalles i mange sammenhenger fruktbygda i Telemark. Vi fikk oppleve dette da vi ankom Nordre Nes gård. Her ble vi møtt av vertskapet og en stab medarbeidere, der eieren gav en rask generell orientering om gården. Vi fikk hver vår pose med epler og fikk prøvesmake årets eplemost som så absolutt er salgsvare av godt merke.

Smaksprøver: Vi fikk hver vår pose med epler gratis og fikk prøvesmake på eplemosten. Da blir det lett kø.

120 – 130 tonn årlig

Vi fikk også en tur til ”eplehagen” der kona på gården gav en meget interessant orientering om epleproduksjonen og utviklingen av dette opp gjennom tidene. Det var et fantastisk skue å se alle de små apalene på vel to meters høyde proppfulle av fristende epler der trea må støttes opp av en trestokk for å unngå at de velter, eller brekker av epletyngden. Hun kunne fortelle at epler var det drevet med på gården til alle tider, men på 30-årene startet man litt kommersiell drift av frukt. Den gangen med eplesorter som nå for det meste er gått ut av produksjon. Hun fortalte også at det på 80-åra skjedde det mye på fruktmarkedet. Mange nye sorter ble dyrket fram. På gården er det nå seks-sju eplesorter, der Discovery, Sommered og Aroma er de fremtredende. På Nes Nordre leverer man i et normalår 120 – 130 tonn epler. Eplene dyrkes på et 80 dekar stort område. Levetiden på epletrærne er 25 år, da er de modne for utskifting.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Fint: Det var god plass i tunet på Nordre Nes gård. Her slapper fra venstre Marit Omnes, Ingebjørg og Halvor Nordbø og Karen Sætre av på plenen mellom husene.

Sjansespill

Epleproduksjonen leveres i hovedsak til Telefrukt, som leverer videre til Bama, fikk vi vite i den interessante orienteringen om drifta.

Vi fikk også vite at fruktproduksjonen er et sjansespill fra år til år. Noen sesonger som i år, går det veldig bra, men det hender sommertid at det kan komme sterke haglbyger og mye av innsatsen ligger i grus. Insektangrep må man også være forberedt på og under blomstringen om våren er man avhengige i at det ikke kommer frostnetter der epleblomsten fryser.

Gammelt: Her er stabburet fra 1400 tallet, som ble påbygd i 1763. Fantastisk bygning. Dag Aanderaa deklamerer har eventyret om Askeladden og prinsessen før han fortalte om Uppigard Natadal.

Uppigard Natadal

Etter oppholdet på Nordre Nes gikk turen gjennom Bø og delvis Seljord, til Uppigard Natadal i Flatdal. Det er en til dels kronglete og smal vei opp dit, og med en stor buss var det nok noen som synes at det var litt skummelt å kjøre der, men sjåføren, Rolf Nesland, brakte oss trygd fram til gården 422 moh. Her ble vi tatt i mot av ”bonden” på den eldgamle gården, Dag Aanderaa. Vi kom rett til bords i låven der vi var 50 personer rundt bordene, den ande bordsetningen fra den andre bussen spiste i et annet rom i samme huset som oss. Svinesteik, saus og poteter smakte. Det samme gjorde karamellpuddingen etter svinesteika.

2000 år gammel bosetting

Vi fikk her et interessant og humørfylt lysbildekåseri ved Aanderaa som er en underfundig og slagferdig person. Han kunne opplyse at gården er nevnt så langt tilbake som 1400-tallet, men eksperter har funnet ut at det høyst trolig var bosetting her så langt tilbake som år 0. Slaggfunn fra myrmalmsmeling viser dette. Det er mange huser på gården og et praktfullt stabbur fra 1465 som ble påbygd i 1763.

Middag: Her er vi samlet i låven og får servert svinesteik og karamellpudding. Her er vi ca 50 personer som får servering. De andre 50 som var med fikk servering et annet sted i huset.

Navnet på gården Natadal kommer av ordet nat (nøtter) og da hasseltrær som det var mye av i den tiden da bosettingen ble etablert og opp gjennom hundreårene..

Inngang: Dette er inngangen til våningshuset på gården med mange utskjæringer og utforminger.

Storgård

Natadal var i sin tid en storgård i området med 11 husmannsplasser, så her var det nok av arbeidskraft å hente for storbonden.

Besøket vi hadde var en stor opplevelse, særlig det å se og høre om den kulturen denne gamle gården representerer av ”det mystiske Telemark” som det heter. Og her var Aanderaa en ypperlig formidler. Det skal store ressurser til å holde alt dette intakt med de mange husene det er snakk om..

Banken spanderer

Det er banken som spanderer disse årlige turene til forskjellige steder, som er nesten gratis. Et populært tilbud som kundene i banken setter stor pris på. Koronaen satte en stopper for dette for to år siden, men nå er ”turinga” i gang igjen.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

Mystikk: Her er Aanderaa, som elsker ”mystikkens ånd i mystikkens Telemark”. Her ved kilden der vannet nærmes kommer ut av fjellet og hvor det er forskjellige steinarter, blant annet ”rennestein”