Fikk drømmedag hos Sputnik

Det er ikke alle fans som får muligheten til å møte sine idoler, – hjemme. Men lørdag var Larus Ødegård Kullebakken (12) fra Hakadal i Nittedal så heldig å få en «drømmedag» med sin favorittartist; Knut «Sputnik» Storbukås.

Det er noen år siden nå at alle barnehagebarn og ungdommer gikk rundt og sang «Nå skal vi skilles Johanne», og «røykte» småpinner, akkurat som et av 1990-tallets største plateartister. Eller skal vi si kassettartist? For ingen artist i Norge solgte flere kassetter på begynnelsen av 1990-tallet enn Knut «Sputnik» Storbukås, den syngende lastebilsjåføren fra Drangedal. Han reiste land og strand rundt, og det er vel nesten ikke et konserthus, torv, kjøpesenter eller bygdelokale her til lands han ikke har spilt på. Sputnik ble en av landets mestselgende artister, og også det yngre publikum trykket musikken hans til sitt bryst, «røykte» pinner, akkurat som sneipen til Sputnik, og sang «Skilles Johanne», «Zanzibar» og andre folkelige viser.

– Så lenge jeg kan huske

– Jeg har hørt på «Sputnik» så lenge jeg kan huske, forteller Larus Ødegården Kullebakken, der han kommer med foreldrene sine på et dagsbesøk hjem til Knut «Sputnik» Storbukås og kona hans Vivian nå på lørdag. Alle er litt spente på møtet, fordi det skulle egentlig ha vært i sommer, men da havnet Sputnik på sykehus og måtte avlyse. Nå er imidlertid «kassettraketten», som han ble kalt, i full fart igjen, og avtalen med Larus passet for dem alle.

Larus har forberedt seg godt. I lomma har han ei liste med CD-er han ønsker seg, en cowboyhatt også, og litt andre effekter. Truse skulle han ikke ha.

Det tar litt tid å få samtalen på glid, men når Sputnik spør om de skal synge sammen, er ikke Larus vanskelig å be. Med Sputnik på gitar, Larus på sang, og ellers playback på musikken, er det favorittsangen som kommer. Larus kan alle vers og refreng på «Skilles Johanne», og det blir god stemning i det intime Sputnik-museet, med veggene fulle av sølv-, gull- og platinaplater.

– Jeg skulle gjerne sunget med mikrofon, sa Larus etterpå, slik han har på rommet sitt hjemme, – for det ble litt for lavt for meg, syntes Larus.

Startet hos «Mommo» og «Moffa»

– Hvordan ble du så interessert i Sputnik-musikk?

– Det var nok hos «mommo» og «moffa» at jeg fikk høre musikken, forteller Larus, som selv ble glad i låtene til «superstjernen» fra 1990-tallet.

– Hvem av sangene er det du liker aller best?

– Jeg liker alle sangene, egentlig, svarer Larus kontant, og dermed er det ikke noe mer å lure på.

«Momo» og «mofa» spiller kassettene fortsatt, så også Larus har fått seg kassettspiller for å kunne høre på favorittmusikken. Ikke bare det; han har egen VHS-spiller også, slik at han kan se de gamle VHS-videoene fra 1990-tallet, med både «Fra Drangedal til Moskva» og «Fra Drangedal til Zanzibar». Men hos Sputnik får Larus vite at det nok er lagd minst sju-åtte, kanskje flere, forskjellige Sputnik-filmer, både fra Sputnik-festivaler, amerikaturen, fra Thailand og andre hendelser.

På leit

– Vi er på loppemarkeder og andre steder der vi kan finne Sputnik-effekter som er på salg, forteller mamma Laila Ødegård, mens Knut og Larus går rundt i museet og ser på bilder fra opptredener, gaver fra fansen, ulike effekter og mye annet «rart» som Sputnik har samlet gjennom en eventyrlig musikkarriere.

– Fortalte du klassekameratene dine på Elvetangen skole at du skulle besøke Sputnik i helga, da?

– Ja, men de liker ikke Sputnik, sier Larus som sant er, og Knut Sputnik får seg en god latter, og har full forståelse for det.

– De vil heller høre på rap, legger Larus til, mens han prøver å få den nye cowboyhatten til å passe. Men den er litt stor.

Viste interesse

«– Tiden går fort i godt selskap», heter det, men ingen har hastverk denne fine høstdagen. Larus har mange spørsmål og både Vivian og Knut har mye de gjerne vil dele med den unge fansen.

– Det er alltid hyggelig å møte folk som har interesse for det man holder på med, forsikrer Knut til 12 år gamle Larus Ødegård, og kan røpe at han i løpet av vinteren vil komme ut med en ny CD, i forbindelse med 80-årsdagen sin i april neste år. Det er vel CD nummer 25 i rekken.

Og for Larus? Joda; det ble fem nye cd-er til samlingen, ei LP-plate, et bærenett, og selvsagt en cowboyhatt med noen pins i tillegg. I tillegg fikk han en cd i gave fra artisten selv. Joda; det var stor stas og en dag for minneboka for Larus, – og Sputnik.