Går det ikke en grense?

I de seinere åra har velstandsutviklingen her i Norge ført til blant annet en enorm hytteutbygging. Her kan det virke som mottoet har vært ”hver innbygger sin hytte”. For en som har levd så lenge at man husker hvordan det var ”på heia” for 50 – 60 år siden, er endringen kolossal.

På Gautefall er det snart hytter på hver knaus. Snart ikke arealer for friluftsliv, der man må smyge seg fram mellom ”hyttebyene” og der veier slynger seg på kryss og tvers.

Det er fullt forståelig at hyttebaroner, som vi nå har også i bygda vår, ønsker å styrke sin virksomhet i den grad det er mulig. At ”folk flest” også setter opp, eller kjøper ferdige hytter i flere millioners klasse, er vel også forståelig, når man har penger nok.

Men de som har makt og avgjørende innflytelse på denne utviklingen er kommunene. I vår kommune Drangedal kan man spørre hvor går grensen for hyttefelter og hyttebygging? Er dette noe markedet skal bestemme, eller skal politikerne ta grep, og ta ansvar for den viktige misjonen de har, å bestemme hvor grensene skal gå i allmennhetetens interesse?

Det blir ofte sagt at politikerne ikke skal blande seg inn i dette, selv om de naturligvis har en plikt til det. Et argument er også at vi har da store nok arealer i bygda vår. Ei hytte her eller der spiller liten rolle. La tilbud og etterspørsel ordne dette. Det handler om arbeidsplasser til bygda og vi må ikke skjære av greina vi sitter på, heter det seg alltid hos markedsliberalistene.

Hvem er taperne når store naturområder blir nedbygd, der folk tidligere kunne ferdes usjenert, nyte naturen, og slå seg ned for å koke seg en kaffekopp og kanskje fiske litt i vanna i nærheten? Er det ingen verdi i dette lenger, kun penger som betyr noe?

Jo, allmennheten er definitivt taperne. Når det blir rene hyttebyer med veier på kryss og tvers, er områder ødelagt til evige tider. I mange tilfeller er slik utbygging ren skjær naturvandalisme. Balansen i naturen forrykkes vesentlig til menneskers ensidige og grådige fordel, men til tap av natur og artsmangfold.

Nå planlegges nye store hyttefelter på Kyrkjebygdheia i nabokommunen vår. Her bevilges det store summer til veiforbindelse ,der også vi skal bidra fra en heller slunken kommunekasse. Ungdommen får heller vente og vente. Det skal skapes arbeidsplasser, heter det. Her er kraftsosialistene og markedsliberalistene enige: Er det ingen som har ofret en tanke på det faktum at høyst usikre arbeidsplasser skal trumpe alt annet? Også ungdommens ve og vel som er bygdas framtid.

Nils J. Sætre

Naturvenn