Skogsbilvei eller hyttevei til Kyrkjebygdheia

Drangedal kommune har oversendt kommunens vedtak om dispensasjon fra reguleringsplan og kommuneplanens arealdel i forbindelse med politikernes ønske om å bygge en skogsbilvei mellom Kyrkjebygdheia og Nybru i Smågårdane i Tørdal, til fylkeskommunen for uttalelse.

Vestfold og Telemark fylkeskommune har sett på saken vedrørende en uttalelse i forbindelse med kommunestyrets vedtak rett før jul om å gi dispensasjon fra reguleringsplanen og kommuneplanens arealdel for veganlegget mellom Kyrkjebygdheia og Nybru i Smågårdane i Tørdal. Saken hadde høringsfrist 2. januar i år.

Lavere standard

Sakens bakgrunn er at tiltakshaver, Kyrkjebygdheia AS, ønsker å bygge en skogsbilveg over Kyrkjebygdheia fra Nybru i Smågårdane (nedenfor Solli) til Svinesund i Nissedal. Vegen er ønsket bygd som en landbruksveg klasse 3, heter det i saksframstillingen som fylkeskommunen presenterer. Samtidig ønsker flertallet av politikerne i Drangedal å bruke 19 millioner kroner de to neste årene på en opprusting av den kommunale Kleppeveien fra Bø og opp til Nybru. Det har aldri vært lagt skjul på at veien ønskes bygd som «hyttevei» for nåværende og framtidige hytteeiere på Kyrkjebygdheia med hjemsted østfra, fordi det vil gi en kortere kjørevei fra Grenland/Vestfold, og også gi større mulighet for potensielle kjøpere lengre øst. Et annet argument har også vært at det vil kunne gi handelsstand og håndverkere i Drangedal bedre mulighet til å utnytte gjestene til Kyrkjebygdheia, som i dag har omkring 600 hytter, men planlegges utbygd for 1500 hytter.

Utfordrende terreng

Drangedal kommunes saksbehandler var veldig tydelig på at man ønsket lik standard på hele vegstrekningen, også den som gjelder den høyestliggende, private delen mellom Nybru og Svinesund.

Kommunen uttaler: ….standard som landbruksveg klasse 3 er ikke tilfredsstillende for en veg som skal ta imot så mye trafikk gjennom hele året.

En veg som skal ta imot så mye trafikk hele året må ha en standard som ivaretar nødvendig

trafikksikkerhet og beredskapshensyn. Det er også avgjørende at den kommunale vegen videre ned til fv.38 bli satt i stand til å ta imot den økte trafikken. Derfor settes det som vilkår at vegen bygges i en høyere standard og at den ikke tas i bruk før den kommunale vegen er utbedret.

Store deler av denne strekningen har utfordrende terrengforhold, særlig gjelder dette stigningsforholdene. Dette er ekstra krevende når vi vet at mye av trafikken vil foregå på vinterstid, heter det i Drangedal kommunes vurdering.

- Forholder oss til søknadens tekst

- Er det landbruksvei eller en helårs hyttevei som det søkes om, rådgiver på samfunn og plan, Kristin Løkslid Berg, hos Vestfold og Telemark fylkeskommune?

- Vi må forholde oss til den skriftlige søknaden vi har fått, og der søkes det om å få bygge en vei i «vegklasse 3», altså en landbruksvei. Den er beregnet for moderat til lavt trafikkgrunnlag. Veien skal kunne trafikkeres med lass hele året, men vil kunne ha begrensninger i teleløsningsperioder. Vi ser jo fra kart at det er mange hytter i området, men vi forholder oss kun til søknadens tekst, og derfor har vi få merknader til dispensasjonssøknaden, svarer Løkslid Berg.

Fylkeskommunen konkluderer derfor med få merknader til å bygge en landbruksveg i området.

- Nedbygging av sårbar natur

Da saken om landbruksveien var oppe til behandling i Nissedal, hvor det også var et flertall for å gi dispensasjon for at tiltakshaver, Kyrkjebygdheia AS, kunne få lov til å bygge veien, ble den påklagd av Vest-Telemark naturvernforbund i juni i fjor. Denne saken er nå til behandling hos Statsforvalteren, men er ikke ferdig behandlet.

- Den nye vegen vil åpne opp nye naturområder for nedbygging av sårbar natur. Ja, det er målet med vegen, skriver lokalavdelingen av Naturvernforbundet. Samtidig gir forbundet skarp kritikk av analyseselskapet Faun, som har gjort den naturfaglige kartleggingen. Naturvernforbundet hevder videre at flertallets politiske ambisjon og samfunnsnyttevurdering er «mer hytter, mer trafikk, mer nedbygging av natur/større arealendringer» som i sum gir større klimagassutslipp.

- Samfunnsnytta av denne vegen - særleg sett i ljos av klima- og naturkrisa - er fråverande, heter det blant annet i Vest-Telemark naturvernforbund si klage.