Kirken overtar presteboligen

Etter 200 år i Opplysningsvesenets fonds eie blir Drangedal prestegård nå overført til Den norsk kirke, som skal forvalte den 250 år gamle bygningen.

Som følge av skillet mellom kirke og stat i 2017 har Stortinget vedtatt at en del av eiendommene til Opplysningsvesenets Fond skal overføres til Den norske kirke. Da også boplikten for prestene opphørte i 2015, ble en rekke prestegårder solgt eller fraflyttet av presten.

Forblir lokal

I Drangedal ble imidlertid den gamle presteboligen på Heirekseid, hvis eldste del er fra 1776, renoverte av OVF i 2018-2019 for flere millioner kroner. I ettertid ble den 4,8 mål store eiendommen med 450 kvadratmeter bolig leid ut, og det er dagens sogneprest og kantor i bygda som er leietakere.

- Regjeringen har bestemt at rundt 164 av Norges presteboliger skal overføres fra OVF til Den norske kirke; slik også med Drangedal prestebolig. I tillegg til å få prestegårdene, vil det også bli overført et pengebeløp for vedlikeholdsetterslep. Størrelsen på dette er ikke avklart, og det er Kirken sentralt som overtar eierskapet av boligene, ikke de lokale menighetene eller bispedømmene, forteller seniorrådgiver Karin Løkken Torp i OVF til Drangedalsposten.

Vurdert fredet

- Denne prosessen kan komme til å ta flere år, og i Drangedal har det gått ut et nabovarsel om fradeling. Eiendommene skal nå takseres, fortsetter Løkken Torp.

Drangedal prestegård ble for en del år siden vurdert fredet, med hovedbygning, sidefløy og stabbur, men etter en revurdering av anlegget i 1991 fant man at fredningskriteriene ikke var til stede.

- Det handler blant annet om nærhet til kirken og autensitet i bygningens eksteriør og interiør. Hovedbygningen med sidefløy har vesentlige nye bygningsmaterialer, både innvendig og utvendig. Flere bygninger som har tilhørt prestegården er enten revet eller forflyttet. Den eldste delen av bygningen, som har flere påbygninger, er drengestua. Det blir sagt at dette har vært den opprinnelige gamle presteboligen, fra 1776, heter det i OVFs beskrivelse av prestegården.

Ødelagt av bebyggelse

- Kontakten mellom prestegården og kirka er ikke så tydelig, siden ny boligbebygging er kommet imellom, heter det videre, og det ble derfor ikke aktuelt med noen fredning. Riksantikvaren ønsker imidlertid at prestegården i Drangedal blir regulert til spesialområde bevaring, etter Plan- og bygningsloven.

- Overføringen av Drangedal prestegård til Den norske kirke vil ikke få noe praktisk endring av boligen, slik den fungerer i dag, sier Stiftsdirektør Aslak Wegge i Agder og Telemark bispedømme.

- Tanken er at Den norsk kirke skal opprette et eiendomsselskap som skal drifte alle disse eiendommene som nå blir overført fra OVF. Dette selskapet er under etablering. Det kommer ikke til å påhvile lokale menighetsråd noe nye oppgaver eller kostnader, slik det ser ut nå, selv om prestegårdene blir overført Den norske kirke, forsikrer Wegge.