Vi flytter!

«Nå er det slutt! Jeg bare reiser min veeeeei!» sang Inger Lise Rypdahl en gang på 1970-tallet. Den samme artisten som også sang om Fru Johnsen som verbalt slo ihjel «Tilsynet for høy moral», en gammel favoritt fra før jeg selv ble født.

Men det er ikke noe dramatikk i Drangedalspostens flytting. Vi flytter bare inn i nye, mer hensiktsmessige kontorer.

Tiden i et overdimensjonert butikklokale er over, det samme er tiden i midlertidige lokaler i Næringshagen. Og husker du de lokalene vi hadde i 2. etasje i gamle banken, på toppen av den smale trappa? De var, ja, la oss kalle dem nøkterne. Denne gang går flyttelasset til fots. Vi blir i Næringshagen, men i faste kontorer på den andre siden av gangen. Det blir deilig!

Vi har trivdes godt her oppe, i etasjen over våre gamle lokaler som vi måtte rømme fra i hyrten og styrten etter en heftig vannlekkasje. Når vi først hadde flyttet littegrann opp ble vi værende, det var jo her oppe vi ville være. Her er det stabil temperatur, et hyggelig miljø med mange andre mennesker vi kan treffe på i gangene og i spiserommet og så er det en kaffemaskin her. Det ble nok flere cappuccinoer her enn vi hadde godt av i starten, men nå har vi roet litt ned på luksusen.

Med permanent flytting så får vi også tilgang på serveren vår igjen og alt annet som har vært tungvint tilgjengelig de siste månedene.

Så nå koser jeg meg med planlegging av hvordan vi skal innrede kontorene, slik at det både blir hyggelig, lekkert og funksjonelt - til en overkommelig kostnad. I Drangedalsposten har vi alltid vært nøkterne, på grensen til det overdrevne. Denne nøkternheten har hatt en bonus ut over det økonomiske - og det er et miljøvennlig forbruk. Kopipapir brukes på begge sider. De fleste møblene har vi fått eller kjøpt brukt. Slik vil det fortsatt være. Vi tar med oss det vi trenger inn i mindre lokaler og så kjøper vi brukt de kontormøblene vi trenger i tillegg. Det vi reiser fra blir solgt eller gitt bort.

Sånn fortsetter Drangedalsposten er 23 år lang reise i sirkulærøkonomien. Vi har jo holdt på slik bestandig. Vi slutter ikke nå.

Men noe blir kastet, rett og slett fordi det er for lærvete og ødelagt. Det er en del av syklusen det også.

Anita