Fiskeentusiasten og naturelskeren Tore Kåre (72) er klar for ny fiskesesong

Tore Kåre Eriksen bor i Kjosen og fikk interesse for friluftsliv og fiske allerede som 10-åring. Da var han sammen med sin bror Martin på fisketurer for det meste i Tveit-skogene. Denne interessen har ifølge Tore Kåre bare økt år for år.

Mange av oss er ikke så veldig glade i den mørke årstid med snø og kulde. Men da er det som det heter i strofene i sangen Mellom bakkar og berg, ”men når vårsol i bakkane blenkjer fær han hug til si heimlege strand”. En av dem som ser fram til vår og sommer er fiskeentusiasten og naturelskeren Tore Kåre Eriksen (72) i Kjosen. Han har Åse - Vøllestadmarka og Gautefallheia, som sitt eldorado. Og en og annen gang er han også på laksefiske i Ænes, og rekorden hans er en laks på 12 kilo.

– Jeg har blitt mer og mer glad i naturen og forstår også bedre at naturen er selve livsgrunnlaget vårt. Derfor er jeg også mektig irritert over forslaget om å bygge noen monstermaster av vindmøller i bygda vår. Det må ikke skje, sier Tor Kåre.

Arbeidsliv i skogen

Som så mange andre startet også Tore Kåre sitt arbeidsliv i skogen som 15-åring.

– Jeg husker godt den første motorsaga jeg kjøpte på avbetaling. Det jeg husker best fra denne tiden var at saga var blytung og umulig å kviste med, men langt bedre sager kom etter hvert, minnes han.

– Jeg var også med på såkalt linjebygging for Kjellemo i Lunde. Vi fartet over hele Sør-Norge med forskjellige oppgaver for Statskraft og jeg jobbet også en tid på Rafnes som forskalingssnekker, pluss at jeg hadde noen andre småjobber.

Fikk tre over seg

– Da jeg var tilbake i skogen fikk jeg en dag felt et tre over meg. Dette gav meg skader som var større enn jeg tenkte i første omgang, men ryggen slo seg helt vrang og jeg havnet på Rikshospitalet. Det viste seg at jeg hadde skader som ikke var ”reparerbare” og jeg fikk uføretrygd, forteller Tore Kåre.

– På denne bakgrunn var jeg heldigvis i stand til å utføre min største glede, fiskingen. Jeg var med i jeger og fiskeforeningen, men meldte meg ut av forskjellige årsaker.

– På 50-tallet var svært mange store og fine vann ødelagt av sur nedbør. Der det i tidligere tider var flott fisk, som på Gautefallheia og i Åse-Vøllestadmarka, herjet fiskedøden

Imponerende av grunneierne

– Heldigvis ble det satt inn kraftige mottiltak mot forsuringen der helikopter og mange frivillige ble satt inn i kalking av vanna.

Etter hvert måtte det settes ut enorme mengder fiskeyngel og her er Tore Kåre er imponert over grunneiernes fantastiske innsats med den jobben.

Etter hvert kom fisken tilbake i vann etter vann og nedbøren også ble mindre sur, og kalkingen av vanna bidro sterkt til en endring, en ny tid med nytt livsgrunnlag for fisken var på plass.

– Det kom etter hvert fiskekort for å fiske, noe som alle burde betale med glede, med tanke på den enorme jobben som bli utført og da nettopp av grunneierne, er Tore Kåres klare mening.

Bedre og bedre

Han forteller at kvaliteten på fisken på heia er blitt bedre og bedre.

– Den var småfallen en god tid, men nå kan du få noe store rugger i heldige øyeblikk.

Det er også slik at det i de tre siste somrene har periodevis har vært tørke og i små elver og bekker der yngelen holder til, har det skjedd at den er dødd ut på grunn av vannmangelen.

– Dette betyr at det blir mindre kamp om maten når så mye yngel ikke kommer tilbake og spiser av matfatet. Dette tror jeg har ført til at fisken nå er både av størrelse og kvalitet, er tilbake til tidligere tiders fiskeeldorado på Åse-Vøllestad og på Gautefallheia, sier Tore Kåre.

Fra vann til vann

– Det blir store avstander på heia og det kan bli mye gåing?

– Ja, jeg har skrittmåler og så at jeg i fjor gikk i alt 222 kilometer på mine fisketurer på heia.

– Hvordan går det med ryggen etter slike strabaser?

– Det kjenner jeg godt, men vet at bevegelse er viktig. Så har vi rosinen i pølsa som er naturopplevelsene som du får med deg på hver eneste tur.

Intens glede

– Eller hva sier du til å oppleve å sitte på en stein for å puste ut litt, og så plutselig ser en kongeørn seilende over deg. Eller når Storlomen svømmer fram på vannet, på fisketur den også. Herlige naturopplevelser, og naturen har jeg blitt mer og mer glad i etter som årene har gått, sier 72-åringen.

– Jeg må si at når jeg pakker fiskesakene i bilen og gjør klar for vårens første fisketur til Gautefalltraktene, føler jeg en intens glede. En glede som er helt uforklarlig, men den er der, konstaterer Tore Kåre, mens han myser mot vårsola som sakte men sikkert får fram den ene bare flekken etter den andre i solhellinga. En herlig tid er i vente.