- Vi får ikke naturen igjen før vi har hatt ei ny istid

Vindkraftmotstand i Tokestua:

Det var nok en overvekt av vindkraftmotstandere i salen da Motvind Norge inviterte til folkemøte i Tokestua tirsdag kveld. Informasjonsmøtet var et av de største politiske møtene i Drangedal på lenge.

Rundt 150 tilhørere samlet seg i Tokestua tirsdag kveld for å høre rådgiver i Motvind Norge, Sveinulf Vågene, holde et halvtimes langt informasjonsforedrag om vindkraftutbygging, sett fra Motvind Norges synspunkt. Imidlertid hadde han mange gode poenger, stilte mange relevante spørsmål og hevdet en del harde påstander.

Mange problemstillinger

Vågene har i 11 år jobbet med vindkraftspørsmål, etter 30 år i oljeindustrien som både geolog og geofysiker. Det var all grunn til å gi honnør til Vågene for hans tydelige og gode pedagogiske formidlingsevne, selv om noen kritiserte han for å generalisere ut fra forutinntatte holdninger, slik grunneier Knut Kolloen sa.

Vågene gikk igjennom mange perspektiver i den sammensatte problematikken rundt energiutbygging, og vindkraftutbygging spesielt. Han var blant annet innom spørsmål omkring strømprisutvikling, kraftbehov og pengeflyt, og minnet forsamling på Norges forpliktelser i naturavtalen på COP 15 i Montreal før jul, der det ble tydeliggjort at verden er både i en naturkrise og klimakrise, og også Norge må restaurere, verne og beskytte langt mer natur.

Kritisk blikk

– Arealbruk er den største trussel mot naturen, sa Vågene, og viste til at vindkraftområdene i Norge allerede har beslaglagt like mye areal på få år som det fritidsboligene har brukt mer enn 100 år på å beslaglegge.

Vågene snakket om økosorg, som følge av at natur- og friluftsområder ble borte eller forringet. Han var også kritisk til vindkraftutbyggernes hemmelighold av prosesser, samt manglende åpenhet omkring utredninger, også fra Statnett.

– Men det er typisk. 47 prosent av vindkraftverkene vet vi ikke hvem som eier, fortsatte Vågene, og nevnte massive skatteunndragelser gjennom skatteparadis som resultat av utbygginger. Han var også kritisk til at ikke pressen i større grad stilte kritiske spørsmål rundt vindkraftutbygginger.

– Falsk fortelling

– Kommer det først et fotfeste ett sted, vil utbyggere ta alle de urørte områdene omkring. Vi er blitt fanget i en falsk fortelling om at strømprisene vil gå ned med mer produksjon av mer kraft. Ja, kanskje et halvt øre, kanskje ett eller to, men prisen på kraft blir satt i utlandet og ikke her hjemme, sa Vågene.

– Dette er en bransje som blir drevet av penger og pengebegjær, mens plagene veltes over på befolkningen. Er det slik en bærekraftig energiutbygging skal skje, spurte Sveinulf Vågene.

Energiselskapets strategi

Kommunedirektør Hans Bakke var ikke møtt fram til noen diskusjon rundt vindkraft, men kun for å opplyse om bakgrunnen for politikernes vedtak og status for Drangedal kommune.

– Bakgrunnen er at Drangedals energiselskap ønsker en strategiplan og ville høre hva dens eiers styringssignal skulle være. Derfor vedtok politikerne i januar at det først skal utarbeides en mulighetsstudie for utbygging av fornybar energi, og denne skal belyse konsekvenser for miljø og kommuneøkonomi, fortalte Bakke.

– Det er satt av 500 000 kroner til innhenting av kunnskap, og det er konsulentselskapet Rambøll som har fått kontrakten på dette. Fristen for innlevering av studien er satt til 20. mai, og saken vil deretter bli orientert om i kommunestyret i juni, opplyste Bakke, men la til politikernes siste punkt i vedtaket:

– Drangedal kommune vil ikke ta konkrete forslag om storskala fornybar energiproduksjon, i form av solkraft og vindkraft, til behandling før strategien er vedtatt, samt revidert energilov og plan- og bygningslov er satt i kraft.

Hans Bakke minnet om FNs ferske klimarapport der den beskriver en alvorlig utfordring for kloden:

- Det vi gjør de neste 7 åra vil ha påvirkning for de neste 1000 år.

Takket for møtet

Den siste halvdelen av det to timer lange møtet var satt av til spørsmål og svar, og dem ble det mange av.

Leder av Drangedal næringsforening, Bernt Dahle, takket initiativtakerne til møtet, og var imponert over hvor mange som kom.

Bent Andresen spurte om vi vet noe om kommuneøkonomien der vindkraft blir bygd, og betaler vindkraftselskapene så mye som de lover?

Sveinulf Vågene viste til en studie i Tyskland der den konkluderte med at det ikke var noen endring i verdiskapningen, fordi det påvirket reiseliv, bolyst og flere andre parametre negativt. - De positive virkningene blir slått i hjel av de negative, sa Vågene.

Dette var ikke kommunedirektør Bakke enig i, og sa at de kommunene med god økonomi er de som har god energiproduksjon.

– Eiendomsskatten reduseres med årene ettersom anlegget blir eldre, og de som eier vil bare få ned kostnadene og verdiene snarest mulig, for å maksimere fortjenestene, la Vågene til.

– Takk for budskapet

Nils Kåre Midtbø, skogforvalter av Singusdal skog, og som dermed er berørt av prosjektene i Kjosen som både Norsk Vind og Fred. Olsen Renewables er interessert i, hadde lite til overs for vindkraftutbyggingsplanene på Nåsnibben, Lauvheia og Luberg.

– Jeg sier til politikerne, innbyggere og grunneiere i Drangedal: se til Rendalen. Der sier ordføreren: - Å si ja til vindkraft i fjella våre hadde vært å rive hjertet ut av oss, siterte Midtbø.

– Vi kan ikke redde klimaet ved å ødelegge naturen. Vindkraftutbygging er ikke noen park, dette er industrialisering. Det er et arealtyveri av dimensjoner. En slik industriell satsing vil ødelegge for andre muligheter på våre eiendommer. Naturarealene våre har høy verdi, og naturverdiene våre vil åpenbart stige, sa Midtbø blant annet, og roste spesielt de yngre som har stått fram og forsvart naturen og alt som lever der.

– Dere begeistrer meg og gir håp for framtida, sa Midtbø.

– En stor takk for det budskapet Motvind Norge hadde med seg til Drangedal i dag. Mennesker har levd i Drangedal i årtusen. Det har vært liv laga uten å rasere arealene våre. En slik utbygging vil rasere arealene, og vi får ikke naturen igjen før vi har hatt ei ny istid, sa Nils Kåre Midtbø og høstet spontan applaus og hurra-rop for sitt engasjerte innlegg.

– Slagside

I salen var det fem-seks grunneiere som synliggjorde at de var blitt kontaktet av vindkraftutbyggere, og det var et par stykker som uttrykte skuffelse over hvordan faktaene fra Motvind Norge var blitt presentert på.

– Det er vanskelig å ha tillit til en slik slagside i presentasjonen. Jeg er glad for at kommunedirektøren har mer balanserte synspunkter, sa Knut Kolloen, som er grunneier til deler av Nåsnibben, og fikk applaus.

Til slutt fikk frøyaværingen Linda Lind ordet, og la ikke skjul på sin vindkraftmotstand. Hun advarte drangedølene mot splittelse i lokalsamfunnet, forurensing og natursorg, slik hun hadde opplevd det på hjemstedet Frøya.

– Frøyasamfunnet har fått to nye arbeidsplasser etter vindkraftutbyggingen; den ene er vaktmester og den andre plukker opp døde fugler som har gått i vindturbinene, sa Lind.