FORELØPIG: Landskapsarkitekt hos Asplan Viak orienterte for 15 frammøtte på Drangedal næringsforenings frokostmøte om kommunedelplanen for Prestestranda.

Plan for å være attraktiv

Drangedal har som hovedmål å være attraktiv for folk å bo, for de besøkende og for bedrifter. Nå jobber administrasjonen med å utvikle en ny kommunedelplan for Prestestranda for å få til flere gode grep som kan oppfylle målsettingen.

Torsdag arrangerte Drangedal næringsforening i samarbeid med Drangedal kommune et frokostmøte på Kåsmyra, der representanter fra kommunen presentere det foreløpige utkast til kommunedelplan for Prestestranda. Arbeidet har pågått noen år allerede, litt i rykk og napp, men nå er arbeidet i gang igjen. Kommunens representanter håper at planen kommer til politisk avgjørelse innen året er omme.

Trenger innspill

- Vi er fremdeles i prosess, og ønsker fortsatt innspill fra folk i Drangedal. Det er nå det skjer, poengterte landskapsarkitekt Bjørg Wethal fra Asplan Viak, som er med og utvikler planforslaget, sammen med Arne Ettestad og Mona Straume, og vil gjerne få innspill.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

- Hensikten med planarbeidet er å legge til rette for utvikling av et attraktivt handelssentrum, et variert boligtilbud, et sammenhengende turvegnett og friområder, besøk/turisme og næringsutvikling, fortsatte Wethal.

SENTRUM: - Innenfor sentrumssonen legges opp til høg arealutnytting og blandet arealbruk med boligbebyggelse, forretninger, tjenesteyting, kontor, hotell/overnatting, bevertning, trafikkareal og grøntareal. Innenfor sentrumssonen er det ingen begrensning på omfanget av etableringer og utviding av handelsvirksomhet, fortalte Bjørg Wethal, hvor blå strek viser sentrumssonen, mens rød strek viser kommunesenteret.

Mangfold og grunnforhold

Landskapsarkitekt Wethal gikk igjennom planen og nevnte på en del utfordringer som hadde oppstått nylig, mens andre som var der fra før. Blant annet har Statsforvalteren nylig bedt om at det blir gjort en registrering av biologisk mangfold, noe som må vente til barmarksesongen. Et annet utfordrende punkt har vært grunnforholdene for ny adkomstvei til Kvennhusdalen, der Holte gård og de forskjellige bedriftene der har vokst til å bli en bedrift med industriell produksjon. Bedriftseier Halvor Olsen sa seg ikke enig i denne definisjonen, fordi han mente det var landbruksproduksjon, men kommunen så det annerledes.

Se andre muligheter

Siden aktiviteten i Kvennhusdalen kan påvirke bomiljøene på sikt, har den nye kommunedelplanen valgt å ta ut en tidligere tiltenkt forlengelse av et boligområde på vestsiden av Mjelkåsen, fordi nye boliger her ville kunne se rett ned på produksjonsbedriftene til Holte gård og føre til nye konflikter. I stedet har man sett på fortetting i allerede eksisterende boligområder, og Wethal nevnte også nytenkning med rundt 40 nye boenheter ved Toke brygge, muligheter for boliger på Doktormyra og i sentrumskjernen.

SMEDVEIEN: Konseptet for boliger og landskap ved Toke brygge er et godt eksempel på nytekning innenfor boligutvikling. Prosjektet legger til rette for utvikling av 40 boenheter, med størrelse fra 60 m2 til 90-100 m2.

- I Drangedal er det et stort underskudd på leiligheter. Det er registrert 1800 eneboliger og kun 31 leiligheter. 22,7 % av befolkningen bor på landbrukseiendom (2021-tall). Det er behov for flere fleksible boliger i sentrum. Det er også et sentralt punkt for å skape mer liv i sentrum og for å støtte opp under handel i sentrum, sa Wethal videre.

Behovet for mindre boliger understøttes av at det stadig blir flere aleneboende, par uten barn og én forelder med barn. Drangedal har i tillegg en befolkningssammensetning med forholdsvis mange eldre og få unge kvinner.

Sentrumsutvikling

- I dag er sentrum preget av store, utflytende asfaltflater, men hovedstrukturene er de samme som tidligere. Dette er kvaliteter som må vektlegges i den videre utvikling. Det bør i større grad legges til rette for stedstilpassa handel og møteplasser for lokalbefolkningen. Øvre del av Strandgata har et særpreg som bør forsterkes og videreutvikles. Potensialet er til stede for en vitalisering av området og å gjenskape noe av den gamle idyllen. For å skape mer liv i sentrum er det behov for at flere har sitt bo og virke i sentrum. Det er behov for flere fleksible boliger i sentrum. Dette er også et sentralt punkt for å skape mer liv i sentrum og for å støtte opp under handel i sentrum.

FRA KOMMUNEN: Mona Straume (t.v.) og Arne Ettestad har jobbet med kommunedelplanen for Prestestranda i en del år, sammen med landskapsarkitekt Bjørg Wethal (t.h.) fra Asplan Viak.

Mulighetsstudie

- Det må legges vekt på gode bomiljøer «liv mellom husene» og legge til rette for gode forbindelser, både fysisk og visuelt i forhold til kontakten mellom øvre del av Strandgata og den flotte vannfronten. Det må likeledes legges til rette for gode forbindelser mellom øvre del av Strandgata, Tokestua kultursal og kino og ny ungdomsskole, men også ny sentrumsbebyggelse langs fylkesvei 38 og offentlig og privat tjenesteyting ved Lauvåsen og idretts- og rekreasjonsareal ved Motjenn og bygdetunet. Det er korte avstander mellom de ulike funksjonene, men forbindelseslinjene er ikke like tydelige. Det anbefales at det gjennomføres en mulighetsstudie for utvikling av sentrumssonen.

Åpent folkemøte

På spørsmål om når planen kan bli vedtatt, så svarte Mona Straume at hun prøver å få lagt den ut på høring i våres og håper å få den vedtatt før jul.

Artikkelen fortsetter under annonsen.

I ettertid har Bjørg Wethal opplyst overfor Drangedalsposten at det kommer til å bli arrangert åpne informasjonsmøter om planen, hvor det vil bli muligheter til å komme med innspill.