Gamle ferdselsveier på historisk kart

For den som er glad i å reise på kart, får denne våren en skikkelig go’bit fra Drangedal historielag. I disse dager legges nemlig det gamle amtskartet fra 1857 ut for salg, og på baksiden er et moderne kart over Drangedal med en rekke av de viktigste gamle ferdselsveiene inntegnet.

Gjennom mange år drev Drangedal historielag med innhenting av opplysninger om gamle ferdselsveger i bygda. Et tidkrevende arbeid som noen ildsjeler tok på seg og til slutt endte opp i boka «Gamle ferdselsveier i Drangedal» som historielaget gav ut i 2020.

– Sist uke kom kartet, noe som har vært etterspurt av mange, forteller leder i historielaget, Øystein Røsvik.

Se de store linjer

– Mange ønsket å få en sammenheng, ikke bare bruddstykker av enkeltveier. I bokversjonen er det kun plass til mindre kartutsnitt, men nå kommer kartet i størrelse A1, eller 70 x 100 centimeter. Det gir en helt annen mulighet til å se de store linjene, sier Røsvik, som tok initiativet til å få gått opp mange av de gamle ferdselsveiene. Gruppa som har jobbet med å gjenfinne veiene har vært Karl Espeland, Håvard Hagen, Halvor Nordbø og Øystein Røsvik selv.

Riktig i terrenget

– Før gikk mesteparten av ferdselen langs med vassdragene; på vanna om sommeren, og på isen om vinteren. Men der hvor det ikke var vassdrag å dra nytte av, måtte ferdselen gå i terrenget. Det som slår en er jo hvor veldig riktig de er lagt, slik at det blir mest lettgått. Noe annet vi fikk erfare var at det er stor forskjell på terrenget i øvre del av bygda og ytre del når en gikk opp veiene. I Tørdal var det gjerne bratt og krevende, mens i Kroken og Jysereid mot Bjønnustad var mer lettført.

Overraskende var det også å se hvor synlig enkelte av hulveiene er etter århundrer med ferdsel som har slitt seg ned i terrenget. Andre steder var det bygd opp fine steinsettinger. Dessverre er en del ferdselsårer ødelagt av moderne skauhogst i nyere tid, men også moderne veibygging har fulgt mange at de gamle vegfara, forteller Røsvik.

Presten først

– Gangveiene, men også rideveiene, var selvsagt lagt innom der folk bodde. En del ferdselsveier var egnet for tremeisleder, men ikke som kjerrevei. De første ordentlige veiene for hest og kjerre kom først langt seinere, på andre halvdel av 1800-tallet ut oppover mot hundreårsskiftet. Første kjerreveien i bygda kom mellom Prestestranda og Tørnes i 1780, står det i Drangedalssoga.

– For den som ikke hadde båt selv, var det å leie, og som det er beskrevet var det ofte presten som stod for utleie, helst når turen gikk ut Toke og mot Kil, forteller Røsvik.

Fordype seg

– Det er fantastisk mange opplysninger en kan lese ut av de to karta. Ikke minst amtskartet fra 1857 viser et Drangedal med de gamle gang- og rideveiene mellom gårder og bygder. Nå er kartet lagt ut for salg i en rekke butikker rundt om i kommunen. Det er kun trykt 450 stykker, så det er et begrenset antall. Amtskartet viser området fra Nisser i vest til Porsgrunn og Kragerø i øst, og Flåbygd i nord.