Ukrainske familier gjenforent i Drangedal

Siden begynnelsen av krigen har mange familier forlatt Ukraina. Familien til Vasilij og Alexander var intet unntak. Vasilij kone og barnas dro umiddelbart til Frankrike, og Alexanders kone dro sammen met barnet til Polen. Menn ønsket å bli byene sine fordi det var arbeid. Så snart det ikke var noe arbeid, dro de. Endepunkt var Norge.

Etter å ha blitt vant til det, tok mennene med seg familiene sine til Norge.

– Mitt navn er Vasilij Kovalchuk. Jeg er 43 år.

– Jeg bor sammen med familien, kone, datter og sønn. Datteren min er 12 år og sønnen min er 18 år.

Måtte forlate Frankrike

- Jeg kom til Drangedal i oktober og familien min i januar. Familien min bodde i Frankrike fra begynnelsen av krigen til januar. Vi forlot Frankrike fordi det ikke var noe sted å bo.

– I Frankrike gikk datteren min på skole, hun kan fransk veldig godt, og sønnen studerer på nettet.

– Kona mi holdt fotoseanser til glede for venner og franskmenn.

Livet til Kovalchuk-familien før krigen

– Vi kom fra Chernihiv.

– På fritiden i Ukraina likte jeg å fiske, jakte, tilbringe tid med venner. I Ukraina gikk jeg på jakt hver helg fra oktober til februar. Vi hadde lisens til å skyte rovdyr.

– Jeg har høyre utdanning, jeg var økonomisjef.

– Kona mi har også høyere utdanning, regnskap og revisjon. Hun tok også fotokurs, nå er hun profesjonell fotograf. Hun skal gå på integreringsprogrammet, akkurat som sønnen vår.

– I tillegg til språkkurs, vil sønnen vår fortsette å studere online ved Sekorsky Kiev Universitet. Han studere til å bli oversetter (engelsk, tysk). Han er også engasjert i e-sport. Var i topp 300 CS OG Professionals.

– Datteren vår begynte å gå på en norsk skole, det er vanskelig for henne grunn av språket. I Ukraina hun har drevet med luftgymnastikk siden hun var 5 år gammel.

Livet i Drangedal

– Drangedal tok veldig godt imot oss. Jeg likte systemet for mottak av ukrainere. Jeg liker menneskene i Drangedal. Alt er gjort i tide.

– Vi føler ro i Norge, men tankene om krigen i Ukraina forlater oss ikke.

Jeg vil ha mer fritid, jeg vil gjerne reise mer.

- Hvis det ikke var for skolen, ville det ikke vært noen sosialisering. Jeg har bare fått venner blant ukrainere, ikke blant nordmenn. Jeg ønsker å finne likesinnede for jakt og fiske.

Ukrainsk doktorgradskandidat i historie

– Jeg heter Alexander Kirichenko. Jeg er 55 år.

– Jeg bor i Drangedal, Prestestranda. Jeg bor sammen med kona mi, hun kom i begynnelsen av februar. Jeg ankom Drangedal 20. september.

– Kona liker Drangedal, hun blir også værende for å gå på integreringsprogrammet.

– Jeg elsker å gå på kino, jeg elsker utelivet (nattklubber, underholdning) og å reise i Norge. Jeg har vært i byer som Oslo, Drammen, Lillehammer, Sandefjord, Tønsberg, Halden.

– Jeg har høyere utdannelse, jeg er doktorgradskandidat i historie.

– Norsk er ikke forskjellig fra andre europeiske språk, så det er ingen vanskeligheter med å lære det.

– I tillegg til introprogrammet har jeg praksis ved avdelingen ved Universitet i Sørøst-Norge i Bø. Jeg studerer grunnlaget for norsk historievitenskap.

– Jeg elsker Drangedal, her er det gode forhold for opphold og rekreasjon og en utmerket økologi. Veldig snille og tolerante mennesker.

– Jeg har fått venner blant landsmenn, lokale innbyggere og arbeidskolleger.